Godt nytt år!
Il Gesù
Fra Kunsthistorie
| Il Gesù | |
| ' ' | |
| Generelt | |
| Byggeår: | Ukjent |
| Arkitektur | |
| Kirkerommet | |
Foto: Frode Inge Helland
Il Gesù (Santissimo Nome di Gesù) er jesuittordenens moderkirke i Roma, ved Piazza del Gesù ikke langt fra Piazza di Venezia. Den er tegnet av arkitektene Giacomo Barozzi da Vignola og Giacomo della Porta. Della Porta har utført kuppelen etter Vignolas regninger og har utformet fasaden, som regnes som den første virkelige barokkfasade. Dobbeltpedimentet med både et spisst og et rundt pediment over hovedinngangen, er et brudd med tradisjonen og et manieristisk innslag.
Interiøret er overdådig dekorert med fresker og skulptur og eksellerer i illusjonistiske virkninger hvor virkelighet og illusjon knapt kan skilles fra hverandre. Takdekorasjoner er utført av Giovanni Battista Gaulli.
Innholdsfortegnelse |
Historie
Tanken om en ny kirke for jesuittene ble lansert i 1551 av Ignatius Loyola etter at Jesuitterordenen var blitt offiselt stadfestet av pave Paulus III i 1540. Kort etter overto jesuittene Santa Maria della Strada, en kirke som snart ble for liten. Det ble igangsatt arbeid for å bygge en ny og større kirke, men først i 1580 var alt klart for å realisere planene. Michelangelo hadde allerede laget et utkast og tilbød seg å ta på seg ansvaret for å oppføre kirken uten godtgjørelse, på samme måte som han hadde avslått honorar for utarbeidelsen av tegningene.
Men kirken ble påbegynt først i 1568, fire år etter Michelangelos død i 1564. Arkitekten Giacomo Vignola (1507-1573) ble engasjert og han fulgte hovedtrekkene i Michelangelos ideer.
Fasaden ble oppført i tidsrommet 1671 - 1584 etter della Portas tegninger.
Eksteriør
Fasaden tar opp Alberti’s skjema fra St. Andrea.
Renessansearkitektenes problem var å projisere midtskip og sideskip ut i eksteriøret uten å måtte gi slipp på den klassiske arkitekturens orden. Vignola tok i bruk Albertis skjema i utformingen av fasaden på Il Gesu og senere av della Porta som erstattet forslaget med et nytt.
Interiør
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Planen kombinerer i grunnplanen renessansens sentralskjema med middelalderens langstrakthet. Konseptet er ikke nytt. Det finnes i tidlige kristne og bysantinske kirker, inkludert Hagia Sofia. Dessuten hadde Alberti brukt denne kombinasjonen i St. Andrea i Mantova hundrede år tidligere og som gir et forvarsel om Il Gesu.
Jesuittenes moderkirke skulle bygges etter de nye krav som ble formulert under Trent-konsilet. Kirken har ikke nartex, den besøkende blir umiddlbart projisert inn i kirkerommet, som er uten sideskip slik at menigheten sitter samlet og har oppmerksoheten rettet mot høyalteret.
Også i interiøret beholder Vignola Alberti’s utforming av sideskipene som rekker av internt sammenknyttede kapeller som åpner seg mot midtskipet. Skjemaet med vide bueformete alternisjer markert ved doble pilastre har sin opprinelse i Alberti’s St. Andrea i Milano, påbegynt i 1470, hvor inngangen er behersket av dekorative balustrader med porter. Tverrskipene er redusert for å fremheve alterne på endeveggene.
Tverskipets to altere danner sammen med høyalteret tre hovedaltere. Vi finner denne løsningen i bla. San Carlo alle Quattro Fontane, bygget ca. 100 år senere.
Forbilde for mot-refomasjonen
Il Gesu er den første jesuitterkirken som ble bygget i Roma og ble mønster for motreformasjonens barokkarkitektur og er imitert i utallige tilfeller og i mange variasjoner i italenske barokkirker og over over hele den øvrige katolske verden, særlig i Amerika.
Litteratur
- Sir Bannister Fletcher; A History og Architecture, the eighteenth edition, University of London, The Athlone Press 1975. ISBN 0-485-55001-6
- Niclaus Pevsner: An Outline of European Architecture, PenguinBooks, Middlesex, Englnd,1963.
