Trefoldighetskirken i Arendal

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Trefoldighetskirken i Arendal
2010 09 03 Arendal Kirke Jannie Pedersen 025.JPG
Arendal (2010 09 03) Foto: Jannie J. Pedersen
Generelt
Byggeår:  1888
Arkitektur
Arkitekt:  Christian Fürst
Materiale:  Tegl.
Mål:  54 x 92m
Tårn:  87m
Portal:  Nordportal
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  Korskirke med kompakte tverrskip, treskipet med galleri
Kirkerommet
Prekestol:  av tre med inskripsjoner 1888
Døpefont:  av tre 1888
Alter:  altertavle: av August Eiebakke: Jesus velsigner de 11 apostlene før sin himmelfart
Plasser:  1200
Commons-logo.png
Trefoldighetskirken i Arendal bilder på Commons

Trefoldighetskirken i Arendal (1888) er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer og 1200 sitteplasser. Kirken omtales også som «Skagerrak-katedralen». Kirken er en menighetskirke som ligger på Tyholmen i Arendal sentrum. Den ble ble vigslet 29. juni 1888 av biskop Jacob Sverdrup Smitt etter å ha blitt tegnet av Christian Fürst med tyske forbilder. Dagens trefoldighetskirke avløste en bykirke i klassisisme tegnet av Chr. H. Grosch som enda den bare var 52 år var blitt altfor liten.

Historie

Tegningen av Sankt Gertrud-kirken i Hamburg, tegnet av Otzen 1881-85, forbildet for Trefoldighetskirken.
Trefoldighetskirken i Arendal sett fra vest.
Foto: Jannie J. Pedersen

Arendal hørte opprinnelig til Tromøy sogns fastland som sognet til Tromøy kirke som igjen hørte til Holt prestegjeld. Ladestedet Arendal blir nevnt av Peder Clausen i «Norriges Beskriffulse» fra 1610. Etterhvert som folkemengden vokste meldte spørsmålet seg om en egen kirke. Da Morgens Lind var prest i Holt tillot kong Christian V ved resulusjon av 29.11669 at «Haufnes Oppsiddere ved Arendals Toldsted paa egen Bekostning maa bygge en Kirke»[1]

Kirken fra 1670

Byens første Trefoldighetskirke ble bygget i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass», en minnelund over de falne fra andre verdenskrig, rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter Anton Christian Houen, som donerte 12 000 kr til nytt orgel i dagens kirke. Kirken var Y-formet, derav navnet «Trefoldighetskirken». Y-planformen ble populær i siste halvdel av 1600-tallet og på 1700-tallet.[2]. Kirken lå i retningen Øst-vest og østenden delte seg i to fløyer. I den ene var plassert alter og kongestol, i den andre et orgel. Prekestolen sto der fløyene møtes.[3] Kirken var bygget i tømmer, og fikk i nytt kirketårn i stein i 1714. Kirken var annekskirke til Holt sogn. Fra starten hadde ikke kirken orgel, og da byen fikk kjøpestadstatus i 1723 ble det krav om å få et orgel. Det var dansken Peter Lorentzen Elster som fikk i oppdrag å bygge det. Byen ble i 1705 eget prestegjeld , og fikk byrettigheter i 1723. Kirken ble for liten, og ble revet i 1832.[4]

Kirken fra 1836

Byens andre kirke ble bygget på samme plass som den første i klassisisme i 1836. Denne kirken var tegnet av Christian H. Grosch, var en oktogon, og hadde 555 sitteplasser. Grunnsteinen ble lagt i 1833 av kronprins Oscar (senere konge av Sverige og Norge). Kirken hadde ikke altertavle, men en stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristusskulptur. Denne Kristusfiguren tilhører idag Aust-Agder kulturhistoriske senter. Kirken fikk orgelet fra den gamle kirken. Dette ble så skiftet ut i 1876, 150 år gammelt. Det nye orgelet ble også bygget av en danske, Claus Jensen, som ble anbefalt av orgelspesialist Ludvig Mathias Lindemann. Dette orgelet ble flyttet til Bjorbekk kirke da kirken ble revet etter at dagens kirke var ferdigstilt.

