Tidlig kristen kunst

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk

Tidlig kristen kunst er perioden som ligger mellom senantikken og den bysantinske og som delvis overlapper dem. Det har også vært vanlig å inkludere perioden i den bysantinske. Derfor finner en de samme monumentene både i verk om bysantinsk kunst og i monografier som bare handler om tidlig kristen kunst. Vanlig datering er ca.200 til ca 500. Det er lite som kan kalles kristen kunst før år 200, og etter år 500 dominerer den bysantinske kunsten. Innholdet i perioden er kunst med kristen ikonografi, for det meste sarkofager, katakombe-malerier og kirkemosaikker.

Begrepene senantikken, senromersk, tidlig kristen, tidlig bysantinsk og tidlig middelalder er kronologiske og overlapper tildels hverandre i tid. Innholdsmessig vil det være naturlig å bruke tidlig kristen om en gulvmosaikk i en kirke, men senantikk om en gulvmosaikk i en privat villa. Apsismosaikken i Sa Pudenziana i Roma vil kunne betegnes som tidlig kristen, men apsismosaikken i Ss Cosma e Damiano er fra 526 og da er det kanskje bedre å si tidlig middelalder? Mosaikkene i San Vitale i Ravenna er tidlig bysantinske fordi Ravenna på det tidspunkt var bysantinsk. Begrepene griper inn i hverandre og en må bruke det som passer.

Innhold

Kristendommen

I perioden 200-300 var kristendommen illegal. Den ble anerkjent av Konstantin i 315 og ble statsreligion under Theodosius i 390.

De kristne fikk stort sett være i fred inntil den store brannen i Roma i år 64 e.Kr. Ryktene sa at Keiser Nero selv hadde startet brannen for å rydde land slik at han kunne bygge seg en ny hovedstad. Det var uhørt å anklage keiseren, men man trengte syndebukker og den lille sekten av kristne ble utpekt som ansvarlig. De kristne ble statsfiender, noe som medførte omfattende forfølgelse, fengsling og tortur. Omkring år 100 bedret forholdene seg litt ved at de kristne ikke kunne arresteres uten at en rettssak hadde slått fast at de var fiender av staten. Senere, omkring år 193, i Septimus Severus regjeringstid var det mulig for kristne å gå til kirke, og dette førte til at også mennesker fra øvre samfunnslag i større grad ble omvendt. Man kunne likevel risikere forfølgelse dersom keiseren skulle ombestemme seg. På grunn av de vanskelige forholdene hadde ikke de kristne egne kirkebygg, men holdt gudstjenestene i huskirker. Ingen av disse er bevart i dag.

Den tidligkristne billedkunsten

Den gode hyrde fra Priscilla katakomben i Roma

Kristendommen, som hadde sitt opphav i den billedfiendtlige jødedommen måtte skape sitt eget billed-og symbolspråk. Etter de tidlige forsøk i rikets østlige provinser ble det stadig mer naturlig å låne fra, og bygge videre på de store antikke tradisjoner, som ble omformet i den unge kirkes ånd. Den offisielle teologien var billedfientlig, kirkefedrene var imot kunsten fordi man var redd for å tilbe gudebilder, som grekerne og romerne gjorde. Dette ble sett på som umoralsk, og kunne ikke gi frelse. Kunst som var laget av menneskehender kunne derfor ikke være hellige verk. Det finnes likevel bilder i den tidligkristne kunsten. Dette henger sammen med at man på denne tiden hadde en magisk billedoppfatning, noe som vi vanligvis tilegner mer primitive kulturer. Det er på de troendes initiativ, snarere enn kirkens, at den kristne billedkunsten oppstår.

