Thomas av Aquinas

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Thomas av Aquinas
St-thomas-aquinas.jpg
Munk og teolog
Dåpsnavn:  Thomas
Født:  1225] Aquino, Italia
Død: 7. mars 1274 Fossanuova, Terracin], Italia
Saligkåret:  -
Helligkåret:  18. juli 1323
Anerkjent:  Den katolske kirke
Festdag:  28. januar [translasjonsfest)
Se også:  Ekstern biografi
Vernehelgen:  Katolske universi­teter, høyskoler og skoler; dominikanerne; studenter og viten­skaps­menn; mot storm og lyn; for kyskhet
I kunsten:  Korpulent munk med bok, ofte med en stjerne eller due, også med bok og fjær, kalk, monstrans eller okse


St. Thomas Aquinas (født 1225, død 7. mars 1274) var en katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen. Den katolske kirke anser ham som sin største teolog.

Biografi

De tidlige år

Thomas Aquinas' historie forteller mye om verdenen i den sene middelalderen. Han ble født inn i en høytstående familie i det sydlige Italia. Gjennom sin mor, grevinne Theadora av Theate, hadde han slektsbånd like til Hohenstaufen-dynastiets tysk-romerske keisere. Og han kom trolig til verden i sin far grev Landulfs slott Roccasecca i kongedømmet Napoli tidlig i år 1225. Landulfs bror, Sinibald, var abbed i det benediktinske klosteretMonte Cassino, og familien ønsket at Thomas skulle følge i sin onkels fotspor. Dette ville ha vært en normal karriere for en yngre sønn av adelig byrd.

Som femåring ble han sendt til klosteret for å påbegynne sin utdannelse, men etter å ha studert ved universitetet i Napoli gikk Thomas inn i dominikanerordenen. Den representerte, sammen med fransiskanerne, et brudd med det veletablerte geistlige systemet i den tidlige middelalderen. Denne endringen i planene ble ikke vel mottatt av Thomas' familie; på vei til Roma ble han grepet av sine brødre og ført til sine foreldre i slottet San Giovanni. Her holdt de ham som fange i ett eller to år, i et forsøk på å få ham til å endre sin overbevisning. Ifølge hans tidlige biografer førte de sogar en prostituert til ham for å friste ham, men han drev henne bort.

Til slutt ga familien opp, og dominikanerne sendte Thomas til Köln for å studere hos Albertus Magnus. Han ankom trolig Köln sent i år 1244. Han reiste med Albertus til universitetet i Paris i 1245, og ble der med sin læremester i tre år før han fulgte med ham tilbake til Köln i 1248. I flere år forble han så hos den berømte skolastiske filosofen, trolig i en rolle som lærer. Dette lange forholdet mellom Thomas og Albertus var den viktigste påvirkningen i Thomas' utvikling; den ga ham en rik utdannelse og vant ham over til den aristotelske metode.

Karriere

I 1252 reiste Aquinas til Paris for å fullføre sin utdannelse. De etablerte professorer på universitetet var fiendtlig innstillet til de nye tiggerordnene, hvilket dominikanerordenen var en del av, og han møtte motstand i sine studier. Til slutt fikk han sin grad ved universitetet, og begynte som lærer i Paris i 1257. Han fungerte i denne rollen i flere år, og skrev samtidig noen av sine verk, og påbegynte flere andre. I 1259 deltok han i et viktig ordensmøte i Valenciennes. På pave Urban IVs befaling flyttet han til Roma, tidligst sent på året i 1261. I perioden 1269-1271 var han igjen aktiv i Paris. I 1272 ble det bestemt av ordenen at han skulle skape et nytt studium generale på et sted han selv valgte, og han valgte Napoli.

Samtidige kilder beskriver Thomas som en storbygget mann, korpulent og svartmusket, med et stort hode og påbegynnende måne. I hans fremferd syntes det at han kom fra en fin familie; han blir beskrevet som forfinet, hyggelig og lett å like. I diskusjoner beholdt han selvkontrollen og nedkjempet sine motstandere med sin personlighet og gode utdannelse. Thomas hadde en enkel smak. Folk som kom i kontakt med ham ble imponert av Thomas' evne til å huske. Når han satt i dype tanker kunne han imidlertid totalt glemme sine omgivelser. Tankene han formulerte i disse konsentrerte periodene, kunne han beskrive for andre på en systematisk, klar og enkel måte.

