Abbaye de Fontenay

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 47°38′27″N 4°23′23″Ø

Tv. Colombes, i midten vestfronten av klosterkirken, t.h. Logement des Abbés Commandataires.
Foto: Frode Inge Helland

Abbaye de Fontenay er et av Cistercienserordenens munkekloster i kommunen Montbard i departementet Côte-d'Or i Burgogne, Frankrike. Klosteret ble grunnlagt av Sankt Bernard av Clairvaux i 1118, bare noen år etter at han forlot klosteret i Cîteaux og grunnla klosteret i Clairvaux.

Historie

Grunnplan middelalder e. 1200.
Grunnplan e. 1748. Refektoriet er revet.

Foto: Frode Inge Helland

Fontenays kloster ligger i en liten skogkledd dalgang 60 km nordvest for Dijon.

Til tross for kongelig beskyttelse, ble klosteret anfalt flere ganger i løpet av krigene som herjer Burgund. Det har en voksende innflytelse til 1600-tallet,. men innføringen av systemet med "roset" som fjerner ordningen med at munker velger abbeden til fordel for vilkårlig kongelig utnevnelse abbeder, markerer begynnelsen på nedgangen for klosteret.Fra 1700-tallet er klosteret i Fontenay bare en skygge av hva det var.

Munkene blir ute av stand til å opprettholde økonomien og tvinges til å rive matsalen. Klostret ble stengt under den franske revolusjon og ble brukt som papirfabrikk frem til 1902. Klostret ble i 1906 kjøpt av Édouard Aynard og restaurert. Foruten det revne refektoriet, står nesten alle de opprinnelige bygningene: kirken, dormitoriet, selve klostret, kapittelsal, varmestue, dueslag og en smie. Alle bygningene er romanske, med en nyere abbedbolig samt en sykeavdeling. Klostret er et av de eldste og mest komplette Cistercienserkloster i Europa og ble et verdensarvensted i 1981. I det meste av denne tiden ble det eid av slekten Montgolfier.

Kronologi

  • 1118. Klosteret grunnlegges av av Sankt Bernard av Clairvaux i, bare noen år etter at han forlater klosteret i Cîteaux og grunnlegger klosteret i Clairvaux.
  • 1130. Kristne munker flytter til Fontenay.
  • 1139. Ni år senere, flykter biskopen av Norwich til Fontenay å unnslippe forfølgelse, og bidrar med sin rikdom til å finansiere byggingen av kirken.
  • 1147. Kirken innvies av pave Eugene III .
  • 1170. Pave Alexander III bekrefter klosteret i sin eiendom og lar munkene å velge en abbed.
  • 1200. Klosterkomplekset fullføres og i stand til å betjene så mange som 300 munker .
  • 1259. Den fromme kong Ludvig unntar klosteret Fontenay for alle avgifter,
  • 1269. Anlegget blir kongelig kloster .
  • 1359. Klosteret i Fontenay plyndres av hæren til kong Edward III av England under Hundreårskrigen og hugenottkrigen.
  • 1600 – slutten av. Klosteret påføres ytterligere skader under.
  • 1745. Refektoriet rives av munkene etter en tids stagnasjon
  • 1789. Begynnelsen av den franske revolusjonen, alle munkene forlater suksessivt klosteret på grunn av avkristningen under revolusjonen
  • 1791. Klosteret med alle sine landområder blir solgt for 78 000 franc til Claude Hugot som omgjør det til en papirfabrikk og er det i nesten et århundre.
  • 1820.Klosteret overtas av Elijah Montgolfier (familie av oppfinnerne av ballongen) og er i familiens eie frem til 1906.
  • 1906. Edouard Aynard , en kunstelskende bankmannen fra Lyon , kjøper klosteret og påbegynner restaurering.
  • 1911 – etter. Restaureringen fullføres. Edouards etterkommere fortsetter å arbeide på klosteret , og det er fremdeles i Aynardfamiliens eie.
  • 1981. klosteret ble settes på UNESCOs verdensarvliste.

Klosterkirken

Dortoir/Skriptorium i bakgrunnen.
Foto: Frode Inge Helland
Del av smiehusets fasade.
Foto: Frode Inge Helland
Smiehuset.
Foto: Frode Inge Helland

Klosterkirken ble bygget mellom 1139 og 1147 og innviet til pave Eugenius III. Det har en korsformet grunnplan, med et 66 meter langt og 8 meter brett skip, med to sidearmer og et tverrskip som måler 19 meter. Klostret måler 36x38 meter. Kapittelsalen har et hvelv som bæres oppe av kraftige søyler. Det store dormitoriet er dekket av et kastanjetre fra 1400-talet.

Midtskipet har åtte, svakt spissede hvelvdeler flankert av sideskip på begge sider. Skipet har ikke klerestorium. Lyset faller inn fra sideskipet mot syd, fra øst- og vestvinduene, i tverrkipene mot syd, samt vinduer i østveggen på tverrskipet. Skipet har et svakt spisset «tønnehvelv» og sideskipene er likedan med støttehvelv inn mot midtskipet. Halvsøyler i kirkeveggen som er forbundet med de tverrgående buer over gir en en rolig visuell rytme. Som tilfellet er med en rekke Cistercienser klostre, i klosterkirken i Fontenay forutsetter den gotiske estetiskken at hvelvet er forsiktig spisset.

Klostergården

Karpedammen vest av smiehuset.
Foto: Frode Inge Helland

Smiehuset

Takverket i kapittelhuset.
Foto: Frode Inge Helland
Publikumsinngangen, .
Foto: Frode Inge Helland

Klosteret var selvfosynt og hadde egen smie og vanndrevet hammer hvor de produserte redskaper i jern. Det at klosteret ville gjøre seg uavhengig av områdene rundt førte paradoksalt nok til at det ble regionens økonomiske senter.

Litteratur

  • Begule, Lucien; The Abbey of Fontenay, Malakoff 1957, ISBN 2-86268-097-4
  • Sartiaux, Frèdèric; The Abbey og Fontenay A Cistercian masterpiece, France 2011, ISBN 978-2-7373-5374-1

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Abbaye de Fontenay.

Commons

Commons har multimedia
for Abbaye de Fontenay.


Flag of UNESCO.png Dette stedet er innskrevet som et UNESCOs verdensarvsted.