Det er i katakombene vi finner de første bildene med kristent innhold. I den første kristne katakomben på Via Appia finner vi i gravkapellene malte enkeltscener fra bibelen. Forbildene til disse gravmaleriene var hentet fra illustrasjoner fra det gamle testamentet. Også nytestamentlige billedscener måtte ta utgangspunkt i gammeltestamentlige forbilder. Bildene er symbolske, helt og holdent til for sitt kristne innholds skyld. Det viktigste er innholdet, ikke hvordan de ser ut. Motivene var enkle og kun det viktigste var tatt med. En slik kortform av et bilde kalles et piktogram, og blir ofte brukt i senere kristen kunst.

I gravkapellene ble bilder brukt når man ba for den avdødes sjel. I følge datidens kristentro, fór ikke de døde direkte til himmelen, men ble utsatt for livets fundamentale fristelser i en mellomperiode (“inter regnum”). Familie og menighet ba for den dødes sjel i denne perioden. Man har rekonstruert bønneformularet og det er : "Herre, frels denne sjel slik du fordums frelste Noah fra syndfloden, Isak fra Abrahams sverd, Moses fra floden...". De eksemplene som bønnen nevner, er beskrevet i bildene. Bildene fungerte da som evigvarende bønner, og kunne ikke forveksles med avguds- eller kultbilder.

Skulpturell kunst

Skulptur er ikke det sterkeste feltet innen tidligkristen kunst, det finnes nesten ingen frittstående statuer. Sarkofagene var de viktigste skulpturelle verkene i denne perioden. Omkring år 140-50 gikk man over fra å kremere de døde til å begrave dem, og til det trengte man sarkofager. Sarkofager var forseggjorte likkister av stein. De var dyre og derfor ikke allemannseie, men de var heller ikke så unike som vi gjerne kan tro. Mange av dem ble masseproduserte, og den avdødes portrett ble meislet inn etterpå. De tidligkristne sarkofager kan fortelle oss mye om overgangen fra hedendom til kristendom, fordi vi finner gammelt og nytt symbolspråk side om side.

Sarkofager; motivtyper og billedspråk

  1. I begynnelsen var det lite som skilte kristne og ikke-kristne sarkofager. Forbilder fra klassisk kunst var karakteristisk for sarkofagkunsten på 100 tallet.
  2. Det er sammenheng i utviklingen av de ikke-kristne sarkofagene og de kristne. Tematisk: i midten finner man en fremstilling av den avdøde i en medaljong, evt. helfigurportrett. Til høyre og venstre for hovedfiguren (i ikke-kristne sarkofager) finner man mytologiske figurer som ofte kan settes i forbindelse med avdøde. De tidligkristne sarkofagene ligner på de ikke-kristne, men relieffene fremstiller i hovedsak temaer fra det gamle testamentet. Beskrivelser av undre og situasjoner hvor mennesker blir reddet fra døden er vanlig. Eksempler på motiver kan være "Jesus metter 5000", "Jonas i hvalfiskens buk", eller favorittmotivet som var "Jesus som den gode hyrde". På 200 tallet finner vi alminnelige motiver som den halvåpne døren. Dette symboliserte i ikke-kristen kunst døren som sto på gløtt til dødsriket. Dette var et motiv som etterhvert ble adoptert av de kristne og ble et symbol på kristi grav. Ikke-kristne figurer som victoriene blir i kristen kunst omdannet til engler.
  3. Kristne sarkofager på slutten av 2-300 tallet. Det individuelle blir fortrengt til fordel for Kristus som hovedmotiv på sarkofagene. Vi finner en tilstramming av komposisjonen og Kristus blir plassert over disiplene. Forenkling av motivene blir ført videre og man fjerner alle ubetydelige elementer. Formspråket blir redusert for å tydeliggjøre budskapet. Denne tendensen finner vi igjen i billedkunsten på samme tid.

