Tessera

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kristus fra Hagia Sophia Istanbul har tesseraer av forskjellig materiale, gull i glorien, glass i klærne og steinsorter for å modelere ansiktet. Tesseraene er også satt i et «bue»-mønster som ble brukt i Konstantinopel.
Foto: Nina Aldin Thune
Hagios Demetrios i Thessaloniki har tessere i forskjellig materiale. Tesseraene er også satt inn på en annen måte enn i Hagia Sophia Istanbul.

Tessera (plural: tesserae, diminutive tessella) er et lite vanligvis terningformet stykke av glass, marmor eller andre steinsorter som er brukt i mosaikker. Tessera er også kjent som' abaciscus, abaculus, eller på persisk کاشي معرق. Mosaikker bestående av tesseraer ble mye brukt i tidlig kristen og bysantinsk kunst.

Historie

I antikken brukte en ofte naturlig farget småstein, men fra det 3. århundre før Kristus ble det laget tesseraer for formålet. Først brukte en marmor, sandstein og lignende, senere ble de laget av farget gass eller klart glass med en metallfolie på baksiden. I bysantinsk kunst brukte en gjerne tesseraer med bladgull der gullet lå mellom to glassflater som gav en rikere lyseffekt. Tesseraene ble satt inn i veggen i forskjellige vinkler for å oppfange lyset på bestemte måter.

Teknikk

Teknikken ved å lage mosaikker ble utviklet fra gulvmosaikker, men forbedret. Det ble vanligvis brukt tre lag med mørtel der det ytterste var det fineste. Tesseraene ble satt inn i det ytterste laget som også inneholdt knust marmor som gav den en lys hvithet. Laget hardnet fort, så det ble bare spredt over et område som kunne bli dekket med tesseraer på et dagsverk. Før tesseraene ble satt inn ble bildet tegnet opp og hovedfargene ble påført med en lette penselstrøk. De delene som skulle ha tesseraer med gull ble farget gule eller klart røde Tesseraene var for det meste farget glass i alle farger. Store glassflak ble båret fra verkstedet til arbeidsplassen der de ble kuttet i små regulære firkanter omtrent 1 cm store. Disse ble brukt i største delen av komposisjonen, men finere detaljer som hoder eller folder i klesdrakten krevde irregulær biter av varierende størrelse, så en hadde flak en kunne benytte til dette og kutte etter behov. Gulltesseraer ble kuttet fra lignende flak laget av gjennomsiktig glass dekket av bladgull dekket av et lag glass som beskyttet gullet.

En firkant på en meter kunne ha omtrent 10 000 tesseraer alle satt opp med hånd. Det kunne være flere kunstnere som arbeidet ved siden av hverandre samtidig.

Litteratur

  • Nordhagen, Per Jonas: «The Christian world» i Bertelli, Carlo (red) The art of Mosaic Milano 1988 ISBN 0-304-31836-1
  • Nordhagen, Per Jonas; Early Christian and Bysantine Mosaics 300-1450 A.D. Kunsthistorisk institutt Universitetet i Bergen 1989

Eksterne lenker