Årdal gamle kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°09′27″N 6°11′58″Ø

Årdal gamle kirke
Årdal gamle kirke1.jpg
Hjelmeland Foto: Jarvin
Generelt
Byggeår:  1619
Arkitektur
Materiale:  tre
Tårn:  over inngangspartiet
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet
Kirkerommet
Prekestol:  er skåret av Thomas Snekker i renessanseornamentikk med bueformede felt i 1631-32 og malerarbeidet av Gottfried Hendzschel i 1634-35
Døpefont:  i tre
Alter:  Altertavle furu, skåret av Thomas Snekker, Thommis Ghristophersen, i 1631-32. Malerarbeidet og bildene er utført av Gottfried Hendzschel fra Breslau i 1634-35
Vekten.jpg
Årdal gamle kirke bilder på kunsthistorie
Kart over Årdal, Hjelmeland kommune, Ryfylke. .
Kart: Norgeskart
Årdal Gamle kirke, sett fra nordøst.
Foto: Frode Inge Helland

Årdal Gamle kirke (Årdal gamle kyrkje) i Årdal sokn i Hjelmeland kommune i Ryfylke er en etterreformatorisk, tredelt langkirke i renessanse fra 1619 utført i tjærebredd laft utvendig kledd med rødmalt, stående panel. Kirken har 175 sitteplasser. Den har vernestatus og er fredet.

Historielinje

  • 1200-tallet Allerede kirkested med stavkirke.
  • 1358 Eldste omtale av en kirke (stavkirken) på (gnr. 103) Kyrkhus.
  • 1619 Årdal Gamle kirke påbegynnes.
  • 1629 Kirkene stort sett ferdigstilt
  • 1623 kirken får tårn.
  • 1626 Koret ferdigstilt.
  • 1619 Kirken påbegynnes.
  • 1623 Kirken får tårn.
  • 1626 Koret ferdigstilt.
  • 1629 Kirkene stort sett ferdigstilt.
  • 1630 Thomas Snekker laget trolig to skriftestoler, en ombudsmannstol og en bispestol.
  • 1632 Kirken får altertavle. Krusifikset flyttes til over inngangsdøren.
  • 1633 Korskillet, som det finnes rester av i våpenhuset utføres av Thomas Snekker.
  • 1639 Koret får brudestol.
  • 1670 Tårnet medtatt og tilrådd revet.
  • 1703 Skipets vegger dekoreres, antatt av Hans Sager
  • 1707-1709 Kirken utvides med enda et korparti. Kirken får nytt tårn og våpenhus, dagens.
  • 1851 Kommunen overtar kirken uten at tilstanden bedres.
  • 1870 Prekestolen flyttes et stykke inn i skipets sydvegg. Sydveggens vinduer gjøres større for å bedre lysforholdene.
  • 1880-årene Krusifikset flyttes til Stavanger museum.
  • 1964 Kirken restaureres. Funn av deler i takverket som kan skrive seg fra den tidligere kirken på stedet.

Bygningen

Kirken er oppført på stedet der den stavkirken sto. Syllmuren til denne eldre kirken er registrert under nåværende kirkes sørvestre hjørne.
Bygningen er utført i laftet, tjærebredd tømmer, kledd utvendig med liggende panel på langveggene og stående panel i gavlene. Den er utvidet i to omganger, derav dens karakteristiske utseende med bygningskroppen i fire deler under tre tak. Våpenhuset i vest er bredest. Kirkeskipet er delt i to deler med litt ulik bredde. Den østlige delen er noe bredere enn den vestlige. Koret er bygningens smaleste del. Taket over koret og vestskipet er tekket med store skiferheller, mens vestskipet og våpenhuset er tekket med teglpanner. Tårntaket er tekket med kreosot-impregnerte bord.
Skipet har utgang mot nord i den smaleste delen. Ellers er det i nordveggen to mindre blyglassvinduer. Det ene med motiv av en takknemlig skipper som ble reddet fra forlis.
Sydveggen i skipet har fire smårutede vinduer og ett i koret som sørger for lys i kirkerommet. Noe av materialene i takkonstruksjonen skriver seg trolig fra den eldre kirken.

Interiøret

Årdal Gamle kirke, koret sett fra skipet.
Foto: Frode Inge
Glassmaleri med dansk skipper med hevet, fylt pokal, i takknemlighet over å ha overlevd et forlis.
Foto: Frode Inge Helland
Helland
Årdal Gamle kirke, skipet sett fra koret.
Foto: Frode Inge Helland
Årdal Gamle kirke, skipet sett fra vest.
Foto: Frode Inge Helland
Årdal Gamle kirke, veggmaleri over åpningen til koret. Sankt Peter og Sankt Andreas flankerer Fredrik den 4.s monogram
Foto: Frode Inge Helland

Innvendig er kirkens vegger i flathogget rundtømmer og med panelt himling. Kirkerommet ble i Årdal Gamle kirke, som i andre renessansekirker, dekorert med bibelske motiver fra gulv til tak. Veggene er dekorert med malte akantusroser og himlingen med malte plantedekorasjoner, akantus og figurfremstillinger fra bibelen på kalket bunn. Utsmykkingen i kirken er fra flere epoker de siste hundreårene og figurfremstillingen viser scener fra bibelen.

Skipet

Himlingen under hanebjelkene er kalket og dekorert med blomster og engler i sirkelformede felt. På veggen over åpningen til koret er Sankt Peter og Sankt Andreas på begge sider av Fredrik den 4.s monogram. I kortes skråtak og endevegger er det fremstillinger av kardinaldydene.
Til høyre for inngangsdøren til skipet er det malt en scene som fremstiller Jesu dåp. Dette kan tyde på at døpefonten tidligere har vært plassert her, som tilfellet kunne være i andre kirker som eg. Gimmestad gamle kirke. Over døren er en engel komponert inn i rankemotivet på veggen.
Denne typen dekor i kirker var en viktig del av Biblia pauperum, bildebibel, en type illustrerte religiøse bøker som skal ha hatt stor utbredelse I Europa fra 1200-tallet og framover, som skulle vise menigheten bilder fra bibelen og troen. Skikken startet i middelalderen, og fortsatte etter reformasjonen her i Norge.
Over døren i nordveggen er et sirkelformet felt som fremstiller Salvator Mundi - verdens frelser. Døren ble satt inn etter at framstillingen var malt. En tredjedel av biledfeltet er skåret bort for å få plass til døren.
I skråtaket i skipet er ti profeter fra det gamle testamentet fremstilt i malte, bueformete nisjer. Buene er dekorert med oransje akantusranker. Hver enkelt profet er vist med navn og typiske attributter. Nordveggen viser, regnet fra våpenhuset: Jonas, Elesius, Malakias, Sakarias og Amos. På sydveggen: Samuel, Jeremias. Esekiel, Daniel og Elias.
I himlingen over vises luftig og lett antrukne engler.

Koret

I skråtaket over den nordveggen i koret er dydene Justitia, Fortituio og Temperantia representerende rettferdighet, styrke og måtehold, som er sjeldent brukt i kirkelig sammenheng.

Utførelse

Med unntak av de tre nederste omfarene der det er benyttet oljefarge, er all dekor malt med limfarger. Man antar at Hans Seger, som har malt dekor i flere kirker i landsdelen, har malt de heller naive figurene på på veggene, men lite trolig de i himlingene.
Altertavlen og prekestolen er malt av Godtfred Hendtzschel med langt mer dyktighet og rutine enn ellers i kirken. Kirkens dekor viser er i det hele representativt for ulike perioder i kirkekunsten her til lands.

Inventaret

Årdal Gamle kirke, Altertavlen, 1631-32. Nedre etasjes venstre felt viser moses med de ti bud. Midtfelter fremstiller korsfestelsesscene og høyre felt viser Johannes med alterets sakramente. Midtefeltet i den øvre etasjen fremstiller oppstandelsen.
Foto: Frode Inge Helland

Inventaret består av kirkebenker og korstoler, kirkens alter, altertavle, prekestol og dåpsfont. Det romanske Årdalskrusifikset ble overført til Stavanger museum i 1908.

Altertavlen

Altertavlen er bygget opp med et korpusparti over en predella i utskåret flatskurd. Gavlfeltet har et maleri som fremstiller oppstandelsen. Korpuspartiet er inndelt i tre billedfelt adskilt av runde, etasjeinndelte søyler. Midfeltets maleri fremstiller korsfestelsen. Feltet til venstre fremstille Moses med de ti bud. Høyre felt fremstiller Johannes med alterets sakramente.
Over korpuspartiet er en etasje med to gavler og et midtfelt med gavl hvilende på entablement som fremstiller korsfestelsesscene.
Ytterfløyene viser våpenskjoldet til altertavlens donatorer lensherre Jørgen Brochenhus og Margretha van der Lycke.
Altertavlen er utført i furu og skåret av Thomas Snekker, Thommis Ghristophersen, i 1631-32. Malerarbeidet og bildene er utført av Gottfried Hendzschel fra Breslau i 1634-35. Han virket som kirkemaler i Rogaland fra 1625 og til midten av århundret.

Årdalskrusifikset

Årdalskrusifikset, datert til 1250, er den eneste gjenstanden fra stavkirken som fortsatt eksisterer. Krusifikset fulgte med til den nye kirken i 1619, men ble tatt ned da det ble satt opp ny altertavle i kirken. Frem til 1880-årene hang krusifikset over inngangsdøren, men ble til slutt fraktet til Stavanger Museum der det nå befinner seg.

Prekestolen

Årdal Gamle kirke, prekestolen. Skåret av Thomas Snekker og malt av Godtfred Hendtzschel.
Foto: Frode Inge Helland
Årdal Gamle kirke, Grunnriss av kirken, Vest tv, og Nord opp.
Foto: Frode Inge Helland

Prekstolen ble i 1870 flyttet fra koret til sydveggen litt inne i skipet. Tanken var at forkynnelsen skulle komme nærmere folket. Den er skåret i av Thomas Snekker i renessanseornamentikk med bueformede felt i 1631-32 og malerarbeidet av Gottfried Hendzschel i 1634-35. I buefeltene er evangelistene Markus, Lukas og Johannes malt i halvfigur. Markus er fremstilt i den øverste fyllingen i prekestolens trappevange.

Sitteplassene

I katolsk tid var kirkene i alminnelighet uten benker og menigheten sto under messen. Etter at reformasjonen ble innført ble gudstjenesten lengre. Det ble derfor laget benker menigheten kunne sitte på.
Hver gård hadde sine faste plasser, gjerne med gårdeierens navn skåret inn i dørene i benkefronten. Noen ganger var det skåret inn årstall. Folk og gårder med høy status ble plassert lengst fremme. Man betalte for plassene og de fremste betalte man mest for. Disse plassene var gjerne mer forseggjorte. Husmenn satt på umerkede plasser.
Benkene ble laget av Thomas Snekker, mens de senere sitteplassene ble laget av Lauritz snekker, antatt å ha vært lærling av Thomas. Det er trolig at Thomas Snekker også laget to skriftestoler, en ombudsmannstol og en bispestol omkring 1630.
I koret står en brudestol som er laget i 1639.

Restaurering

I 1964 var kirken i så dårlig tilstand at det var nødvendig med en omfattende restaurering.
På grunn av lekkasjer var store partier av veggdekoren i skipets eldste del mer eller mindre vasket bort og måtte rekonstrueres. Vannskjolder i tak og vegger ble retusjert og alle dekorerte flater ble dekket av flytende nylon. Arbeidet ble utført av Riksantikvarens vestlandsatelier.
Altertavlen og prekestolen ble restaurert på atelieret i Bergen.

Litteratur

Kilder

  • Hus og Kirke. Hals, Harald. Stavanger Turistforenings årbok 1933.
  • Årdal gamle kirke, Christie, Sigrid Marie. Artikkel i Foreningen til fortidsminnemerkes bevaring. Årbok 1965.
  • Årdal gamle kirke, Kaland, Bjørn. Artikkel i Foreningen til norske fortie merkes bevaring. Årbok 1965.
  • Årdal. Frå istid til nåtid. Eikeland, Sigurd 1969.
  • Hjelmeland bygdesoge 1 og 2, Brandal, Trygve. 1997 og 1994.
  • Årdal gamle kyrkje - kyrkja under tre tak.Frantzen, Olav. Artikkel i Prei (Kyrkjeblad for Hjelmeland, Strand og Forsand) nr. 03/2012.
  • Årdal gamle kyrkje. Tjeltveit, Njål og Frantzen Olav. Utg. Årdal sokneråd, 2012.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Årdal gamle kirke.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi