Mariakirken i Bergen
Fra Kunsthistorie
| Mariakirken i Bergen | |
 | |
| Bergen Foto: Nina Aldin Thune | |
| Generelt | |
| Byggeår: | 1100-tallet |
| Endringer: | Utvidet 1198 og 1248 |
| Viet til: | Jomfru Maria |
| Kirkegård: | Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet |
| Arkitektur | |
| Periode: | Romansk og gotikk |
| Arkitekt: | Byggehytte |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Kleberstein |
| Mål: | Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m |
| Tårn: | To vesttårn |
| Portal: | Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler |
| Kor: | Gotikk 17mx10m |
| Skip: | Midtskip, to sideskip |
| Kirkerommet | |
| Prekestol: | Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder. |
| Døpefont: | 1865-1869, arkitekt Christie |
| Alter: | Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk |
| Diverse: | Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør |
Mariakirken i Bergen er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kiken er en av de få middelalderbygningene som er bevart i Bergen.
Innholdsfortegnelse |
Bygningen
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Ukjent
Foto: Nina Aldin Thune
Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var domminerende i Bergen på 1100-tallet som var klassisk romansk. Denne typen var utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund og finnes bl.a. Domkirken i Lund som var Norges erkebiskopkirke (1104-1152) da Mariakirken ble bygget.
Kirken er en basilika. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med pillarer forbundet med buer og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene slik det vanligvis er i en basilika.
Mariakirken har to vesttårn.
Portaler
Kirken har fire portaler. Den vakreste er sørportalen som er senromansk. Den har bevart store deler av dekoren , og er den rikeste romanske portalen i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.
Alterskap
Foto: Nina Aldin Thune
Mariakirken har et av de fineste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Det er tredelt og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den Hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372 og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse.
Prekestolen i Mariakirken
Mariakirken fikk i 1676 en veldig spesiell prekestol fra noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Prekestolen er lags i tildels eksotiske materialer, bl.a. skikpaddeskinn og det regnes med at den er av hollands opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere jorden og en himmelhvelving, hemisfære, med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med dyder i form av kvinneskikkelser.
- botferdigheten med pelikanen
- klokskapen med slangen
- den nakne sannhet
- kyskheten med to turtelduer
- tålmodigheten med lammet
- håpet med due og restene av et anker
- troen med bok og kors
- kjærligheten med to barn
Statuer
I 1634 fikk Mariakirken i alt 15 legemsstore apostelstatuer, de tolv apostlene, samt Paulus, Moses og døperen Johannes.
Alle står på utskårne konsoller, og i følge innskriften på konsollene ble de donert av kjøpmenn på Bryggen som ga hver sin statue til Mariakirken. Statuene er utført av Søffren Oellesen fra Odense.
Statuene ble laget på en tid da individualiseringen gjorde seg gjeldende i skulpturen. De barokke figurene ble ikke bare fremstilt ved sine individuelle kjennetegn, men også som ulik personligheter. I Mariakirkens figurer ser vi dette ved at de har fått forskjeller i hår og skjegg. I tillegg er det variasjoner i arm- og benstilling og i hvordan klærne henger
Malerier
I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble veggene i Mariakirken nærmest dekket av malerier. De fleste var minnemalerier, eller epitafier, over mere eller mindre fremtredende borgere med tilknytning til Mariakirken. Innskriftene på disse er på tysk. De sannsynligvis er gitt av tyske handelsmenn på Bryggen. Flesteparten av maleriene ble tatt ned ved restaureringen i 1860-årene
Motivene på maleriene er portretter eller fortellinger fra Bibelen. Det eldste bildet i Mariakirken er et portrett av kirkens første protestantiske prest, Johannes Nyehoff. Han var prest i Mariakirken på 1500-tallet. Selv om maleriet mest sannsynlig er malt i Bergen, så representerer det i aller høyeste grad nordtysk maleri fra 1500-årene.
Kalkmalerier
I kirkerommet er det også kalkmalerier fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt 1930. Av de kalkmaleriene som er funnet er Kristi himmelfart, Dødens triumf, Pinseunderet og Korsfestelsen. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene.
Sognekirke
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene hadde blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.
Litteratur
- Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
- Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
Eksterne lenker
Bilder
|
|
|
|
|
|
|
|
Ringsaker kirke | Stange kirke | Tingelstad gamle kirke | Lunner kirke | Søsterkirkene på Gran | Vestre Slidre kirke | Rygge kirke | Enebakk kirke | Gamle Aker kirke | Tanum kirke | Hedrum kirke | Bø gamle kirke | Nes kirke i Telemark | Kviteseid gamle kirke | Fjære kirke | Oddernes kirke | Stavanger domkirke | Sørbø kirke | Talgje kirke | Utstein kloster | Avaldsnes kirke | Kvinnherad kirke | Eidfjord gamle kirke | Voss kirke | Moster gamle kirke | Bergen domkirke | Mariakirken i Bergen | Hove kirke | Aurlandsvangen kirke | Dale kirke | Kinn kirke | Giske kirke | Tingvoll kirke | Skaun kirke | Byneset kirke | Nidaros domkirke | Lade kirke | Værnes kirke | Alstadhaug kirke | Stiklestad kirke | Mære kirke | Hustad kirke i Inderøy | Alstahaug kirke | Gildeskål gamle kirke | Trondenes kirke |
