Adolf von Becker

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Adolf von Becker.
Adolf von Becker: Morsglede 1868.
Adolf von Becker: Gammel mann med skjegg 1868.
Adolf von Becker: Før jakten 1868

.

Adolf von Becker, født 14. august 1831 i Helsingfors, død 23 august 1909 i Sveits, var en finsk kunstner. Becker var regnet som Finlands fremste figurmaler før Albert Edelfelt. Han hentet gjerne motivkretsen fra barns verden og fra folkelivet i Frankrike og Østre Bottenviken.

Utdanning

Von Becker var utdannet og praktiserte som jurist. 25 år gammel ble han kunstner på heltid. Han begynte sine studier ved Finsk Selskap for kunsts tegneskole og universitetes tegnesal.
Han tenkte på å bli arkitekt, bestemte seg for å satse på det sikre og begynte studere juss.Etter avlagt embetseksamen i 1853 fikk han plass ved appelretten i Turku. Etter en tid i yrket tok han opp tegnevirksomheten. Han ble oppmuntret til å reise til Kunstakademiet i København og ble uteksaminert der i 1856.
To år senere, i 1858 reiste han via Düsseldorf til Coutures privatakademi i Paris hvor han tok opp studiene i begynnelsen av 1859. Couture la ned akademiet sitt i 1860 og fem måneder senere kom von Becker, etter avlagt opptaksprøve, inn påÉcole des Beaux-Arts.
I 1862 forsøkte han seg ved Gustave Courbets nye akademi sammen med sin venn Olaf Isaachsenin, men deres dårlige økonomi sate snart en stopper for studiene der.

I 1860-årene fortsatte han sin kunstfaglige utdanning. Han gjorde seg kjent med kunstnere innen ulike skoler og undervisningsmetoder. Blant lærerene var Felix-Joseph Barrias, Ernest Herbert, Leon og Leon Bonnat Cogniet.

Videre studier og reiser Von Becker utvidet sin kunstneriske horisont gjennom en rekke reiser. I 1859 var han i Belgia og i 1864 fik han stipend til å reise til Madrid i Spania for å studere gamle mestere som Murillo, Ribera og Diego De Velazquez. Sommeren 1866 besøkte han Roma og Firenze. Han har også besøkt en rekke tyske byer.

Gjennombrudd og karriere

I 1866 reiste han til tilbake til Paris og slo seg ned i et atelier et par kilometer utenfor byen for å male der sammen med sin venn Alfred Wahberg. Her utviklet han er friere og mer realistisk uttrykk og her benyttet lokale innbyggere som modeller som poserte i virkelige interiør eller landskap.

Hans kunstneriske gjennombrudd hjemme skjedde i 1871 med maleriet Pohjalainen-frieriet. Dette maleriet var resultat av et besøk i det svensk-talende Østre Bottenviken. Man så på det som en overgivelse av franske manerer. Det tidliger Couture-preget med sin karakteristiske, grove oljeteknikk ble jevnere i dette verket som ble bestemmende for mange av hans senere malerier.

I tiden 1869—1892 var han leder for universitetets tegnesal. Fra 1873 hadde han eget privatakademi i Helsingfors. Våren 1873 var Albert Edelfelt hans elev. Andre elever var bla. Aksel Gallen-Kallela, Gallen-Kallela og Helene Schjerfbeck. Han ble medlem av kunstakademiet i St. Petersburg i 1873 og ble i 1879 professor der. I 1892 flyttet han til Paris hvor han hovedsakelig malte landskapsbilder. Ved verdensutstillingen i Paris 1878 var han representant for finsk kunst.

Siste år

Von Becker pensjonerte fra Universitetet i 1892 og flyttet til Paris. På slutten av det samme tiåret begynte han å tilbringe den kaldeste årstiden ved Middelhavet. I 1898 malte han sin venn Alfred Wahlberg i Pyreneene.
1904 flyttet han til Nice.

I 1909 døde von Becker i Sveits.

Betydning

Becker kunst var full av små hverdagshendelser som det virkelige livet er fullt av. I maleriet Morsglede (1868) tar Becker, avstand fra den romantiske trivialisering den idylliske familien og beveger seg isteden i retning av realismen. Bildet er fra franske hverdagen, den lille gutten drikker av en skål mens hans franske mor betrakter ham stolt. Figurene og gjenstandene er fremstilt realistisk plastiske i en nesten omsluttende bakgrunn av udefinert rom med grove penselstrøk.

Adolf von Becker's realisme gikk aldri i en patriotisk retning, som så mange andre av hans samtidige gjorde på den tiden. Becker flyttet til Paris samtidig som, da den nyromantiske trenden var i ferd med å vinne terreng og han kom til å bli hengende etter i utviklingen.
Han er særlig kjent som lærer for en rekke andre finske kunstnere.

Litteratur

  • Penttilä Tiina (toim.) Adolf von Becker - Pariisin tien viitoittaja -vägen till Paris. Museovirasto 2002. ISBN: 951-616-083-2
  • Liisa Steffa - Suomalaisia Taiteilijoita, Helsinki Otava 1993, ISBN 951-1-1-2242-8

Eksterne lenker