Y-blokken

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Y-blokka)
Hopp til: navigasjon, søk
Y-blokken
Y-blokken.jpg
Oslo Foto:Nina Aldin Thune
Byggeår:  1967-1969
Adresse:  Akersgata 44
Endringer:  1995 Deler av planløsningen endres
Periode: Brutalisme
Arkitekt:  Erling Viksjø
Materiale:  Naturbetong
Eksteriør:  På gavlen «Fiskene» Carl Nesjar og Pablo Picasso,
Rom:  Trapperom med konkylietrapp
Dekor:  «Måken» Carl Nesjar og Pablo Picasso,
Funksjon:  Kontorbygg
Diverse:  Vedtatt revet
Vekten.jpg
Y-blokken bilder på kunsthistorie


Y-blokken/Y-blokka har adresse Akersgata 44 og ligger delvis over Arne Garborgs plass. Bygningen på syv etasjer pluss kjeller har et areal på 21 905 m² og sto ferdig i 1970. Den ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn. I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget. Bygningen har navn etter Y-formen sett fra luften, som den fikk for å skape to adskilte plasser foran Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek, to bygninger som etter arkitektens mening sammen danner en arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene.[1] Bygningen har den samme rasterfasaden som Høyblokken. De to nederste etasjene er trukket tilbake, bak en søylerekke. Gavlveggen mot Akersgata er dekorert med dekorasjonen «Fiskerne» av Carl Nesjar, sandblåst direkte inn på veggen etter skisser av Pablo Picasso, og på veggen i foajeen finnes «Måken» som er laget med tilsvarende teknikk.

Bygningen

Y-blokken 032.jpg
Y-blokken 049.jpg
Y-blokken 045.jpg

Arkitekt Erling Viksjø vant arkitektkonkurransen i 1939. Bygget ble planlagt allerede i 1950-årene av Erling Viksjø som en del av prosjektet for nye regjeringsbygninger, der Høyblokken var første byggetrinn. I prosjektet lå også en bygning øst for Grubbegata, som ikke ble bygget.

Bygningen ble oppført i 1969 og må ses i sammenheng med Høyblokken (1958) og vannspeilet mellom dem. Bygningen er på fem etasjer og kjeller, og planløsningen er Y-formet. Sidene i Y-en er buede, og bygget er plassert og orientert slik at den ene langsiden buer seg elegant rundt Høyblokken. Fasadene er en variasjon av temaer brukt i Høyblokken: Hovedvolumet svevende over en inntrukket sokkel, ruteraster i frilagt betong og vinduer med integrerte trefelt dypere i fasaden for å gi relieffvirkning. I motsetning til høyblokkens jevne vindusraster blir Y-blokkens horisontale preg understreket av brede bånd mellom etasjene. Tak og takoppbygg er viktige deler av arkitekturen.


Inspirasjon

Viksjø var inspirert av modernismen og av samtidens arkitektur og ingeniørkunst. Han var dessuten svært opptatt av kunst, og knyttet til seg mange unge kunstnere. Innen arkitekturen blir Viksjøs bygninger regnet med i den tradisjonen som kalles «brutalisme». Begrepet har ingenting med følelsesløs eller umenneskelig arkitektur å gjøre, som noen kanskje vil tenke, men er en retning i arkitekturen som er brutal i betydning rå og uforfalsket. Byggets struktur skal være tydelig og synlig og materialene skal brukes rene og naturlige.

Viksjø var også inspirert av Le Corbusier, men bygget skiller seg fra Le Corbusiers stil fordi Le Corbusier la vekt på å legge sine bygg i frie, parkmessige omgivelser. Y-blokken har blitt vurdert som et bygg som har god kvalitet i seg selv, men har vært kontroversiell på grunn av måten bygget harmoniserer med omgivelsene og påvirker byrommet estestisk og funksjonelt, herunder Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og en biltunnel under bygget. Før hendelsene i 2011 hadde bygningen vært under utredning med tanke på fredning, men denne prosessen ble stoppet i 2011.[2]

Naturbetong

Y-blokken 008.jpg
Y-blokken 021.jpg
Y-blokken 011.jpg

Både i Høyblokken og i Y-blokken er det brukt en spesiell type betong som er Viksjøs eget patent, såkalt naturbetong. Viksjø var opptatt av å skape liv i betongoverflatene, og han utviklet metoden med sandblåst betong etter mye eksperimenterende utprøving. Islaget av ulik størrelse småstein gir ulik virkning. I Y-blokken (og Høyblokken) er kvaliteten svært god med steiner slipt runde og ovale av havet. Det spesielle med denne betongen er de synlige steinene i overflaten. Denne effekten er skapt ved at forskalingsformene først blir fylt med småstein som er slipt runde etter å ha ligget på elvebunnen. Deretter blir betongen pumpet inn. Etter at betongen er tørket, blir veggene vasket og sandblåst for å få fram steinstrukturen. Resultatet er en vakker og levende overflate i steinens naturlige fargespekter.

I Y-blokken er naturbetong brukt både i fasaden, innvendige bærevegger og bærende søyler. For øvrig er det lettvegger mellom kontorene, mens veggene inn mot korridorene er i pusset betong kledd med hvitmalt strie. Alle gulv er dekket av grå linoleum, mens dører, lister, vinduskarmer og trappegelendere er i tre. Innvendig i Y-blokken kommer man tett på naturbetongen i hovedtrappeløpet og på bærende vegger og søyler i korridorene. Materialene har vist seg å tåle tidens tann og er et trivselsmoment. Erling Viksjø og Sverre Jystad tok pantet på naturbetongen i 1955.

Sitat Som med ethvert kunstverk, er det viktigste ved et hus ikke at det er «pent», men at det har karakter. Det kan det først få når også byggematerialet kommer til utrykk i den arkitektoniske utforming. Den tanke er da nærliggende om ikke betongen

selv kan behandles på en eller annen måte, så den får et tilfredsstillende utseende, med andre ord, å forsøke å gjøre betongen til et gedigent materiale.

Sitat
BYGGEKUNTS, Nr 3 1951

Interiør

Innvendig gjenspeiler bygget datidens syn på byråkratiet med lange korridorer og identiske cellekontorer. Y-formen gir varierende romforløp langs byggets korridorer. Materialbruken er også tidstypisk med rå naturbetong i kontrast til det myke og smekre treverket.

Selv om noen av interiørene er modernisert, er det opprinnelige preget gjennomgående og tydelig i hele bygningen. Trappeløp og hovedtrekkene i planløsningen er opprinnelig. Også kontorinndeling er for det meste bevart. De fleste dører og samtlige vinduer (teak) er opprinnelige. Også natursteinkledningen ved heisfronten er opprinnelig.

Kunst

Y-blokken 053.jpg

Bygget er spesielt kjent for den integrerte kunsten av Carl Nesjar og Pablo Picasso, som er sandblåst direkte på gavlveggen mot Akersgata; "Fiskerne", og på veggen inne i vestibylen "Måken". Disse arbeidene er unike i norsk sammenheng hvor arkitekturen omdannes til en ramme for kunstverket. På fondveggen til Y-blokka er overflaten lys grå elvegrus og laget under mørkt. Ved å sandblåse strekene avdekkes det mørke underlaget og tegningen trer fram.

Erling Viksjø engasjerte i 1956 den 37 år gamle kunstneren Carl Nesjar til å dekorere deler av bygningene. Nesjar eksperimenterte med å sand-blåse kunst direkte på naturbetongen, en teknikk Viksjø hadde utviklet sammen med ingeniøren Sverre Jystad. Det var Viksjø som foreslo at Nesjar skulle dra til Picasso i Cannes for å vise ham teknikken. Han var i tvil om Picasso ville være interessert, men han ble begeistret.

Sitat Jeg viste Picasso fotografiene mine og forklarte teknikken, og han ble over seg av begeist- ring. Hoppet opp og ned, løp rundt i huset og ned i hagen og fortalte alle han traff om den fantastiske teknikken Sitat
Nesjar

Det Picasso ble så begeistret for var at teknikken gjør det mulig å lage kunst direkte på veggen. Nesjar fikk med seg to enkle strektegninger som Picasso hadde laget for å prøve ut teknikken. Nesjar arbeidet videre videre med sandblåsingsteknikken og prøvde den ut på de enkle tegningene han har fått av Picasso til H- blokken da han kom hjem til Norge. Resultatet ble fotografert og Nesjar dro ned igjen til Picasso som tegnet «Satyr» og «Faun» til H-blokken i 1957. Senere tegnet Picasso «Måken» i 1967 og «Fiskerne» i 1969 til Y-blokken. Disse to motivene reflekterer at Norge er en fiskerinasjon .

Sitat Jeg tok lysbilder av disse to tegningene. På gavlveggen jobbet vi om natten. Jeg satte opp lys- bildeapparatet og projiserte tegningen direkte på veggen. Deretter tegnet jeg opp strekene på veggen med kritt. Så tegnet jeg over igjen med en fettstift, så sandblåsingen ikke skulle fjerne streken. Sitat
Nesjar

Dette krevde en tegner og kunstner for å få strekene faste og få veggtegningen til å se like bra ut som på papiret. Det neste skrittet var å sandblåse etter strekene, og denne delen var ikke uten risiko. Nesjar brukte her en innretning som besto av en slange som var koblet til et aggregat og en tank med tørr sand, og under trykk ble sand blåst ut av slangen.

Picasso tenkte på Norge som landet med fjorder, lang kystlinje og sjøfart. Han valgte derfor sjø og hav som tema. Det var en ære for han at dette skulle pryde Norges nye regjeringsbygninger. Spesielt godt likte han plasseringen av frisen Fiskerne på gavlveggen i Y-blokken. Den var sentral og lett tilgjengelig for allmenheten». Picasso var litt bekymret for levetiden til hans utsmykninger på naturbetongflatene, og spurte Nesjar om dette. Nesjar kunne da berolige Picasso med at utsmykningene ville bestå i minst 2000 år, ifølge ingeniørenes beregninger. Samarbeidet mellom Carl Nesjar og Pablo Picass varte i sytten år.

Restaurering

I 1995 ble det foretatt en større oppussing av Y-blokken, i forbindelse med at Kulturdepartementet flyttet ut, men bygningen beholdt det opprinnelige preget. Ny statsrådsseksjon ble etablert i 5. etasje mot Grubbegata.[3] Kunnskapsdepartementet holdt til i bygningen før 22. juli 2011.

Sitat Y-blokka er med sin lave høyde og organiske form en tydelige kontrast til Høyblokka. Bygningen har bevisst utforming i samsvar med skalaen i omgivelsene, men også som kontrast til Høyblokka. Y-blokka har internasjonal betydning i og med Picassos integrerte kunst. Den står i et bevisst forhold til Høyblokka og Regjeringsparken. Fondmotivet mot Akersgata er et av få store monumentale kunstverk i det offentlige rom i Norge. Med sin organiske form, lave høyde og utsøkte materialbruk har den også vesentlig kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdi.

Kunsten står i en særstilling innen nyere norsk kunst- og arkitekturhistorie. Bygningen har høy nasjonal verdi.

Sitat
Riksantikvaren


Sitat Hva gjør Y-blokken så viktig? Fra et europeisk perspektiv er kanskje det mest betydningsfulle den tette forbindelsen mellom arkitekturen og Picassos to kunstverk – «Fiskerne» på fasaden og «Måken» i resepsjonen.

Det er bare tre bygningsanlegg i verden med slike veggutsmykninger av Picasso i sandblåst naturbetong, og bare to steder er disse verkene fritt tilgjengelige for offentligheten: Y-blokken i Oslo og COAC-bygningen i Barcelona.

Sitat
John Sell[4]

Etter 22. juli 2011

Y-blokken 059.jpg
Y-blokken 072.jpg
Y-blokken 061.jpg
Y-blokken 060.jpg

Spørsmålet om bevaring eller riving av Høyblokken og Y-blokken var sentralt etter terroranslaget. Tidlig i utredningsprosessen ble det klart at bevaring av Høyblokken og Y-blokken var bygnings- teknisk mulig, og bevaring var et kulturminne- faglig svært viktig element. Landsverneplanen for departementsbygningene var klar våren 2011. Flere av bygningene ble der foreslått fredet, herunder Høyblokken og Y-blokken. Fredningsprosessen ble stilt i bero etter terroranslaget. Konseptvalgsutredningen i juni 2013 anbefalte at alle de skadde byggene skulle rives, både på grunn av svært høye kostnader knyttet til bevaring og rehabilitering, og fordi tomtearealet kan utnyttes bedre dersom byggene rives.

Konseptvalgsutredningen

I juni 2013 ble konseptvalgsutredningen lagt frem. Utredningen anbefalte «Konsept Øst» som også blant annet innebar samling av alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet. Det ble klart at Ring 1 utgjør en sikkerhetsmessig utfordring for det nye regjeringskvartalet, og at særlig Y-blokken ligger utsatt til. KVU-en anbefalte riving av de fire mest skadde byggene (inkludert Høyblokken og Y-blokken) for å kunne sette opp nye, sikre, arealeffektive bygg. Under kvalitetssikring anbefalte en at regjeringen i konseptvalget tok stilling til riving og/eller bevaring av Y-blokken og Høyblokken, sikkerhetsnivå, arbeidsplassløsning, og i hvilken grad byggene skulle være foregangsprosjekter når det gjelder arkitektur, materialvalg, fleksibilitet og miljø- løsninger.

I mai 2014 valgte regjeringen hovedkonseptet for regjeringskvartalet, Konsept øst. Dette inne- bar en beslutning om å bygge opp regjeringskvar- talet mellom Akersgata og Møllergata, og det var åpent for å bygge nordover til og med Hammers- borg torg. Statsministerens kontor og alle depar- tementene (unntatt Forsvarsdepar tementet), og Depar tementenes sikkerhets- og ser viceorganisa- sjon (DSS) ble besluttet lagt til regjeringskvarta- let. Det ble også besluttet at Høyblokken og den åpne plassen mot Akersgata, inkluder t Linde- alleen, skal bevares. Det ble lagt opp til at S-blokken, R4 og Y-blokken rives, mens de to store integrerte kunstverkene i Y-blokken tas vare på og gis en ny plassering i regjeringskvartalet. På den måten vil en både ta vare på regjeringskvartalets historie, og forme gode, fremtidsrettede arbeidsplasser i et åpent, levende og trygt regjeringskvartal.

Vedtaket

Vedtaket av reguleringsplanen i februar 2017 utgjør det juridiske grunnlaget for å gjennomføre en riving av Y-blokken. I KMDs ved- taksbrev 10. februar 2017 redegjøres det for vurderingene av høringsinnspillene, og for bakgrunnen for regjeringens beslutning om å rive Y-blokken. I vedtaksbrevet sier departementet at samlet sett vurderes konsekvensene av å rive Y-blokken som meget store, men konsekvensene vurderes å bli mindre dersom de integrer te kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» blir bevart og integrert i det nye regjeringskvar talet.

Riksantikvaren uttalte i 2018 at Y-blokkens hovedkonstruksjon og kunst er uskadet, og at universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet, gode rømningsforhold og energieffektivitet som tilsvarer passivhus er fullt mulig å oppnå. Riksantikvaren skrev at «Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen.» og anbefalte bevaring.[5] Y-blokken ble godkjent for riving av fylkesmannen i november 2019.[6]

Riving av Y-blokken er blitt hevdet som en sentral brikke i byplangrepet og er særlig begrunnet ut i fra sikkerhet.

Sitat Toget har forlatt perrongen. Jeg forholder meg til at Oslo tingrett før påske mente at søksmålet (om midlertidig forbud mot riving) ikke vil føre fram. De forberedende rivearbeidene er i gang. Kunsten skal tas ned og sikres før sommeren. Deretter starter det synlige rivearbeidet,

Å nullstille hele prosessen vil si at ni år med kvalitetssikring og pengebruk er bortkastet. Beholder man departementene spredt slik som nå, krever det helt andre sikringstiltak enn det man ser i offentligheten nå. Det vil si flere stengte gater og konsekvenser for Oslo innbyggere. Y-blokka må dessverre vike

Sitat
Nikolai Astrup mai 2020

Tidslinje

  • 1969: Y-blokken står ferdig i regjeringskvartalet. Det er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og omtales som et senmodernistisk hovedverk i Norge. Kunstnerne Carl Nesjar og Pablo Picasso står bak verkene «Fiskerne», som sees på veggen ut mot Akersgata, og «Måken» i vestibylen.
  • 1995:en større oppussing av Y-blokken.
  • 22. juli 2011: Blokken blir skadd i bombeangrepet mot regjeringskvartalet.
  • Juni 2013: Konseptvalgutredningen anbefaler å rive Y-blokken og de andre skadde bygningene. Det vises til høye kostnader ved bevaring og at man kan utnytte plassen bedre.
  • Mai 2014: Regjeringen beslutter at Y-blokken og flere andre bygg skal rives. En årsak er hensynet til sikkerheten, ettersom bygget ligger delvis over hovedveien Ring 1. De to verkene av Nesjar/Picasso skal bevares.
  • Juni 2014: Statsbygg får i oppdrag å starte arbeidet med reguleringsplan for nytt regjeringskvartal.
  • Juni 2016: Forslag til reguleringsplan sendes på høring. Det kommer 140 innspill om å bevare Y-blokken, blant annet fra Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen.
  • Oktober 2016: Oslo bystyre behandler reguleringsplanen. Flertallet, Ap og Høyre, støtter riving.
  • Februar 2017: Regjeringen vedtar reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet.
  • September 2018: Regjeringen legger fram ny skisse for regjeringskvartalet.
  • Juni 2019: Stortingsflertallet slutter seg til regjeringens forslag til nytt regjeringskvartal. SV får ikke støtte for et forslag om delvis bevaring.
  • Juli 2019: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune gir tillatelse til å rive hele Y-blokken.
  • November 2019: Fylkesmannen slår fast at rivningsvedtaket er lovlig, men ber regjeringen vurdere saken på nytt. Det avvises av regjeringen.
  • Desember 2019: Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune gir igangsettingstillatelse til riving til tross for at etaten ønsker bevaring. Etaten ber derfor Statsbygg vente med riving til departementets saksbehandling er ferdig.
  • Februar 2020: Det ikke er grunnlag for å gi utsatt iverksetting av rivetillatelsen, slår regjeringen fast.
  • April 2020: Fortidsminneforeningen, Oslo Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund går til sak for midlertidig stans i rivingsarbeidet. De taper i Oslo tingrett.
  • Mai 2020: Forberedende rivearbeid settes i gang. Hele riveprosessen vil ta et sted mellom 10 og 12 måneder.

Ønske om freding

Y-blokken 052.jpg
Gatekunst av AFK satt opp natt til 5. mai 2020 og fjernet etter få timer
AFK Picasso Yblokken 007.jpg

Y-blokken er vedtatt revet i regjeringens beslutning om fremtidig regjeringskvartal (25.05.14), mens de to store integrerte kunstverkene i bygget, Fiskerne og Måken, skal tas vare på. Rivning av Y-blokken medfører at en bygning med stor arkitektonisk og kunstnerisk verdi går tapt. Utover at bygningen fjernes påvirker rivning den kulturhistoriske sammenhengen ved at den helhetlige komposisjonen med H-blokken blir endret, og den integrerte kunsten tas ut av sin kontekst.

Rivning av Y-blokken medfører at betydelige kulturhistoriske verdier går tapt, men muliggjør en bedre bymessig løsning med forbindelser mellom øst og vest samt at Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek eksponeres og kan knyttes til et felles byrom mot syd. Men vedtaket om at Y-blokken skal rives medfører at «Måken» og «Fiskerne» som en del av den integrerte kunsten i bygningen tas ut av sin kontekst. Det er en forutsetning at disse kunstverkene tas vare på og innpasses i det nye bygningskomplekset. Muligheter og metoder for demontering og flytting krever teknisk undersøkelse av bygget samt tilstandsvurdering og materialundersøkelse av kunstverkene som er integrert i bygningen.

Sitat Anbefaler bevaring av Høyblokka og Y-blokka 10.10.2013 Riksantikvarens anbefaling er klar: Høyblokka og Y-blokka har høy nasjonal verdi og bør bevares. Ny bruk av Høyblokka og Y-blokka er fullt mulig, og det er sannsynlig at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg å bevare bygningene fremfor å rive og bygge nytt.

– Vårt klare råd er å bevare bygningene og gi dem en ny bruk, sier riksantikvar Jørn Holme. ─ Høyblokka og Y-blokkas hovedkonstruksjon og kunst er ikke skadet etter terrorangrepet. Det er sannsynlig at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg å bevare Høyblokka og Y-blokka fremfor å rive og bygge nytt.

Riksantikvarens utredning viser at ny bruk av Høyblokka og Y-blokka er fullt mulig. Det er gjort en grundig gjennomgang av de tekniske forutsetningene, og mulighetene for oppgradering og ny bruk.

Bygningene kan brukes som velfungerende, sikre, representative, arealeffektive og moderne kontorlokaler. Universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet og gode rømningsforhold er mulig å oppnå. Det er også fullt mulig å oppnå energieffektivitet som tilsvarer passivhus, noe som tilsvarer målene satt til nybygg i konseptvalgutredningen fra juni i år.

Det er knyttet stor tvil til kostnadsberegningene for nybygg versus bevaring i konseptvalgutredningen, og Riksantikvarens utredning viser for eksempel at kostnadene ved demontering av kunsten vil være vesentlig høyere enn konseptvalgutredningen anslår. Riksantikvaren anbefaler at de samfunnsøkonomiske beregningene gjøres på nytt.

Høy nasjonal verdi

Høyblokka og Y-blokka er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen. De er typiske for sin tid, men samtidig unike. Det finnes ikke andre bygninger som kan erstatte dem. Høyblokka er av de beste eksemplene på monumental modernisme i norsk arkitekturhistorie. Kunsten står i en særstilling innen nyere norsk kunst- og arkitekturhistorie. Bygninger og kunst er integrert og kan ikke skilles.

De kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdiene til bygningene er ikke svekket etter terrorangrepet 22. juli 2011. Særlig har Høyblokka fått økt symbolsk betydning og verdi ved at den ble stående etter bombeangrepet. Riksantikvaren anbefaler bevaring av Høyblokka og Y-blokka.

Om Riksantikvarens utredning

Riksantikvaren har fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å lage en egen utredning om Regjeringskvartalets verneverdier. Utredningen bygger på arbeidene som tidligere er gjort med fredning av Regjeringskvartalet.

Det er i tillegg gjort en grundig gjennomgang av de tekniske forutsetningene, og mulighetene for oppgradering og ny bruk. Synspunkter fra relevante fagmiljøer er innhentet. Alle de innhentete vurderingene støtter Riksantikvarens vurdering knyttet til bevaringsverdi.

Sitat
Riksantikvaren


Sitat Kunstverkene er vurdert å være av stor verdi som del av Y-blokken, og omfanget for disse verkene ved at Y-blokken rives vil uavhengig av hvordan de ivaretas være stort negativt ved at de tas ut av sin kontekst. Dersom det viser seg at kunstverkene kan konserveres, flyttes og omplasseres på en måte som gjør at verkene isolert sett blir bevart og integrert i det nye regjeringskvartalet vil dette kunne redusere den negative konsekvensen som oppstår ved at Y-blokken rives. Før en plan for slik flytting foreligger, er rivning av Y-blokken vurdert å ha stort negativt omfang for kunstverkene, og dermed meget stor negativ konsekvens. Sitat
[7]
Sitat Vi har sagt tydelig fra om at Y-blokka bør bevares og brukes videre i et nytt regjeringskvartal. Y-blokka er et kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi. Til tross for klare råd og anbefalinger fra Riksantikvaren om bevaring av Y-blokka, har regjeringen konkludert med at den skal rives Sitat
riksantikvar Hanna Geiran
Sitat Vi er kanskje inne i en fase der bygninger som Y-blokka ikke har fått det alderstillegget som er nødvendig for at folk skal slutte opp om dem. I dag er det jo ingen som ville funnet på å rive en 1700-tallsbygning Sitat
Hanna Geiran
  • Formålet er å bevare Y-blokken med sin særegne skulpturelle utforming, bygningens opprinnelige arkitektur og integrerte kunst. Videre er det et formål å sikre den som en essensiell del av komposisjonen bygningen danner sammen med Høyblokken samt som et verdifullt eksempel på et representativt kontorbygg fra denne tidsepoken. Y-blokken har høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi og danner sammen med Høyblokken et verdifullt bygningsmiljø. Y-blokkens buete form er avgjørende for romdannelsen rundt høyblokken. Den integrerte kunsten og utstrakt bruk av sandblåst betong, både eksteriørt og interiørt, er en viktig del av bygningen. Eksteriør, inkludert taket, og interiør. Verneklasse 1, fredning
  • Ved oppføring av Y-blokken ble det vektlagt å skille disse to byggene som representerer ulike byggestiler og byggeepoker og gi hvert av dem et eget byrom foran. Dette grepet anses i dag ikke som like åpenbart, og byggene anses i større grad som to monumentalbygg som kan danne nordvegg i en ny parkdannelse som del av det nye regjeringskvartalet. Byggenes monumentale karakter gjorde seg i større grad gjeldende før Y–blokken ble oppført i 1969. Begge byggene har høy arkitektonisk kvalitet og er representative for sine byggeperioder.
  • Vedtaket om at Y-blokken skal rives medfører at «Måken» og «Fiskerne» som en del av den integrerte kunsten i bygningen tas ut av sin kontekst. Det er en forutsetning at disse kunstverkene tas vare på og innpasses i det nye bygningskomplekset. Muligheter og metoder for demontering og flytting krever teknisk undersøkelse av bygget samt tilstandsvurdering og materialundersøkelse av kunstverkene som er integrert i bygningen.

Støtteaksjon for å bevare Y-blokka

Y-blokken 063.jpg

Støtteaksjon for å bevare Y-blokka ble etablert i 2014 og har siden da jobbet kontinuerlig for bevaring av Y-blokka og drevet folkeopplysning på ulike vis, bl.a. gjennom folkeaksjoner, fakkeltog, filmvisninger og avisinnlegg.

Ønsket har vært å få i gang en større debatt og oppmerksomhet rundt beslutningen om at Y-blokka skal rives, og finne ut hva som kan gjøres for å påvirke beslutningen i motsatt retning.

I 2019 ble Støtteaksjonen nominert av Subjekt til «Årets stemme».[8]

Rivingen er startet

Riving av Y-blokken startet i mars 2020 og førte til en rekke protester. 5 demonstranter som hadde lenket seg fast ble fjernet av politiet, kastet på glattcelle og bøtlagt.

Sitat
Y-blokken 075.jpg
– Først må jeg si at jeg hadde ønsket meg at de hadde løftet meg på samme måte som de løftet de andre, fire politimenn som løftet deg opp på kongestol og bar deg skikkelig bort. Meg dro de etter skuldrene bortover fortauet. Det var litt smertefullt. Ellers var prosessen helt grei. Jeg ble fratatt AntiBac, klokke og klesplagg man kan bruke til å skade seg selv. Så var jeg to timer på glattcella. Det var egentlig bare deilig å slappe av litt. Jeg fikk studert glattcellearkitektur … Gule fliser med forskjellige farger på veggene, helgummi-madrass, liggende vindu høyt oppe på veggen og en stor klokke på utsiden.
Sitat
Ellen de Vibe[9]

All kunst og andre ytringer på veggen rundt bygningen og i nærheten ble fjernet på rekordtid.

Sitat
Y-blokken 065.jpg
ER YTRINGSFRIHETEN TRUET?

I går arrangerte Støtteaksjon for å bevare Y-blokka en spontan aksjon foran Y-blokka med Y-koronamunnbind, av "sikkerhetshensyn". Vi opplever en knebling av våre demokratiske rettigheter, fra KMD og Statsbygg. Til og med Picasso/Nesjars kunstneriske uttrykk mot det offentlige rom er kneblet nå, dekket til med grønt. På søknader om tillatelse til aksjoner foran Y-blokka er svaret nei, med henvisning til at det forstyrrer pågående byggearbeid. Senest i går, en fredelig verdidebatt i regi av Støtteaksjonen, og i dag kunstnerisk innslag ved Stella Polaris, er avslått. All meningsytring og kunstnerisk aktivitet på gjerdet rundt Y blir konsekvent fjernet. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka søkte sammen med Oslobiennalen om et prosjekt med kunstnere som skulle dekorere Y med informasjon om Y sin historie og prossess mot rivning. Dette ble avslått. Oss bekjent skal gjerdet rundt Y etter rivning erstattes av et mye høyere gjerde hvor staten vil få det dekorert, til flere millioner, av noen grafittikunstnere. Motivasjonen er at andre ikke skal ytre seg på gjerdet, slik vi tolker dette. Statsbygg/myndighetene sikrer seg full kontroll over folkets ytringsmuligheter. Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn og er grunnleggende for demokratiet. Vi frykter at dette blir førende for nye standarder mellom makt og folk.

Sitat

Kunst for å bevare Y-blokken

Y-blokken 077.jpg

Etter at gjerdet kom opp og rivingen startet er det kommet kunst, tekster og blomster på og foran gjerdet. Kunsten har sterke meninger og budskap, det er symbolske motiv og kan vekke sterke reaksjoner og oppmerksomhet. Statsbygg eller hvem enn som fjerner verkene har vært veldig kjappe med å ta ned kunst som kommer til gjerdet,

Natt til mandag 4. mai hadde gatekunstneren CFSN hengt opp to kunstverk av Ellen de Vibe, plan- og byngingssjef gjennom 21 år. Verkene viste den tidligere byplansjefen i det hun blir båret vekk av politiet tirsdag 28. april mens hun protesterer mot rivning. Aksjonen varte i seks timer før den ble stanset av politiet. CFSNs verk ble fjernet tidlig mandag morgen.

Natt til tirsdag 5. mai bidro gatekunsteren AFK med et verk av Picasso, også dette verket ble fjernet samme morgen. En rekke andre kunstverk ble satt opp og raskt fjernet eller direkte kastet i konteineren.

Som en reaksjon på Statsbyggs strenge ytringspolitikk i regjeringskvartalet var det en kunst- og ytringsaksjon foran Y-blokka i helgen via avleggergrupper til støttegruppene Støtteaksjon for å bevare Y-blokka og Vern Y-blokka. Dette ble søndag formiddag fjernet av Statsbygg.

Referanser

Y-blokken 069.jpg
  1. Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget.» I: Byggekunst 1/1959, side 3-5, gjenopptrykt i Arkitektur N 08/11 side 24-29, også omtalt i Pedersen, side 189
  2. Aftenposten:Vedtak om riving av Y-blokken blir stående
  3. Morten Ryen: «Y-blokken i Regjeringskvartalet – brutal skjønnhet.» Åpent rom, Statsbyggs tidsskrift, 1/2009, side 11 og 15, Bruun, side 210, Arkitekt Erling Viksjø, side 20, 22 og 36, og Beskrivelse av verneforslag …, egen paginering for hver bygning, side 1-4.
  4. Å fjerne Picassos kunst fra Y-blokken vil være kulturell vandalisme
  5. Anbefaler bevaring av Høyblokka og Y-blokka. Riksantikvarens hjemmeside, 5.7.2018. Besøkt 19.2.2019.
  6. aftenposten.no - Arkitekturhistoriker: – Y-blokken har vært mislykket fra dag én (12.11.2019)
  7. KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DELUTREDNING
  8. Offisiell Facebookside
  9. Natt og dag

Litteratur

Eksterne lenker