Junius Bassus sarkofagen

Junius Bassus sarkofagen

Junius Bassus sarkofagen er fra ca. 359. Sarkofagens fremside er delt i to rader. Mellom søylene finner vi scener fra det gamle- og nye testamentet. Hovedscenen øverst i midten fremstiller Kristus som en tronende skjønnhet mellom apostlene Peter og Paulus. Kristus overleverer den lære som apostlene skal utbrede. Motivet kalles Traditio legis og blir ett av de vanligste på denne tiden. Den unge og billedskjønne Kristus er en annen enn den vi er vant til å se fra senere kunst, hvor Kristus som oftest har langt hår og skjegg. Kunstneren vil i sine skulpturer fortelle om apostlenes misjonsgjerning og det historiske innholdet i den lære de formidlet. Legg merke til de unaturlige proporsjonene og de dukkeaktige kroppene med store hoder. I den kristne kunsten er Kristus keiser og han blir fremstilt som triumfator. Denne keiserfremstillingen kan parallellføres til keiserportrettene som vi har sett tidligere. Andre motiver fra samme sarkofag, Jesus inntog i Jerusalem og Adam og Eva.

Kirker

Tidlig kristen Basilica

Konstantin I, var den første romerske keiser som anerkjente kristendommen og innførte religionsfrihet i vestromerriket (313). Dette var en verdenshistorisk begivenhet. I år 330 flyttet han den keiserlige residens til Bysants og døpte byen Konstantinopel. Denne anerkjennelsen av kristendommen førte med seg strukturendringer på nær sagt alle områder, fra det enkelte menneskets moralske og religiøse liv til de ytre uttrykk for omveltningene, slik de kom fram i billed- og byggekunst.

Da Konstantin ble enehersker i 312, inngikk han en overenskomst mellom pavestolen og statsmakten. Han ga kirken frihet til å forkynne sitt budskap sammen med visse privilegier. Ved å innføre kristendommen som statsreligion og utnevne biskopene til keiserlige embetsmenn, håpet han at det ville virke som en samlende faktor i det store Romerriket. Han var ikke selv kristen på dette tidspunktet. Keiseren satte i gang et storstilt byggearbeid for å synliggjøre kristendommen som statsreligion. Han bygget fantastiske kirker og plasserte dem på kristne kultsteder som Peter og Paulus gravsted i Roma, og Jesus fødested i Betlehem.

Man kunne ikke bygge kristne gudshus med templer som forbilder. Det kristne gudshus skulle huse menigheten og ikke kultbildet, og man måtte finne forbilder et annet sted. Oldtidens forsamlingssaler var basilikaen. De ble brukt som forbilder da man skulle bygge de første kristne kirker og var nøye tilpasset to funksjonelle krav; den gudstjenestelige og den embetsmessige. Biskopen skulle mottas med applaus, så man trengte en mottakelsesplass foran bygningen, det ble kirkens atrium. Biskopen skulle gå i prosesjon inn i kirken, derfor laget man en prosesjonsgang i midten. Menn og kvinner plasserte seg i hvert sitt sideskip. Biskopens plass var bakerst i koret. For å lokke til seg ikke-kristne ble basilikaene bygget store og praktfulle f. eks. den gamle St. Peterskirken i Roma, basilika med atrium.

Det fantes to kirkelige hovedtyper, den første er som nevn basilikaen, den andre er sentralbygget, eller sentralkirken. Dette var kirker som under sin kuppel gjerne omsluttet dåpsbrønnen, helgengraven eller kirkens relikvier. Kirker med denne formen blir ofte omtalt som Baptisterier, noe som henleder til dåpshandlingen.

Mosaikk

Santa Pudenziana
Foto: Nina Aldin Thune
Kristus som den gode hyrde, Mausoleo di Galla Placidia i Ravenna ca. 425

Veggene i de oldkristelige basilikaene var kledd med marmorplater og mosaikk. Dette er en billedskatt som gir et utrolig inntrykk. De første figurfremstillingen finnes i kirker fra slutten av 300 tallet. Bildene ble plassert på veggene etter et system. Budskapet blir fremstilt i forenklet form og har likhetstrekk med de bildene som fantes i katakombene. Mosaikkenes lysende overflate gir dem en helt spesiell karakter. Gulloverflatene som omgir figurer og rekvisitter er et symbol på det guddommelige lys. Det viser at bildene er evig aktuelle og ikke bare en beskrivelse av en historisk hendelse. Bildene ble utformet slik at de var ladet av symbolikk. En av de eldste bevarte apsis-mosaikkene er fra kirken Santa Pudenziana i Roma. Den ble utført mellom 407 og 415. Mosaikken viser Jesus som den triumferende keiser og som lærer. Han sitter på en trone mellom sine apostler. Bak dem ser vi de kvinnelige helgener S. Pudenziana og S.Prassede med kranser som de kroner Peter og Paulus med. På himmelen svever fire vesener, engelen, løven, oksen og ørnen, symboler på Jesus som verdenshersker. Symbolene ble senere evangelistsymboler.

I kirken Santa Maria Maggiore i Roma finner vi en annen type mosaikk som har en litt annen symbolbruk. Bakgrunnen for endringen var kirkemøtet i Efesus i 431 hvor man hadde diskutert bla. Marias status som Jesus mor. Mosaikkene viser en forherligelse av Jesus og den hellige mor. Billedsyklusen rundt apsis fremstiller scener som bebudelsen, Josefs tvil, frembærelsen av Jesusbarnet i tempelet, de vise menn o.l.

Mosaikkene i Ravenna representerer en ny vending. Da mosaikkmestrene kom til byen begynte en ny og spesiell stilutvikling. Man går fra virkelighetsskildring til idèskildring. Virkelighetsskildringene mettes med symbolsk innhold. Landskapsbakgrunnene erstattes i stor grad av en dyp blå farge, som gir et intens og tankemettet preg på de personene som står i forgrunnen.

Et eksempel er Kristus som den gode hyrde, under et hvelv som symboliserer stjernehimmelen i Mausoleo di Galla Placidia i Ravenna ca. 425.

Portrettkunsten

Det finnes forskjellige typer keiserportretter, Augustus som den guddommelig inspirerte keiser, Marcus Aurelius som filosofkeiser med attributter som mye hår og skjegg, og til slutt soldatkeiseren Philip Araberen med et uttrykk blandet av brutalitet og engstelse. Disse tre portrettene representerer tre hovedtyper innen keiserportrettene og var karakteristiske for hver sin periode. En ny stil som ble introdusert av Keiser Konstantin I.

Portrettet har en enorm dimensjon fordi det stammer fra en kolossalstatue av keiseren som sto i Maxentius Basilikaen på Forum Romanum. I dette portrettet viker realismen til fordel for symbolikken.

Augustus fremstilles som et menneske av kjøtt og blod i motsetning til Konstantin. Mye av det menneskelige er borte i Konstantins portrett, og ansiktet er stivt som en maske. Mennesket blir først og fremst gjenspeilet gjennom blikket og de store oppspilte øynene. Det som var typisk i Augustus portrettet f.eks. hårlokkene og det intense blikket blir i Konstantinportrettet forstørret og abstrahert. Augustus blir fremstilt som en guddommelig inspirert keiser. Konstantin har ikke denne menneskeligheten, men portrettet blir i større grad et symbol på en gudekeiser. Dersom vi trekker en linje fra Augustus til Konstantin, kan det virke som utviklingen går fra det materielle og det legemlige til det symbolske og guddommelige.

Litteratur

  • Elsner, Jas; Imperial Rome and Christian Triumph, Oxford New York 1998, ISBN 0-10-284201-3
  • Kiilerich, Bente, Torp, Hjalmar; Bilder og billedbruk i Bysants, Oslo 1998, ISBN 82-02-16406-0
  • Kitzinger, Ernest; Byzantine Art in the Making, Main lines of stylistic devolopment in Mediterian Art 3rd-7th Century, Cambridge Massachuettes 1995, ISBN 0-674-08956-1
  • Mathews, Thomas F. The Clash of Gods, A reinterpretation of early Christian art, 1993, Priceton, New Jersey ISBN 0-691-00939-2

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Tidlig kristen kunst.

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton