Alabastron

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Alabastron er en egyptisk vasetype som ble tatt inn i gresk keramikk.

Den har en smal kropp med avrundet bunn. Noen hadde utstikkere med hull som man kunne knytte tråder i. Alabastre ble særlig brukt til å oppbevare og frakte velduftende oljer i.

Typer

Den egyptiske formen ble inspirert av palmetreets for. De var gjerne laget i glass som var dekorert med forskjellige fargede mønstre. Omkring det 7. århundre f.Kr. spredte alabastre seg til Hellas, hvor de ble en svært vanlig form. Det finnes tre distinkte basistyper av greske alabastre:

  • Korinthisk: Pæreformet, omkring 8–10 cm høy. Denne formen var i bruk over hele Hellas.
  • Attisk: 10–20 cm høy, med avrundet base og utstikkere for å gjøre den lettere å bære.
  • En lang, spiss type funnet i østlige områder, Etruria og i italo-korinthisk keramikk

Materialet var i Hellas særlig keramikk, men man finner også eksempler i glass og sølv.

Alabastronformen spredte seg også til andre steder, som Assyria, Syria og Palestina, antagelig gjennom eksport fra Hellas eller Egypt.

Commons

Commons har multimedia
for Alabastron.