Kirken fra 1888

Plan 1. etasje og galleri.

Den nåværende kirken ble reist på Tyholmen like ved siden av den gamle. Kirken ligger høyt og dominerende i bybildet på et platå over innebygde basarhaller langs gaten under. Disse skulle skape ordnede forhold for matvarehandelen i Byen.

I 1880, da Arendal var på høyden som sjøfartsby, ble det bestemt å bygge ny kirke. Fra 1830 til 1880 ble folketallet i byen mer enn doblet, fra 2 000 til 4 500. Både byens skoler og den gamle kirken, som ikke var mer enn femti år gammel, hadde for dårlig kapasitet. Det ble strid i lengre tid om hvilken rekkefølge en skulle bygge. «Arendals nye almueskole» ble valgt først, og sto ferdig i 1872 på Munkehaugen i Munkegaten. Det sto nå mellom «Arendals offentlige skole for en høyere utdannelse» og ny kirke. Det var tre tomter som var aktuelle for kirken, en tomt i Vestregate ved Blødekjær, en tomt i Kilebakken, eller den gamle kirketomten. Det ble vedtatt av bystyret 7. oktober 1878 at skolen skulle bygges på tomten ved Kilebakken, og i august 1881 sto skolen ferdig, og heter idag Arendal videregående skole avd. Tyholmen. Høsten 1883 ble det bestemt av formannskapet i Arendal kommune at kirken skulle bygges på Tyholmen ved den gamle kirken.

I 1883 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Den 27 år gamle arkitekten Christian Fürst, elev av den tyske arkitekten Johannes Otzen gikk seirende ut av konkurransen. Fürst hadde arbeidet med St. Gertrud kirke i Hamburg sammen med Johannes Otzen i årene 1881-85. Vinnerprosjektet er påvirket av denne. Påvirkningen er fra hoveddisponering ned til detaljene og grenser til plagiat, men Fürst hadde ogsså deltatt i prosjektet. En hadde forlatt den nordtyske teglsteinsgotikken og bearbeidet de gotiske formene fra mange kanter i en ny og personlig bearbeiding med inspirasjon fra mange kanter. Det hadde ført til at den historisk mer korrekte nygotikken var forlatt.

Grunnsteinen ble nedlagt fredag 7. august 1885. Nedleggelsen ble utført ved en stor seremoni, og byens butikker ble anmodet om å holde stengt fra klokken 10-13. Menighetens voksne mannlige medlemmer ble anmodet om å møte ved Rådhuset klokken 10.30, hvor en så gikk i prosesjon frem til kirketomten.

Det store bankkrakket i 1887 fant sted midt i byggeperioden, og kirken fikk derfor en noe enklere utførelse enn planlagt. Blant annet var teglsteinen som ble valgt, av lavere kvalitet enn planlagt, noe som i ettertid har medført store problemer og resultert i gradvise utskiftninger. Krakket førte også til at en ikke hadde råd til altertavle og orgel.

Bygningen

Inngangsportalen. Nord.
Foto: Jannie J. Pedersen
Altertavlen. Maleri av August Eiebakke: Jesus velsigner de 11 apostlene før sin himmelfart.
Foto: Frode Inge Helland
Kongenes tilbedelse. Flamsk maleri utført etter kobberstikk av Cornelis Galle, etter maleri av Giovanni Stradanus. Bildet viser Melchior og Kaspar knelende for Maria. Alle fire konger er ledsaget av væpnere. I døråpningen bak Maria står Josef.
Foto: Frode Inge Helland

Trefoldighetskirken er en av Norges største kirker. Største bredde er 54m og største lengde er 92m. Tårnet med spiret er 87m høyt og bare Nidaros domkirke rager høyere. Kirken er orientert nord syd og ikke øst vest, som er den tradisjonelle kirkeorienteringen. Årsaken til dette var behovet for innpasning i den eksisterende byplanen. Kirken er Arendal bys tredje kirke. Den er en nesten tro kopi av St. Gertraud Kirche i Hamburg tegnet av den tyske arkitekten Johannes Otzen.

Kirken er det første nedslaget i Norge av bearbeidete nygotiske kirker som var utviklet av tyske arkitekter for lutherske kirkehus etter Eisenacher regulativet fra 1861.

Kirken har et langkirkepreg med grunnplan som et latinsk kors og er laget slik at det dannes et sentralrom i krysset. Dette er oppnådd ved et bredt hovedskip og smale sideskip. Brede, men grunne korsarmer er plassert nær koret. Korbuen er skråskåret slik at koret åpner seg mot menigheten og den brede bueformen gir koret en ekstra tydelig markering.

De kompakte korsarmene er et resultat av kravet om at presten, når han befant seg på prekestolen, skulle være synlig fra alle sitteplassene i kirken.

Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng på Tyholmen, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det like etter at kirken var oppført bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Kirkebasaren har rundbuer, og er antakelig den eneste kirkebasar i Norge som er planlagt og bygd samtidig med kirken. Kirkebasaren ble i 2005 revet på grunn av omfattende skader og gjenoppført i 2006 med de opprinnelige detaljer i hugget naturstein og teglstein murt med kalkmørtel.[5]

Eksteriør

Kirken er utvendig forblendet med tegl. Taket er tekket med dobbeltfalsede kopperplater. Påvirkningen fra Otzen er også i denne materialbruken, forblendsten, en tegltype med særlig glatt overflate som var utviklet for å stå uten puss. Hjørner og innramninger har profiler murt i forskjellige typer formtegl. Murflatene er variert i formen og markert med bånd av glassert tegl. Huggen granitt er brukt på utsatte partier.

Interiør

Kirken er pusset innvendig med teglforblendete hvelvbuer, søyler og hjørner. Horisontale bånd av malt treverk med utskårne ornamenter. Hovedfarge på galleribrystning er en mørk, grønnlig melloømgrå. Store deler av interiøret er tegent av Egon Schmüser (1860-1925) som var medstudent til Fürst. Han bosatte seg i Arendal. Inventaret hadde også Otzens arbeider som forbilde, men planene ble endret underveis så den ferdige kirken ble en del ulik. Galleriene ble trukket litt frem mellom søylene slik at en fikk en balkongaktig virkning, mens gallerifronten i tverrskipet ble trukket tilbake slik at sentralrommet i krysset ble enda mer markert. Galleriene hviler på murte buer også etter modell av Otzen.

En senere senkning og større utvidelse av det opprinnelige lille orgelgalleriet har endret rommet en del, men forsterker opplevelsen av sentralrommet. Det ble diskutert om det skulle være murte hvelv, men de ble bygget i tre understøttet av høye teglmurte buer.

Inventar

Prekestol, alter og døpefont er tegnet av Schmüser og utført av snekker H.P. Larsen i Arendal. Han bygde også kirkebenkene. Opprinnelig hadde kirken en mindre enkel nygotisk altertavle med et stort kors i portalfeltet. Denne ble skiftet i 1901 med en større malt av August Eiebakke med motiv Himmelfarten, eler «Kristus forlater disiplene». Altertavlen var en gave gitt av Birgithe Thommesen med fremtredende menn som forbilder for disiplene. Den nedre delen av vinduet bak altertavlen ble også gjenmurt for å stoppe det sterke motlyset. Korveggen fikk en dekorert frise tegnet av Egon Schmüser. Kirken ble herjet av brann i 1902, men skadene var ikke omfattende. Fargene på innredningen ble endret i 1950-årene men de konstruktive elementene i upusset rød tegl dominerer fortsatt rommet.

Ved døpefonten finnes et flamsk 1500-talls maleri med motiv «De hellige tre kongers tilbedelse». Dette er en kopi av et maleri av en tolkning i kobberstikk av Cornelius Galle (1500-tallet). Originalen ble malt av Giovanni Stradanus (Jan van der Straat). Dette maleriet ble malt på slutten av 1600-tallet, og gitt i gave til Trefoldighetskirken i 1887 av Anton Chr. Houen Den store lysekronen som nå henger i kirkens våpenhus, stammer fra byens første kirke.

Kirken har 6 gyldenlær brudestoler som er laget av klokkerprest Alv Kapstad.

Orgelet - klokkespill

Orgelperspektivet. Det gamle orgelperspektivet er i midten, mens begge vingene er nye.
Foto: Frode Inge Helland

Dagens kirke fikk sitt første orgel i 1888 da kirken var ny. Orgelet var levert av den kjente norske orgelbyggeren August Nielsen, og var en gave fra Anton Christian Houen, da byen ikke hadde råd til å kjøpe orgel på grunn av bankkrakket i 1886.

Orgelet ble fornyet bygget om og vesentlig utvidet i 1957 av J. H. Jørgensens orgelfabrikk etter en gave fra skipsreder Arnt J. Mørland. Det hadde 44 stemmer. Det fikk også et anlegg for overføring av musikk fra kirketårnet. Gjennom en mikrofon hengende fra takhimlingen inne i kirken kunne orgelmusikk spilles utover hele byen ved høytider og særlige anledninger.

I 2010 fikk kirken et nytt og stort orgel. Det gamle orgelperspektivet ble beholdt og utvidet. Orgelet var levert av den tyske orgelbyggeren Konrad Mühleisen i det tyske orgelbyggerfirmaet Werkstätte für Orgelbau Mühleisen. Orgelet kostet elleve millioner og ble innviet 28. november. Det har 59 stemmer, 3900 piper fra fire millimeter til syv meter lange, og er per 2010 Norges fjerde største kirkeorgel. Det gamle, nygotiske orgelperspektivet utgjør midtdelen, mens sidefeltene er nye. For å gi plass til alle pipene er orgelkompleksetflyttet frem på galleriet. Organisten har fått sin plass foran, vendt mot koret.

Klokkespillet som er montert i tårnet er produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg, og var en gave fra Aust-Agder Sparebank i 1983, da Arendal by feiret sitt 200-års jubileum. Klokkespillet består av 16 klokker.

Referanser

  1. Nenseter, Bjarne Karsten: På kirkevandring i Aust-Agder, Trekk fra kirkebygningens historie side 10
  2. Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 står fortsatt og kan ha vært en norsk spesialitet Sæther Arne F. Kirken som bygg og bilde side 38
  3. Nenseter, Bjarne Karsten: På kirkevandring i Aust-Agder, Trekk fra kirkebygningens historie side 10
  4. Kulturminneløyper
  5. Digitalt fortalt

Litteratur

  • Bastrup, Olav Rune Ekeland, Olsen, Harald og Tallaksen, Harald: Trefoldighet i tre hundre år - jubileumsskrift ved 300-årsjubileet for Arendal som kirkeby
  • Eldal, Jens Christian: «Med historiske forbilder 1800-tallet» i kirker i Norge Oslo 2002, ISBN 82-91399-11-5
  • Fortidsminneforeningen: Byvandring i Arendal, Arendal 1993
  • Myhren, Gunleif , Tørå, Artur : Skagerak-katedralen 100 år. 1988.
  • Nenseter, Bjarne Karsten: På kirkevandring i Aust-Agder, Trekk fra kirkebygningens historie, 1994 ISBN 8276270034
  • Sæther, Arne E: Kirken som bygg og bilde, Asker 2001, ISBN 82-992135-1-7
  • Topografisk-statistisk beskrivelse over Nedenes Amt. Anden del.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Trefoldighetskirken i Arendal.



Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi