Terningkapitél

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Terningkapitél er en kapitéltype med tilnærmet terningform, kjent fra tidlig romansk bygningskunst. På en arkitektonisk velformet måte formidler terningkapitél overgangen fra den runde søyle til de massive murmasser. De fire trapesformede sider er ofte dekorert med figurrelieffer eller ornamenter. Terningkapitél forekommer første gang omkring år 1000 og er mest vanlig i Tyskland, der det også holder seg lengst, inntil det avløses av gotikkens mer differensierte og skulpterte kapitélformer.

I Norge er de rikt dekorerte terningkapitéler av tre i Urnes stavkirke de mest karakteristiske.