|
> Om bygningsvern, byplanlegging og kulturminnevern
|
Bygningsvern er et overordnet begrep som både omfatter adminstrativt og opinionsdannende arbeid, samt den fysiske siden, bygningspleien.
Dette omfatter beskyttelse, rehabilitering og pleie av bygninger som har antikvarisk verdi. Vern av antikvariske bygninger er underlagt lovfestede retningslinjer, primært nedfelt i kulturminneloven og forskrifter til denne.
Det finnes i dag om lag 3800 fredede bygninger i Norge, der anslagsvis 2300 er i privat eie. I tillegg kommer et stort antall bygninger med status som bevaringsverdige.
|
|
Verneverdier er et sett med ulike verdier knyttet til en bygning eller et miljø. De ulike verdiene kan gi argumenter for vern og rettningslinjer for bevaring. Verneverdige bygg behandles slik at dens verdier beskyttes og forsterkes.
Verdigrunnlag :
Et verdigrunnlag kan være de kriterier for vern som er brukt i kulturminnevernet.
Viktig i denne sammenheng er Dag Myklebusts artikkel: Verditenkning en arbeidsmetode i bygningsvern. Han tar for seg Alois Riegl (1858-1905) . Hans minnesmerkefilosofi er et viktig bidrag til kulturminnevernet. Han mente at alle overleverte vitnesbyrd om menneskelige gjerninger har historisk verdi. Kunstviljen endrer seg i tid og rom. Et hovedpoeng er at den kunstneriske smaken forandrer seg og at målestokken for kunstverdien er i hvilken grad kunstverket samsvarer med betrakterens smak. Betegnelsen minnesmerke er subjektiv og tatt i bruk av oss. Minnesmerker har en erindrings verdi. Dets historiske verdi ligger i at det representerer et trinn i utviklingen av den menneskelige skapervirksomhet. Historikerens oppgave blir å konservere minnesmerket i den tilstand det er overlevert og deretter sørge for vedlikehold. Minnesmerkepleien må leve i konfliktfylt sameksistens med bruksverdien.
Arkiv · Rediger >>
Rygnestadtunet er et gårdsmuseum med bygninger på Nordigard, Nørdre Rygnestad i Valle i Setesdal, like ved stedet hvor E 9 og RV 45 møtes. Det står nøyaktig slik som da det ble stående tomt i 1919, tunet ble fredet i 1923 og ble gjort til museum i 1940. Gravfunn tyder på at stedet hadde bosetting på 900-tallet.
Rygnestadtunet er et autentisk gårdstun som består av bekkekvern (1), våningshus ( 2), tre-etasjes loft (3), låve og stall (4), sauefjøs (5), fjøs (6), loft (7), smie (8) og badstue (9).
Arkiv · Rediger >>
|
Antikvarisk verdi (synonym til aldersverdi) er de verdier som kan tillegges en ting fordi den er gammel. I forbindelse med kulturminneloven kommer denne verdien tydelig til uttrykk. F.eks. er alle før-reformatoriske (1527) kulturminner automatisk fredet
Flere · Arkiv · Rediger >>
|
- Strøk i Bergen Prosjektet vil ta for seg de forskjellige strøkene i Bergen, bygniger og deres historie.
Rediger >>
|
Arkiv · Rediger >>
Rediger >>
Rediger >>
|
> Fakta om bygningsvern
- Det finnes i dag over 3800 bygninger i Norge som er fredet
- Vern av antikvariske bygninger er underlagt lovfestede retningslinjer
- Retningslinjer finnes i kulturminneloven og forskrifter til denne.
-
|
Rediger >>
> Hovedemner innen bygningsvern
Flere · Rediger >>
> Søk i kategorier
Rediger >>
> Portaler
Rediger >>
|
> Litteratur
- Myklebust, Dag; «Verditenkning - en arbeidsmåte i bygningsvern», Fortidsminneforeningens årbok 1981 s. 85 - 106
- Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne; Gamle trehus Historikk, reparasjon, vedlikehold Universitetsforlaget 2000, 2. utg
- Wexelsen, Einar: «Trekk fra fortidsvernets eldste historie i Norge» Fortidsminneforeningens årbok 1974, s.43-62
- Myklebust, Dag‚ «Utviklingen av kulturminnevernet gjennom 1900-tallet» Fortidsminneforeningens årbok 1999,s.9-34
- Roede, Lars; Den autentiske kopi - om kopier, etterligninger og ekthet. I: Gjenstanden, verdi og virkning. NKKMs fagseminar.1991 S. 62-69,
- Museer i fortid og nåtid, red. Amundsen m.fl., Novus forlag 2003, s. 117-141
- Hoem, Siri: «Autentisk nostalgi» Fortidsminneforeningens årbok 2004, s.47-55
- Haraldsen, Ingunn og Egede-Nissen, Hans‚ «Vern av det tyvende århundrets arkitektur» Fortidsminneforeningens årbok 2001, s.199-20
- Haugen, Annika: «Vern av armert betong» Fortidsminneforeningens årbok 1999 s.79-88
- Palüdan-Müller, Carsten: «NIKU og utfordringene for norsk kulturvern» Fortidsminneforeningens årbok 2003, s.117-124
- Bull, Lisen: «Verneverdi og utvelgelseskriterier» Informasjon fra Riksantikvaren 1987
- Plan- og bygningsloven
- Lov om Kulturminner
|
Rediger >>
|
|
