Urnesstil

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Detalj av portalen på Urnes stavkirke, i Urnesstil.

Urnesstilen er en kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den andre halvdelen av 1000-tallet. Stilen fikk sitt navn av den norske arkeologen Haakon Shetelig i 1909 etter Urnes stavkirke , og den typiske ornamentikken som er på stavkirkens nordportal.

Sentralt i urnesstilen er «det store dyret» som avbildes med meget smale ekstremiteter, lang hals og et smekkert hode. Andre trekk er en tydelig asymmetri, en vekselvirkning mellom brede og smale linjer, lange, smale motiv og en jevn og en gradvis smalere linjeføring. Stilen omfatter også et flettemønster med smale S- eller 8-formete slynger, og omriss som er bueformet uten linjeknekk. Stilen i sin helthet omfattes som luftig, spenstig og elegant.

Stilens utbredelse

På Urnes stavkirke finnes de to rikt utskårne veggplanker fra midten av 1000-tallet. Figurene er skåret ut i dyp relieff. Det er funnet mange funn i denne stilen i Norge, men stilen var utbredd over hele Norden. I Danmark finnes det over 100 smykker i urnesstil, og det er et åpenbart slektskap mellom utsmykninger i keltisk kunst (Irland) og[angelsaksisk stil (England). Munkene på Lindisfarne som illustrerte de fire evangeliene i Bibelen på 600-tallet hadde tegnet inn de samme spiralene som også finnes nordportalen i Urnes stavkirke. Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart i urnesstilen i Norge. Utenom denne er stilen kjent fra Torpo stavkirke, og den finnes også på noen fragmenter fra den revne stavkirken på Bjølstad i Heidal [1].

Se også

Referanser

  1. Hohler 1981. Side 261 Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.


Litteratur

  • Hohler, Erla Bergendahl: Stavkirkene – Den dekorative skurd i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo 1981. ISBN 82-05-12265-2