Tintoretto

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Tintoretto. Selvportrett. Rundt 1547.

Tintoretto, eg. Jacopo Comin, født 1518 i Venezia, død 31. mai 1594 samme sted, var en italiensk maler som virket i Venezia. Han regnes blant manieristene.

Han ble kalt Tintoretto, Den lille fargeren, fordi hans far var farger. I sin ungdom ble han også kalt, og er til nylig (2007) kjent som Jacopo Robusti. På grunn av den energi og dramatikk han la for dagen i sine bilder ble han også kjent som Il Furioso (Den rasende).

Læretid

Tintoretto var den eldste av 21 søsken. Familien stammet fra Brescia i Lombardiet som dendang var en del av republikken Venezia. Eldre kilder oppgir Lucca i Toscana som opprinnelsested.

Faren så tegn på at sønnen hadde anlegg for maling og tok ham til Titian's verksted for å se om gutten kunne drive det til noe som kunstner. Dette fant antagelig sted rundt 1533, da Titian var 56 år gammel. Tizian sendte ham hjem igjen for godt etter bare ti dager. Han skal angivelig ha blitt sjalu da han fikk se tegninger som gutten utførte. Det kan også godt vær at gutten var så uavhengig og uregjerlig at Titian ble av den oppfatning at gutten aldri ville bli en skikkelig elev, selv om han kanskje hadde evner til å kunne bli en habil maler.

Selv om Tintoretto etterhvert kom til å bli en erklært beundrer av Titian, ble de aldri nære venner. Det forble en avstand mellom dem og Titian og hans krets vendte alltid siden en kald skulder til Tintoretto.

Det manglet heller ikke på aktiv motarbeiding, men Tintoretto lot seg ikke merke med det. Han gjorde ingen fosøk på å få ytterligere opplæring, men drev selvstudier med intens nidkjærhet. Han levde sparsommelig, samlet på avstøpninger, bas-relieffer ol. som han brukte som studieobjekter. Hans høyst personlige forestilling om kunst er åpenbart i en inskripsjon som han hadde i sitt atelier:

Tintoretto, Det siste måltid, 1592-94. Et godt eksempel på malerens bruk av virkemidler i billedets dramturgi.

Il disegno di Michelangelo ed il colorito di Tiziano ("Michelangelo's tegning og Titian's farger").


Han studerte særlig modeller av Michelangelo's Morgenrøden, Middag, Skumring og Natt, og ble en ekspert i modellering i voks og leire (som han praktiserte på samme måte som Titian), og som etterpå var ham til stor hjelp i å komponere bildene han malte. Utgangspunktet ble fra tid til annen tatt fra døde motiver som ble dissekert eller studert på anatomiskoler. De kunne være iført draperier eller helt uten. Han arbeidet like gjerne om natten som om dagen.

Hans arbeider kjennetegnes ofte av dramatisk understreking av både fargebruk og komposisjon. Perpektivet er ofte pregt av overraskende synsvinkler som understrekert det dramatiske i bildene, som for eksempel Det siste måltid fra 1592 - 1594..

Tintoretto's verksted var meget produktivt, men med ujevn kvalitet. Det oppsto et konkurranseforhold til Titian som beskyldte ham for prisdumping.

Verk

Tidlige arbeider

En fire år yngre maler, Andrea Schiavone, tilbragte mye tid i selskap med Tintoretto. Tintoretto var hjalp ham vedelagsfritgratis med utførelsen av noen veggmalerier - i likhet med mange andre etterfølgende eksempler på at han arbeidet vederlagsfritt og på denne måten lykkes i å skaffe seg oppdrag.


Tintoretto's to tidligste murmalerier, utført for nesten ingen godtgjørelse, skal være Belshazzar's fest og Kavaleri i kamp. Der er begge i likhet med alle hans andre fresker, borte for lenge siden.

Det første av hans arbeider som tiltrakk seg betydelig oppmerksomhet var en portrettgruppe av ham selv og hans bror, sistnevnte spillende på en gitar . Bildet som hadde en nattlig stemning er også gått tapt for ettertiden. Det ble etterfulgt av en del bilder med historiske motiver som Tintoretto roste uten blygsel.

Et av Tintoretto's bilder som fremdeles er i behold befinner seg i Karminerbrødrenes kirke i Venezia. Det skildrer Jesus i templet. I San Benedetto finner vi Bebudelsen og Kristus og kvinnen fra Samaria.

Han malte fire bilder fra skapelsesberetningen for Scuola della Trinita (disse skolene hadde mer karakter av hospitaler eller velferdsstiftelser enn av læresteder). To av disse, Adam og Eva og Abel's død befinner seg nå i det Venetianske akademiet. Begge arbeidene er utsøkte arbeider kjennetegnet av et fremragende mesterskap, hvilket fjerner enhver tvil om Tintoretto på denne tiden skulle ha vært en fullendt og komplett maler - en av de få som nådd den høyeste posisjon som kunstner uten noen form for formell utdanning.

St. Markusbildene

Tintoretto: San Markus' døde legeme oppdages i Alexandria.
Tintoretto: Helgenes kropp bringes til Venezia.

Mot 1546 utførte Tintoretto tre av sine viktigste arbeider i kirken Madonna dell'Orto: Tilbedelsen av gullkalven, Jomfruen presenteres i tempelet og Dommens dag. Sistenevnte er dessverre overmalt på en lite vellykket måte. Han påtok seg oppdraget med å utføre to av bildene til selvkost for å gjøre seg mer kjent: Tilbedelsen av gullkalven og Dommens dag.
Han slo seg ned i et hus som kirken hadde. Det var et gotisk bygg på Fondamente (kai) dei Mori, med utsikt mot lagunen til Murano og mot Alpene. Huset står ennå.

I 1548 ble han gitt i oppdrag å utføre firebilder i Scuola San Marco: San Markus' døde legeme oppdages i Alexandria (befinner seg nå i Angeli-kirken i Murano), Helgenes kropp bringes til Venezia, Helgenens innvielse og frigjøring fra de urene ånder ( disse to bildene befinner seg nå i Det kongelige palassbiblioteket i Venezia) og det høyt verdsatte Miraklet med slaven. Dette siste, som er selve juvelen i samlingen i Akademiet i Venezia, viser legenden om en kristen slave i fangenskap som skulle straffes eller tortureres ved radbrekking og blinding på grunn av flere tilfeller av utvist hengivenhet til evangelisten Markus, men som ble mirakuløst reddet av ham.

Disse fire arbeidene ble hilst med alminnelig bifall, også av Titian's nære venn, den mektige Pietro Aretino. Det blir imidlertid hevdet at Tintoretto hadde utført takmaleri i Pietro's hus og ved en annen anledning blitt invitert til å male et portrett.

I alle fall, etter å ha utført de fire verkene, var Tintoretto's trange kår og prøvelser endelig over.

I 1550 ektet han Faustina de Vescovi (eller Episcopi ?), datter av en venetiansk adelsmann og fremståpende medlem av Scuola de San Marcos. Hun fødte ham flere barn, antagelig to sønner og fem døtre.

Scuola di San Rocco

Tintoretto: Moses slår på klippen.
Tintoretto: Marias himmelfart.

Den neste bemerkelsesverdige begivenheten i Tintoretto's yrkesliv liv er han enorme arbeidsinnsats og selvutvikling som åpenbarer seg i vegg- og takmaleriene i Scuola di S. Rocco, som nesten kan betraktes som en bygning Tintoretto i stillhet har omskapt til en helligdom for sin egen genius. Bygningen ble påbegynt i 1525 av Lombardi, var svært sparsomt forsynt med dagslys og lite egnet til for billedutsmykking i stor skala. Arbeidet med maleriene ble påbegynt i 1560, samme år som fem fremstående malere, blant andre Tintoretto og Paolo Veronese, invitert til å levere forslag til hovedtykket i en mindre sal, kalt Sala dell'Albergo. Temaet skulle være San Roccos som blir mottatt i himmelen.
Tintoretto leverte ikke en skisse, men et bilde og fikk satt det inn i ovalen. Konkurrentene protesterte, men Tintoretto tilbød bildet av helgenen som en gave til. Stiftelsens lover forbød å avslå en gave og bildet ble værende på stedet hvor det var prøvemontert. Han laget også resten av takmaleriene avsto fra å kreve vederlag.


I 1565 gjenopptok han arbeidet på Scuola di San Rocco og skapte den storslagne Korsfestelsen for 250 dukater. Deretter, i 1576 presenterte han et annet gratis hovedstykke for taket i den store hallen, Slange-landeplagen. I det påfølgende år fullførte han taket med bilder av Påskemåltidet og Moses slår på klippen og godtok ethvert bidrag fra broskapet, uansett hvor smålig bidraget måtte være.

Deretter satte Tintoretto igang med å male hele Scuola di San Rocco og den tilliggende kirken til San Rocco. I november 1577 tilbød han seg æ utføre arbeidene for en fast sats på 100 dukater i året mot å lever tre bilder i året. Forslaget ble godtatt og ble gjennomført til punkt og prikke. Bare kunstneres død i 1594 gjorde at noen få av takmaleriene ikke ble fullført.
Totalsummen for bilden han utførte beløp seg i alt til 2447 dukater. Bortsett fra noen mindre betydelige arbeider har skolen og kirken i alt i alt femtito enestående malerier, bilder som svært suggestive skisser uten den tilsiktede nøyaktighet i gjengivelsen som kjennetegner ferdige malerier, heller forsettlig tilpasset betraktningsforholdene i et skumt halvlys.
Adam og Eva, Bebudelsen, Tilbedelsen, Massakren av de uskyldige, Sjelekampen i Getsemane, Kristus for Pilatus, Kristus bærer korset og (dette er det eneste som er skamfert av restaurering) Jomfru Marias himmelfart er fremstående eksempler i skolen. I kirken er der tilsvarende Jesus helbereder den lamme.

Det var anatagelig i samme år som han påbegynte sine arbeider på skolen, i 1560, at Tintoretto begynte på sine mange malerier i Palazzo Ducale hvor han utførte portrettet av dogen Girolamo Priuli.
Andre arbeid som ble ødelagt i den store brannen i 1577 var bla. Pave Alexander den III's ekskomunikasjon av av Fedrik Barbarossa, og Seieren ved Lepanto.

Etter brannen startet Tintoretto på nytt igjen sammen med sin kollega Paolo Veronese. Arbeidene deres er i senere år for størstedelen ødelagt av hardhendt og respektløs restaurering. Noen av de fineste monumenter i billedkunsten er slik blitt redusert til det betydningsløse i sammenligning.

I Sala deilo Scrutinio malte Tintoretto Ungarernes Zara tas til fange i 1346 i en storm av kastevåpen, i senatshallen malte han Venezia, sjøens dronning, i Sala di Collegio Sta. Catherines trolovelse med Jesus, og i Sala di Anticollegio fire usedvanlige mesterverk: Bacchus med Ariadne kronet av Venus, De tre gratier og Mercurius, Minerva sender bort Mars, Vulcans skapelse, som alle ble malt for femti dukater per stykk i tillegg til materikostnadene.

I 1578 i Antichiesetta (vestibylen til dogens privatkapell) malte han St. Georg og St. Nikolas med Sta. Margaret (kvinneskikkelsen er fra tid til annen kalt prinsessen som St. Georg reddet fra dragen), og St. Hieronimus og St. Andreas. I rådssalen har han utført ni store komposisjoner, hovedsakelig kampscener.

Paradiset

Tintoretto: Paradiset.
Tintoretto: Paradiset. Detalj.

Her er vi vitne til kronen på verket i Tintoretto's livsverk, det siste verk av betydning som han utførte, det enorme Paradiset. I størrelse målte det i bredde x høyde 22,55m x 9,14 og antas å være det største oljemaleri på lerret noensinne. Det er et enormt arbeid etter enhver målestokk, kolossalt i uttrykkskraftens bredde og ukonvensjonelt i oppfatning og metode med et nesten magisk grep i farge og utførelse. I alminnelighet ble det betraktet som et eksentrisk feilgrep (dog ikke av av de første samtidige venetianere). Men hos noen få ble det oppfattet som et grensesprengende monument over den menneskelige skaperevne anvendt i billedkunsten, som ikke lot seg betrakte uten ærefrykt.

Mens oppdraget med dette enorme verket ennå var avtalt ble Tintoretto sendt for å fortelle senatorene at han hadde bedt til gud om å få oppdraget, så Paradis kanskje kunne bli hans belønning etter døden. Men han ventet på å eventuelt å bli tildelt oppdraget 1588, satte han opp lerretet og arbeidet utrettelig på oppgaven og gjorde mange endringer underveis.

Da bildet nesten var fullført, brakte han det til sitt rette sted og avsluttet der, assistert av Domenico til detaljer og draperier. Hele Veneza applauderte det enestående resultatet, som siden kom til å bli forsømt. Tintoretto ble bedt om å oppgi en pris, men overlot det til myndighetene. De forslo et anseelig beløp. Det sies at han ga avslag på det, noe som kanskje sier mer om hans manglende grådighet enn de tidligere tilfellene da han arbeidet for nesten ingen ting.

Siste år

Ettr at Paradis var fullført hvilte Tintoretto. Han han påtok seg ikke flere oppdrag av betydning. Det er midlertid ingen grunn til å tro at hans arbeidsevne og energi var oppbrukt om han hadde bare fått leve lenger.

I 1592 ble han medlem av Scuola di Mercanti

I 1594 ble han angrepet av sterke magesmerter som ble ytterligere komplisert av feber som hindret ham i å sove og fra å få tilstrekkelig med næring i løpet av en fjortendagers periode.
Tintoretto døde den 31. mai 1594. Han ble gravlagt i kirken Madonna dell'Orto ved siden av sin datter Marietta som døde i 1590 i en alder av tredve år.

Tradisjonen antyder at mens hun lå i åpen kiste malte hennes hjertesyke far det siste portrett av henne.

Marietta hadde selv vært en dyktig portrettmaler og musiker, sanger og instrumentalist. Men bare noen få av hennes hennes arbeider er har vært mulig å finne. Tradisjonen vil også ha det til at opp til hun var 15 år brukte hun å bli med sin far og assistere ham i arbeidet, forkledd som gutt. Hun ekete en juveler, Mario Augusta. I 1866 ble gravstedet til Vescovi og Tintoretti åpnet og man avdekket ni medlemmer av den felles familien. Graven ble så flyttet til et nytt sted til høyre for koret.


Lærlinger

Tintoretto hadde bare noen ganske få elever, deriblant hans to sønner og Martin de Vos fra Antverpen. Hans sønn Domenico (1562-1637) assisterte ofte sin far i det forberedende arbeidet i de store bildene. Han malte selv et stort antall bilder, flere i meget stort format. På sitt beste kunne de betraktes som middelmådige, og det faktum at de fra hånden til en sønn av Tintoretto gjør det ikke bedre.

I enhever henseende må han på sin måte betraktes som en anseelig billedmessig utøver.

Betydning

Som manierist regnes han blant de aller største mestere og er i sine beste arbeider fullt på høyde med Titian.

I den spanske renessansens greske maler El Creco kan man finne trekk av Tintoretto som høyst sannsynlig så hans bilder under sitt opphold i Venezia.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Tintoretto.