Tromøy kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°26′59″N 8°51′51″Ø

Tromøy kirke
2010 09 09 Tromøy kirke 008.JPG
Tromøy (2010.09.09.) Jannie Pedersen.
Generelt
Byggeår:  1100-1150
Endringer:  1250-1300 utviding, 1748 ombygging til korskirke, 1880-81 restaurering, 1926-1939 restaurering
Kirkegård:  Kirken har kirkegård
Arkitektur
Arkitekt:  Ole Nielsen Weierholt (1748)
Teknikk:  mur/utv. kledd tømmer
Materiale:  stei/tre
Skip:  Opprinnelig enskipet, ombygd til korskirke
Kirkerommet
Prekestol:  Mogens Chr. Trane (1725)
Døpefont:  av kleberstein (1250)
Alter:  altertavle Korsfestelsen og nattverden, av Mogens Chr. Trane (1725)
Plasser:  500
Diverse:  Vernet i 2000
Commons-logo.png
Tromøy kirke bilder på Commons

Tromøy kirke er en langkirke første halvdel av 1100-tallet, utvidet på 1200-tallet og senere ombygd til korskirke i 1748 på øya Tromøy i Arendal kommune. Kirken er opprinnelig en middelaldersk steinkirke. Den er hovedkirke i Tromøy sogn i Arendal prosti, og har 500 sitteplasser.

Historie

Skjeggtrekkeren, maske. Tromøy kirke.
Foto: Jannie.J. Pedersen
Tromøy, Arendal, Aust-Agder.
Foto: Kart i skolen
Tungerekkeren, maske. Tromøy kirke.
Foto: Jannie.J. Pedersen
Portal med masker. Tromøy kirke.
Foto: Jannie. J. Pedersen
Interiør
Foto: Torvald Slettebø
Interiør
Foto: Torvald Slettebø
Detalj av portal med masker. Tromøy kirke.
Foto: Jannie. J. Pedersen
Interiør
Foto: Torvald Slettebø

Kirken ligger mellom Hove og Brekka, på yttersiden av Tromøy, og var før gjengroingen på slutten av 1900-tallet synlig fra havet. Kirken ble brukt som landemerke ved navigasjon i Skagerrak, den var et lett gjenkjennelig element i landtoningen som sjøfolkene så fra havet. Den er avmerket på alle sjøkart, og frem til 1940 var Statens fyr og merkevesen ansvarlige for å male kirkens vegger mot sør. Den eldste prest i kirken som man kjenner navnet på er Sira Ifvar, fra et rettsdokument fra 1320.[1] Tromøy kirke var så sent som midt på 1747 sognekirke for Holt, som var et langt større geografisk område enn selve Tromøy, og mange hadde en lang kirkevei som vinterstid ikke var ufarlig. Fra 1878 har det vært eget prestegjeld, hvor fastlandsdelen av Tromøy sogn omfattet et område fra Strømsbu (vest for Arendal) til Eydehavn, den gang en del av Austre Moland kommune.

Den opprinnelige kirken

Eksperter som har undersøkt kirken mener at den første kirken som ble reist hadde alderdommelige trekk og kan være en av de aller eldste kirker som ble bygget i Norge. Stil og detaljer tyder på at det er et av landets eldste eksisterende kirkebygg.[2] For en mer nøyaktig datering vil arkeologiske utgravinger være nødvendig. Kirkens navn på gammelnorsk var Thrumu kirkja.

Tromøy kirke er trolig bygget en gang mellom 1100 og 1150. Det var en enkel romansk steinkirke uten kor og med en halvrund apsidal avslutning mot øst. Murene er 1.5 meter tykke. Det finnes ingen skriftlige kilder og det er ikke foretatt noen undersøkelse av murverket som kan fortelle om kirkens bygningstekniske utvikling. Det er heller ikke foretatt dendrokronologisk datering av takkonstruksjoner.[3]

Kirken ble ombygd og koret ble utvidet og fikk rett koravslutning mot øst i samme bredde som resten av kirken. Trolig skjedde det i middelalderen i gotikken en eller annen gang mellom 1250-1350. Steiner fra den gamle apsiden finnes i den nye koravslutningen. Kirken er oppført i kvaderstein, og er sansynligvis den eneste kirken i Agder som er oppført i denne teknikken. Den målte da 22x11,5 meter. Byggesteinen i skipet i den vestre delen er forskjellig fra den i østre delen, i koret. i skipet er det brukt bruddstein av forskjellig størrelse som kan være hentet fra løsavsetninger på øyen eller fra et nærliggende steinbrudd.[4] I koret er det brukt fint tilhugget jvader av granitt og gneis som kan stamme fra kampestein fra raets løsavsetning på øyens mitre og ytre del. Korportalen er bygget opp av samme type kvader som i kordelen. Portalen er derfor antakelig fra samme periode som koret. [5]

Det er også reist spørsmål om Tromøy kirke kanskje hadde et rundt vesttårn. Mange av de gjenbrukte steinene har en svakt krummet overflate, noe som kan tyde på at de var brukt i ytterflaten av en rund konstruksjon. En vet at Lunner kirke hadde et slikt rundt tårn.[6]

Portal

Kirken har en gjenmurt romansk portal med to groteske ansiktsmasker på veggen på hver side av portalen. Den venstre viser et ansikt og en hånd som griper om skjegget, den høyre en som rekker tunge. Portalen er bygget opp av fint tilhugne storkvader eller monulitter, store steinblokker. Portalens vanger, eller sider er bygget opp av to monolitter som er avsluttet med en overligger, en steinblokk. Over er en romansk rundbue og et tympanonfelt. Hodene har likheter med steinskulpturer i Hedrum kirke i Vestfold og skjeggtrekkeren finnes også på Lunner kirke, men denne er ulik stilmessig. Hodene står isolert på hver sin vange, og formen er omvendt dråpeform og sirkelform. Skjegget er formet i parallelle riller.En teori er at maskene er to avkappede hoder som ble murt inn veggen, fra to tyver som stjal kirkesølvet, og senere ble overmannet og henrettet,[7][8] en annen at de kan være Peter og Paulus.[9] De kan også være en skjeggtrekker og en tungerekker.[10] I Romansk steinskulptur opptrer skjeggtrekkerne ofte sammen med tungerekkerne. [11] Hodene tiltenkes ikke å ha noe godt i sinne, skjegget skulle i seg selv være syndig.[12] Uten en sammenheng er det umulig å avgjøre om hodet som rekker tunge representerer spott, straff eller ondskapen generellt.[13] Hodene på portalen tilhører Agders eldste steinskulptur, og har tilhørt en romansk kirkeportal.

Ombygging 1700-tall og restaurering

I 1748 ble kirken bygget helt om. Langkirken fra middelalderen ble delt i to og brukt som tverrskip i en korskirke der skip og kor var av tre. Kirken ble også omorientert i retning nord/sør. Byggmester var Ole Nielsen Weierholt. Alle veggene ble forhøyet og det ble bygd tønnehvelv. Kirken ble vakkert dekorert med rokokkoornamentikk, malt av Jørgen Schultz på 1750-tallet.


På 1800-tallet forfalt kirken. Den ble restaurert i 1880-81, og veggene ble overmalt. Taket ble hvitmalt, og de gamle kirkestolene ble erstattet med nye benker. Dekoren på orgelgalleriet ble flyttet til Norsk folkemuseum, men ble tilbakeført under siste restaurering.

I 1926 ble det nedsatt en komite for å restaurere og tilbakeføre kirken. Den ble restaurert under Riksantikvarens ledelse, og vigslet på nytt 20. august 1939.

Kirken fikk et nytt mekanisk orgel i 1965.

Interiør

Kirken er enskipet med galleri ved inngangen og i korsarmene. Kirken er malt innvendig og har en himling med malte skyer. Den har malte benker. Noen av benkene står sidelengs, blant annet i korsarmene. Det er en korskranke ved inngangen til koret.

Innventar

Av middelalderinnventaret finnes fremdeles en døpefont av kleberstein i Tromøy kirke. Altertavle og prekestol er fra 1725 og laget av Mogens Chr. Trane. Korskillet har kong Frederik Vs monogram, flankert av løver og engler, skåret i tre av Ole Nielsen Weierholt. Weierholt er trolig også mester for flere utskjæringer i kirken, på gallerifrontene og skriftestolen.

Kirken har et votivskip fra 1751 hengende under taket. Det er en modell av en fregatt hjemmehørende i København, ostindiafareren «Dronningen av Danmark». Jens Boye, som var skipsprest ombord på en av reisene til Kanton i Kina, ble seinere sogneprest på Tromøy, og ga modellen til kirken. Boye utga også en bok om reisen til Kina. Styrmannen ombord, Zacharias Allewelt, eide en stund Merdøgaard i uthavna Merdø. Det er også bevart et orgel fra ca 1750, som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum i Oslo.

Kirken ble vernet i 2000 etter lov om kulturminner.


Eksteriør

Referanser

  1. Agderkultur.no
  2. Agderkultur.no
  3. Masdalen, Kjell Olav; «Middelalderkirka på Tromøy. En bygningshistorisk beskrivelse» side 6
  4. Masdalen, Kjell Olav; «Middelalderkirka på Tromøy. En bygningshistorisk beskrivelse» side 6
  5. Masdalen, Kjell Olav; «Middelalderkirka på Tromøy. En bygningshistorisk beskrivelse» side 6
  6. Masdalen, Kjell Olav; «Middelalderkirka på Tromøy. En bygningshistorisk beskrivelse» side 10
  7. Nenseter, Bjarne Karsten: På kirkevandring i Aust-Agder, Trekk fra kirkebygningens historie, side 20
  8. Falck, Anne Marie: «De Romanske hodene på Tromøy kirke - en utfordring for forskere» side 86:"Langt tilbake i tiden var det to røvere som stjal alt kirkesølvet i Tromøy kirke, og dermed satte de til havs med det. Men folk satte efter og utenfor Torungen ble de tatt igjen og overmannet. Røverne ble halshugget og hodene murt inn i kirkemuren, som alle kan se den dag i dag."
  9. Falck, Anne Marie: «De Romanske hodene på Tromøy kirke - en utfordring for forskere» side 87
  10. Hauglid, Kjartan, Romanske konsollfriser og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogonside 71
  11. Hauglid, Kjartan, Romanske konsollfriser og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogonside 71
  12. Hauglid, Kjartan, Romanske konsollfriser og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogonside 71
  13. Hauglid, Kjartan, Romanske konsollfriser og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogonside 91

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Tromøy kirke.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi