Adolf Loos

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Adolf Loos 1870-1933
Foto: Ukjent

Adolf Loos (født 10. desember, 1870 i Brno, Moravia død 8. august, 1933 i Wien, Østerrike) var en tidlig 20-talls modernistisk arkitekt i Wien.

Liv og arbeid

Adolf Loos vokste opp som sønn av en steinhugger i Brno. Utdannelsen fikk han tildels i Böhmen og på Den Polytekniske Læreanstalten i Dresden. Han fikk innpulser fra Gottfried Semper og Karl Friedrich Schinkel og ble påvirket av Vitruvius skrifter.

Etter endt utdannelse reiste han til USA og under oppholdet jobbet han både son tallerkenvasker og Journalist. Han ble kjent med Chicago-skolen og så verdensutstillingen i Chicago i 1893.

I 1896 vendte han tilbake til Wien. 1903 grunnla han tidskriftet Das Andere, som hadde som mål å agitere for en vestlig/anglofil kultur. Tidskriftet kom bare med to nummer og alt var skrevet av Loos. I denne perioden var han en del av avantgarden i Wien og ble kjent med bl.a. Arnold Schönberg. De ønsket et brudd med den kunsten som var overlevert ved tradisjonen.

I 1908 skrev han Ornament og forbrytelse som er et av 1900-tallets viktigste manifest om formgiving og arkitektur. Etter dette ble han en yndet foredragsholder.

Som arkitekt hadde han hittil hatt en rekke innredningsoppgaver og arbeidet med butikkdesign, men i 1911 fikk han oppdraget Haus am Michaelerplatz som er blitt karakterisert som en ikke-tatovert moderne arkitektur.

De neste oppdragene var en rekke villaer, Villa Steiner, Villa Scheu, Villa Horner etc.. Karakteristisk for disse er nakne pussede fasader, strenge geometriske bygningsvolumer, mens interiørene viser forfinede elegante detaljer og egne teorier og bruken av rom. Det er stor kontrast mellom det ytre og det indre som har trekk av engelsk og amerikansk boliginnredning.

Arkitekten

Looshaus på Michaelerplatz, Wien
Foto: Nonanet
Den Amerikanske baren eller Kärntner Bar i Wien som den het opprinnelig
Foto: Nina Aldin Thune
Steiner Hous
Foto: Nina Aldin Thune

Ifølge Reyner Banham [1] var Loos også en tradisjonalist og så bakover ikke fremover. Han var også en klassisist og kunne bruke f.eks. en dorisk søyleorden når han syns at situasjonen krevde det. Han har f.eks. brukt klassiske detaljer i taket på den Amerikanske Bar i Wien. Han var også en Schinkelist, og dette kommer bl.a. frem i slutten av Ornament og forbrytelse, at all kultur hviler på en viss kontinuitet med fortiden.

Ifølge Kenneth Frampton [2] var Loos problem hvordan en kunne kombinere den uformelle komforten i det engelske interiører med klassisk form. Loos brukte paneler opp til billednivå enten av tre eller pusset stein. Veggen over ble enten etterlatt naken eller avsluttet med en klassisk frise i gips. Takene i offentlige rom var ofte nakne, mens i private rom enten av tre eller metall. Gavlene var vanligvis av stein. Så langt som mulig ble møbler alltid bygget inn i veggene . Det ble brukt skikkelige materialer og godt håndverk. Loos så også tilbake på tidligere perioder og dens behandling av tradisjon som en brukbar kulturell basis for hans arkitektur. I Hans bygning på Michaelerplass i Wien er det mange semantiske og arkitektoniske referanser. [3]

Hovedverk

  • 1897 Ebenstein Fashion House, Wien
  • 1898 Fire-tusen seters teater Wien (prosjekt)
  • 1898 Gold & Salatsch Herrebutikk Wien
  • 1910 Steiner Haus, Wien, Østerrike,
  • 1911 Haus am Michaelerplatz , Wien, Østerrike
  • 1922 Rufer Haus, Wien, Østerrike
  • 1926 Hus og studio for Dadaist Tristan Tzara på Montmartre i Paris
  • 1930 Khuner Villa, Kreuzberg, Østerrike,
  • 1930 Villa Müller, Prague, Czech Republic,

Bilder

Bibliografi

  • Ins Leere gesprochen 1879–1900. Georges Crès et Cie, Paris und Zürich 1921. Nachdruck: Prachner, Wien 1987, ISBN 3-85367-036-9.
  • Sämtliche Schriften in zwei Bänden. Hrsg. Franz Glück. Band 1. Herold, Wien 1962.
  • Die Potemkin'sche Stadt. Verschollene Schriften. 1897–1933. Hrsg. Adolf Opel. Prachner, Wien 1983.
  • Das Werk des Architekten. Hrsg. Heinrich Kulka. 1931. Nachdruck: Löckner, Wien 1979.
  • Ornament und Verbrechen. Nachdruck: Prachner, Wien 2000, ISBN 3-85367-059-8.
  • Warum ein Mann gut angezogen sein soll: Enthüllendes über offenbar Verhüllendes. Metroverlag, Wien 2007, ISBN 978-3902517-62-3.
  • Wie man eine Wohnung einrichten soll: Stilvolles über scheinbar Unverrückbares. Metroverlag, Wien 2008, ISBN 978-3-902517-71-5.
  • Warum Architektur keine Kunst ist: Fundamentales über scheinbar Funktionales. Metroverlag, Wien 2009, ISBN 978-3-902517-79-1.

Referanser

  1. Reyner Banham. Theory and design in the first machine age. Kapittelet om Loos s. 88-97
  2. Kenneth Frampton: Modern architecture, a critical history Kap. om Loos s. 90 –99
  3. Se Schezen, Roberto 1996 Adolf Loos, Architecture 1903-1932 s.56 og Lustenberger, Kurt 1994 Adolf Loos s.68 Se også Adolf Loos beskrivelse av byggeoppgaven i Loos 2002 On Architecture s. 92-107

Litteratur

  • Banham, Reyner,Theory and Design in the first machine age. Architectural Press London 1960 Reprint 1997ISBN 0-7506-0718-1
  • Framton, Kenneth Modern Architecture A critical history Thames and Hudson, London reprint 1996
  • Loos, Adolf, Ornament og forbrydelse, I Lyhne, Vagn og Nielsen, Kristian Berg: red. Tankebygninger, Arkitektur og kunsthåndvære 1851 – 1914. Klim Århus 1994 s. 250-257 ISBN 87-7724-424-9
  • Loos, Adolf On Architecture, Ariadne Press, Riverside, California 2002 ISBN 1-57241-098-1
  • Lustenberger, Kurt, Adolf Loos, Zürich 1994, ISBN 3-7643-5587-5
  • Schezen, Roberto,Adolf Loos Architecture 1903 – 1932 The Monacelli Press New York 1996 ISBN 1-885254-13-x

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Adolf Loos.