Død og helgenstatus

Tidlig i 1274 beordret paven Thomas å delta på det andre møtet i Lyon, og den da sykelige Thomas påbegynte reisen. På veien stoppet han over i et slott eiet av en niese, og der ble han alvorlig syk. Han ønsket å ende sine dager i et kloster, men var ikke i stand til å nå et av hans ordens klostre. Derfor ble han ført til en annen ordens kloster, Fossanova, en mil fra Sonnino, og her døde han den 7. mars det samme året.

Aquinas etterlot seg et sterkt inntrykk på alle som kjente ham. Han ble satt i samme kategori som helgnene Paulus og Augustin, og fikk tittelen doctor angelicus. I 1319 påbegynte den romersk katolske kirke de tidlige undersøkelsene som er nødvendige for en kanonisering; og den 18. juli, 1323 ble Thomas Aquinas erklært en helgen av pave Johannes XXII i Avignon. På konsilet i Trent ble kun to bøker plassert på alteret: Bibelen og St. Thomas Aquinas' Summa Theologica.

Aquinas' filosofi

Aquinas jobbet med å lage et filosofisk system som samordnet den kristne doktrinen med elementer fra Aristoteles' filosofi. Generelt utvidet han den nyplatonske filosofien som, etter Augustin, hadde blitt veldig viktig for filosofer i middelalderen. Til dette brukte han innsikter trukket fra Aristoteles. Det er diskutabelt i hvilken grad denne utvidelsen også er et skritt vekk fra nyplatonismen.

I sine skrifter tar ikke Aquinas leseren med i en søken etter sannhet, men skriver med en belærende, autoritær tone om hva som er sannheten. Han beklaget selv sine verks mangler i forhold til den åpenbaring han mente å ha hatt.

Thomas Aquinas' skrifter kan klassifiseres som:

(1) exegetikalske (forklarende), homiletikalske (prekener) og liturgiske;
(2) dogmatiske, apologetiske og etiske, og
(3) filosofiske.

Kategori (1) inkluderer: Kommentarer til [Job (1261-1265), Salmer i - li, og Jesaja; Catena aurea (1475)- en løpende kommentar til de fire evangeliene, bygd på flere sitater fra kirkefedrene; Kommentarer til Salomos høysang og Jeremia; reportata, til Johannes evangelium, til Matteus evangelium, og til Paulus' brev, inklusiv, ifølge en kilde, brevet til hebreerne i.-x.

Officium de corpora Christi (1264). Flere andre verker tilskrevet ham.

Kategori (2) inkluderer: In quator sentenarium Quaestiones disputatae Quaestiones quodlibetales duodecium; Summa catholicae fidei contra gentiles (1261-1264);

Summa theologica - St. Thomas Aquinas' magnum opus

Også: Exposito in librum beati Dionysii de divinis nominibus; Expositiones primoe et secundoe devretalis; In Boethii libros de hebdomadibus; Proeclare quoestiones super librum Boethii de trinitate.

Kategori (3) inkluderer: Tretten kommentarer til Aristoteles, og tallrike filosofiske opuscula av hvilke fjorten ansees som genuine.

Skrifter av Aquinas

  • Summa contra Gentiles
  • Summa Theologica
  • De naturlige prinsipper
  • De Ente et Essencia
  • De Veritate

Moderne kritikk av Aquinas

Noen av konklusjonene i Aquinas verk Summa Theologica kommer i konflikt med dagens etikk (jf. Johannes evangelium 7:7), hvilket leder til tvil om hvorvidt Aquinas kan ansees som en etisk autoritet. Et eksempel på en konflikt mellom Aquinas og moderne moral er masturbasjon. I dag ansees dette som en bagatell, eller til og med bra for helsen, mens St. Thomas Aquinas fordømte masturbasjon som en dødssynd (II-II 153).

På den andre siden har mange moderne etikere, både innenfor og utenfor den katolske kirken, i den senere tid hatt mye godt å si om Aquinas' dydige etikk, spesielt kan Philipa Foot og Alasdair MacIntyre nevnes, som en måte å unngå utilitarianisme eller kantiansk deontologi.

Moderne lesere kan også synes at metodene Aquinas bruker for å forene kristen og aristotelisk doktrine, virker tilgjorte. I visse tilfeller utjevner han konflikter ved å hevde at termer har to betydninger, hvor den kristne doktrinen bruker den ene betydningen og den aristoteliske den andre. I de fleste tilfeller velger Aquinas en tolkning av Aristoteles som den moderne leser vil ha vanskelig for å godta, men som er en plausibel tolkning av filosofens hensikt og fullstendig forenlig med kristen doktrine.

Litteratur

  • Pegelow, Ingalill: Helgonlegender i ord och bild, Stockholm 2006, ISBN 91-7203-7768

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Thomas av Aquinas.