Villa Shetelig

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Øvre Kalfarlien 42)
Hopp til: navigasjon, søk
Villa Shetelig
Villa Shetelig,Øvre Kalfarlien.jpg
Bergen (1958) Foto Alf Bøe
Byggeår:  1915-17
Adresse:  {{{adresse}}}
Byggherre:  {{{byggherre}}}
Endringer:  1937, tilbygg i sørvestre hjørne av første etasje ved arkitekt Reimers. 1958, garasje ved arkitekt N. Brøndum, Renovert 2010
Periode: forløper for Bergenskolen
Arkitekt:  Egill Reimers
Materiale:  pussede teglsteinsvegger, grunnmur av pusset/upusset gråstein, sperretak ned panner, tømmermannspanel
Funksjon:  {{{funksjon}}}
Vekten.jpg
Villa Shetelig bilder på kunsthistorie



Villa Shetelig, Øvre Kalfarlien 42, på Kalfaret i Bergen er en villa oppført i en steil fjellside for professor Haakon Shetelig i perioden 1915-17. Arkitekten bak designet er Egill Reimers, som gjennom valg av elementer som vinduer og materialisering ga villaen et middelalder- romatisk preg. Tidligere hadde villaen adresse Kalvedalsvei 8d.

Bygningen

Egill Reimers: Øvre Kalfarlien 42 Villa for professor Haakon Shetelig 1915-17
Foto: Knut Strand

Bygningen er en 1 1/2 etasjes murvilla på høy sokkel av pusset gråstein. Den høye sokkelen sammen med innslaget av panelstil gir bygningen et middelalder- romantisk preg.[1] Bygningen er tydelig tilpasset terrenget og preges i stor grad av en kraftig natursteinsmur og sine stilreferanser til eldre arkitektur. De skrånende kjellermurene i naturstein er karakteristiske, og bygningen ser ut til å vokse opp av fjellet, en effekt som forsterkes av det bratte terrenget. Materialene er natursten og tre, der den nederste delen av kjellermuren er i upusset natursten. Første etasje er bygget i hvitpusset sten, mens øverste etasje er formet som en ark, kledd med stående trepanel. Arken og verandaen i første etasje var opprinnelig rødmalt. Kvistvinduer og andre vinduer refererer til bergensarkitektur fra 1700-tallet. Hagearkitekten Ingolf Eide, som også står bak Byparken, Muséhagen og Teaterparken, har opprinnelig utformet hageanlegget.[2]

Interiør

Spisestuen hadde kvitkalkete vegger, svart vedovnen, og tunge, svarte møbler i renessansestil, takbjelker, dører og vindusposter var flammemalt i rødt og grått.[3]

Omtaler

Villaen er en av de første i Bergen som formelig vokser opp av terrenget. På oppsiden av veien ved Kalfarlien 42 finnes noen 6-8 meter høye bergskrenter opp mot Fjellveien.

Sitat En bratt steinrøys mellom to fosser som hev seg i viltre stryk ned fra Fløyfjellet, det var tomten i Kalfarlien, der arkitekt Reimers bygde hus for Frida og Haakon Shetelig i 1916. Huset sto støtt i fjellsiden, vendt mot sør, på sin høye, kvitkalkete mur, med rødmalt treverk øverst. Egil Reimers brukte tunge, solide materialer, steinheller og svære bjelker, umalte eikebord i golvene. Sitat
Kari Shetelig Hovland[4]

Bergen byleksikon beskriver stilen som «med bakgrunn i den engelske romantiske arkitektur, men med trekk som peker frem mot funksjonalismen»[5], mens den i boken Hus i Bergen: særpreg i arkitekturen beskrives som et pionerarbeid innenfor Bergensskolen[6]. Bergensskolen la vekt på godt håndverk, lokale materialer og å tilpasse huset til terrenget.[7] Nils Anker beskriver den slik: « villaen for professor Shetelig i Kalvedalsveien er laget i en stram arts and crafts-inspirert stil og fast modellert inn i et sterkt skrånende terreng»[8] og Alf Bøe har beskrevet huset i sin artikkel Før funksjonalismen i 1958 slik:

Sitat I huset for professor Shetelig fra 1915 har Egill Reimers bygget en av landets fineste villaer, som ramme om Bergens mest kultiverte hjem. Huset eier alle Reimers` beste egenskaper: levende glede ved solide materialer — den grove sten trer svakt frem under tynn hvitgrå puss; toppetasjens opprinnelige rødbrune treverk står varmt og levende mot murflaten. Formen er fast, sikker.... Bygningskroppen er imposant, uten ornamental utsmykking men med klare og enkle linjer. Langt fra innsmigrende mangler formen heller ikke intimitet, de smårutede vinduene gir mer en anelse om hyggelige og lune interiører. Huset ligger i en bratt fjellside ved en liten brusebekk; det steile terrenget har holdt naboene på avstand, så huset selv ligger alene, selvfølgelig passet inn i omgivelsene med skog i fonden og på sidene. I dette arbeidet er Reimers den fullbårne mester — bedre ting har han aldri senere gjort, og huset hører i det hele hjemme blant det aller øverste på listen over god norsk arkitektur fra denne siden av hundreårskifet. Sitat
Alf Bøe [9]

Referanser

  1. Det Antikvariske register for Bergen Sone 4: Kalfarområdet side 35
  2. Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Fjellsiden sør side 27
  3. Hovland, Kari Shetelig; Haakon Shetelig - Arkeologen og mennesket
  4. Hovland, Kari Shetelig; Haakon Shetelig - Arkeologen og mennesket
  5. Bergen byleksikon: «Øvre Kalfarlien» (Besøkt 1. august 2014)
  6. Indahl (2005), s. 127
  7. Indahl (2010), s. 196
  8. Norsk Biografisk Leksikon
  9. Bøe, Alf; «Før funksjonalismen», Byggekunst nr.5/6 Oslo 1958

Litteratur

  • Bøe, Alf; «Før funksjonalismen», Byggekunst nr.5/6 Oslo 1958
  • Det Antikvariske register for Bergen Sone 4: Kalfarområdet utgave 1985 ISBN 82-90052-31-6 side 35
  • Hovland, Kari Shetelig; Haakon Shetelig - Arkeologen og mennesket, Alma Mater Forlag AS, 1995 - ISBN 82-419-0166-6
  • Indahl, Trond; «Den hjemlige tone. Bergensarkitekturen 1905-40». I: Indahl, Trond, Torvanger, Åse Moe, Hofstad, Erlend og Stange, Espen Valand; Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen. Bergen, Vigmostad & Bjørke, 2005, ss. 93-139. ISBN 82-419-0367-7
  • Indahl, Trond; Trebyen Bergen, En vandreguide, Bodoni forlag Bergen 2010 ISBN 978-82-7128-569-2

Eksterne lenker