Vågsbunnen (Bergen)

Fra Kunsthistorie
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Vågsbunnen
Tegning: Bergen kommune

Vågsbunnen er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus, beliggende i området sør for Vågen. Strøket avgrenses av Lille Øvregaten, Vetrlidsallmenningen, Torget, Vågsallmenningen, Allehelgens gate, Nygaten, og Kong Oscars gate tilbake til Lille Øvregaten. Strøket grenser til Bryggen og Strandsiden i nord, Fjellet i øst, Marken i sør og Sentrum i vest.

Historie

Vågsbunnen var navnet på en av de fire fjerdingene byen var delt i, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Her skal det ha vært bebygget med bygårder allerede før bybrannen i 1248. I 1330 inngikk tyske skomakere en avtale med kongen om leie av Vågsbunnen gård. Det er kjent at skomakere gjennom middelalderen holdt til i visse områder av Vågsbunnen, og fra slutten av 1400-tallet holdt bl.a. hollendere til her med utsalgsboder. Byloven av 1276 regulerte området for småhandel. Gatene i Vågsbunnen følger i stor grad de middelalderske gateløpene. Strøket brant i 1702. Det har kun vært en større brann til i 1855.

Vågsbotn var navnet på den innerste delen av østbyen: fra Auta-almenning idag Vetrlidsalmenning rundt bunnen av Vågen til Allehelgenskirken som lå ved nåværende Allehelgensgate. Vågen gikk i tidlig middelalder nesten helt inn til Olavskirken, Domkirken. Det var en forholdsvis vid bukt innenfor det neset der Korskirken var reist. Området hadde derfor langt mindre utstrekning enn det som i dag kalles Vågsbunnen.

Omkring 1300 lå det fem kirker og minst åtte bygårder i dette området. Gården Vågsbotn var en av dem. Den var i kongens eie, men ble leid ut til tyske skomakere. Skomakerne gav navn til hovedferdselsåren, Sutarestretet dagens Kong Oscars gate, med sammenhengende bodbebyggelse på begge sider. En bro som var der dagens Domkirkegate ligger knyttet forbindelse over til Strandsiden.

Allerede på 1200-tallet startet oppfyllingen i strandsonen innerst i Vågen. Omkring 1500 var utfyllingen kommet så langt at det langs Skostretet var overgang til Strandsiden. Ved utgangen av middelalderen ble byens gamle torg ved Breida-almenning idag Nikolaikirkealmenning flyttet til byens nye tyngdepunkt i det utfylte området like sør for Korskirken. Skomakerne utgjorde den største og sterkeste håndverker- gruppen i byen. På midten av 1400-tallet var skomakerkvarteret forskjøvet til Skomakerstretet, Skostredet, en vik som nå var utfylt og blitt tørt land. Det var registrert mer enn 60 tyskere på denne tiden og over 70 ved utgangen av middelalderen.

Husrekken mot Torget besto opprinnelig av mindre trehus, bygget etter brannen i 1702, men en ny bybrann i 1855 ga grunnlag for moderniseringer. Fra denne tiden og fremover finner vi det meste av dagens bebyggelse på Torget. Her ligger fortsatt spise- og skjenkesteder - som i eldre tid.

Litteratur

  • Strøk: BKSAKNR.200107583/24

Eksterne lenker





Bergen komm.png Denne artikkelen er
en del av prosjekt Strøk i Bergen.
Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Emner
Prosjekt
Verktøy
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton
viagra norge apotek educations sabotage viagra på nett sabotage Mexican cialis 20mg virkning volunteer Mogadiscio Dalton