Triumfkrusifiks

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kristusfigur fra Årdalskrusifikset et triumfkrusifiks fra Årdal gamle kirke i Rogaland nå på Stavanger Museum
Foto: Nina Aldin Thune

Et triumfkrusifiks, Majestas krusifiks eller kongekrusefiks viser den triumferende Kristus som har seiret over døden. Ofte har han kongekrone på hodet ikke tornekrone og et seirende uttrykk i ansiktet i motsetning til det lidende. Dette er den levende Kristus som triumferer på korset. Krusifikset ble ofte plassert i korbuen som et korbuekrusifiks, og betegnelsen triumfkrusifiks er i noe litteratur brukt om plasseringen i kirken i korbuen. Triumfkrusifikset blir og omtalt som det romanske triumfkrusifiks.

Bakgrunn

Kristusfiguren har krone og ytterst på korsendene er ofte de fire livsvesen fra Åpenbaringen, eller evangelistsymbolene plassert. Den seirende Kristusfremstillingen forekommer ikke blant de tidlig europeiske Kristusfremstillinger, men inngår i en dommedags-symbolikk som er alminnelig i 100-årene. krusifikstypen ser ut til å ha slått dype røtter i Skandinavia, og det er bevart et betydelig antall både fra Sverige og Norge langt utover i 1200-årene da andre typer var mer brukt på kontinentet. Etter omkring 1250 blir det vanlig å fremstille Kristus med tornekrone.[1]

Triumfkrusifikset har vært oppfattet som typisk for den romanske perioden. En levende Kristus på korset var lite naturtro. I høy- og senmidelalderen skjedde en endring av Kristusbildet. Krusifiksene gikk fra å vise Kristus som seierherre til å vise ham som lidende menneske en fikk betegnelsen lidelseskrusifiks eller pasjonskrusifiks. På de fleste krusifiks fra senmiddelalderen har både ansiktet og kroppen et lidende uttrykk.

På 1200 utviklet det seg et eget kristent fromhetsliv med et personlig og indre fromhetsliv. Bildene fikk en ny rolle som et andaktsbilde. I den gotiske perioden hadde de fleste krusifiksene vært triumfkrusifiks avbildinger av den levende Kristus med kongekrone som en så på som lite naturtro. I gotikken var innstillingen mer realistisk, og Jesus er som oftest død på de gotiske krusifiksene. Krusifiksene kan også ha hatt ulike funksjoner.[2] Lidelseskrusifikset viser selve offerhandlingen at Jesus tar synden som ville ført menneskslekten inn i fortapelsen om ikke Jesus hadde lidd døden på korset.

Triumfkrusifikset kan ha hatt en annen funksjon. Det skulle sammenfatte og fortette hele frelsesgjerningen, død. oppdtandelse, himmelfart og himmelsk herlighet.[3]

Flere av triumfkrusifiksene som er bevart fra perioden ca. 1150-1350 i Norge tilhørte en såkalt kalvariegruppe, hvor Kristus på korset er flankert av Maria og apostelen Johannes.

Referanser

  1. Kollandsrud, Kaja; Krusifiks fra Haug kirke Undersøkelser og behandling Oslo 1994
  2. Danbolt, Gunnar; Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag side 53
  3. Danbolt, Gunnar; Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag side 53

Litteratur

Eksterne lenker