Nygård (Bergen)

Fra Kunsthistorie

Nygård er et strøk i Bergen som har grenser fra Lille Lungegårdsvanns vestside gjennom Bergen kunstmuseum (Stenersens samling), gjennom Nygård skole, sørøst for St. Paul kirke gjennom kvartalet mellom Christies gate og Professor Keysers gate, gjennom Museumsbygningens søndre fløy til Joachim Frieles gate. Dette var bygrense før byutvidelsen i 1877. Derfra sør-østover gjennom Olaf Ryes vei til Wolffsgate og videre i sør-østlig retning til slutten av kvartalsbebyggelsen. Her har grensen en 90 graders vinkel sør-vestover til Thormøhlens gate, langs denne frem til Høyteknologi-bygget, i linje bak det og ut i bukten ved Florida sykehus. Så langs Fjøsangerveien langs den gamle srandlinjen til strømmen i Lille Lungegårdsvann.

Nygård er den delen av Domkirkens landsogn som lå på Store Lungegårdsvannets vestre side fra Smålungerens strandlinje til toppen av Nygårdshøyden. Opprinnelig bestod Nygård av syv gårdsbruk. Langs Nygårdsalléen lå Berge, Midtgården/Midtun, Nygård og Florida. Øverst på høydedraget lå Nordre og Søndre Hougen, og ned mot Marineholmen lå Fredrikspris. Fra ca. 1870 ble gatenettet på Nygård regulert, og det ble reist en rekke to-etasjes trehus med murforblending i kvartalene mellom Nygårdsgaten, Allégaten og Fosswinckels gate. Utover i 1880- og 1890-årene ble strøket massivt utbygget med større leiegårder; de såkalte skorsteinshusene.

Innholdsfortegnelse 1 Historie 2 Utbygging av strøket i senere tid 2.1 Nedre Nygård 2.2 Nygårdshøyden 3 Viktige gater i strøket 4 Viktige bygninger i strøket 5 Parker/grøntområder 6 Se også 7 Eksterne lenker 8 Litteratur

Historie

Nygård lå lenge som åpne marker langs den gamle Nygaardsveien. her lå også gårdene Berge, Midthun og Ny(lunge)gaard. Bygningene på Berge lå omtrent der som Fosswinckels gate og Herman Foss gate krysser hverandre. Midthun lå like ved Strømgaten. Bygningene på Nygaard lå ved krysset mellom Allégaten og Fosswinckels gate. lengre sør der Florida Sykehus ligger idag var et gjestegiveri. Alle disse gårdene grenset til Store Lungegaardsvann. Øverst på Høyden lå gården Haugen. Gjennom hele Nygård gikk Nygaardsalléen, og Nygaardsporten lå i krysset mellom Fosswinckels gate og Professor Keysersgate.

Fra Udsigter fra Ulriken.
Herfra fortryllende Syner jeg skuer,
Lungegaards Vandet, den Slette saa blaa,
Nyegaards Alleens løvkronede Buer,
derunder prydede Skiønne at gaae,
deromkring Markens dens festlige Dragt,
det Guld i det Grønne den blomstrende Pragt!

I 1860-1861 ble hovedveien mellom Bergen og Nestun omlagt. I den forbindelse ble Nygårdsbroen oppført ca 1849. Rundt midten av 1860 årene begynte en å bygge i Nygårdsgatens nordlige del. Den første reguleringsbestemmelsen bel vedtatt i 1867-1868 og omfatter Fosswinckels gate og teverrgatene mellom denn og Nygårdsgaten til de to tverrgatene Jonas Reinsgate og Hans Tanksgate. Den første bebyggelsen i området var to-etasjes trehus, men i 1869 ble det bestemt at bebyggelsen fra Christiesgate og opp til Museet skulle oppføres i mur, murplikt.

I 1872 ble kvartalene overfor Fosswinckels gate regulert ved at de gatene som var regulert tidligere fortsatte i rett linje til Nygaardsalléen. I krysset mellom Strømgaten og Fosswinckels gate tenkte en å anlegge et torv, men det ble med tanken pga. omkostningene. Men en kan fortsatt se omfanget av reguleringen i dagens bebyggelse hvor de øverste to kvartalene har brukne hjørner. Fosswinckels gaten ble opparbeidet i 1872-1873.

Utbygging av strøket i senere tid

Nedre Nygård

Nygårdshøyden

Viktige gater i strøket

• Parkveien (Bergen)
• Nygårdsgaten (Bergen)
• Allégaten (Bergen)
• Strømgaten (Bergen)
• Fosswinckelsgate (Bergen)
• Hans Holmboesgate (Bergen)

Viktige bygninger i strøket

• Grieghallen

Parker/grøntområder

• Nygårdsparken

Se også

• "Nygårdhøyden- arkitektur ved et veiskille"

Eksterne lenker

• Nedre Nygård
• Da urbanisme kom til byen
• Undersøkelse av boforholdene pdf
• Reguleringsbestemelser for Nedre Nygård pdf
• Nytt miliardsenter for kultur
• Bergens Tidende 17.10.06

Litteratur

• Koren-Wiberg; «Bergens byggemåte og byens forskjønnelse», i Bergen 1814-1914, Bergen 1914 s. 321-340
• Nordhagen, Per Jonas; På universitetets grunn, Nygårdshøydens arkitekturhistorie 1860-2000, Bergen 2004 ISBN 82-514-0666-8
• Olsen, Einar; «Folk og bebyggelse», i Bergen 1814-1914, Bergen 1914 s. 219-320
• Roald, Hans-Jacob; «Fra skorsteinshus til hageforsteder, Et utvalg reguleringsplaner i Bergen 1860-1970» i Bergen Byplans Historie, visjon og virkelighet, Bergen 1990, s. 67-81, ISBN 82-7574-000-2