Albert Edelfelt

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Albert Edelfelt: Selvportrett. Fra tiden i Paris.
Albert Edelfelt: Dronning Blanka. 1877.
Albert Edelfelt: Barnebegravelse.
Albert Edelfelt: Luxembourhagen.
Albert Edelfelt: Portrett av Louis Pasteur.}
Albert Edelfelt: Idyll. 1878.
Albert Edelfelt: Sven Duva.
Ville Vallgren (1855-1940): Byste av Albert Edelfelt. Borgå, Finland.
Foto: Frode Inge Helland
Utstillingsplakat med maleri av Albert Edelfelt som viser gate i Borgå
Foto: Frode Inge Helland
Gate i Borgå gjengitt på utstillingsplakaten.
Foto: Frode Inge Helland

Albert Edelfelt (1854-1905) var en finlandssvensk maler og tegner og Finlands første internasjonalt kjente maler. Fremfor alt var han maler, men arbeidet også som grafiker og illustratør.  Edelfelt var ingen opprører eller fornyer av malekunsten, men vant sin berømmelse innenfor tidens rådende retninger. Han er regnet som landets mest betydelige maler overhode.

Ungdom og utdannelse

Albert Edelfelt var fra en svensk-talende aristokratisk familie. Hans far var arkitekt Carl Albert Edelfelt og hans mor, Alexandra Brandt, var en kjøpmannsdatter fra Borgå.
Som barn tiltrakk Albert Edelfelt seg oppmerksomhet gjennom sin lidenskap for tegning. Foreldrene støttet ham på alle måteri hans interesse.
På tross av sin bakgrunn hadde han en økonomisk anstrengt barndom. Hans far døde da Albert var femten år gammel og etterlot seg en anseelig gjeld. Ikke desto mindre støttet moren hans kunstneriske ambisjoner gjennom de tidlige årene da ble formet som kunstner.

Mens han gikk på skolen tok han samtidig timer hos Carl Sjöstrand på tegneskolen ved Finsk Selskap for bildende kunst i 1869. I det påfølgende år tok han privattimer med den tyske Bernhard Reinhold som hadde midlertidig bosatt seg i Finland som portrettmaler.
Han arvet sin kjærlighet til musikk og tegning fra sin far. Men det var hans mor, som hadde opptrådt som amatørdikter og fått adgang til sirkelen rundt J. L. Runeberg, var den som sto kunstneren Edelfelt nærmest. Hun ledet sin sønn mot den runebergske idealisme og sådde beundringen for den nasjonale dikteren. Forholdet til moren var slik sett hans beste støtte, men samtidig en begrensende faktor.

Hans far Carl Edelfelt døde i 1869. På tross av den dårlige økonomiske forfatningen familien befant seg i arbeidet Alexandra Edelfelt hardt for holde hjemmet i orden utad. Hun gjorde alt som sto i hennes makt for å gi sønnen og hans tre søstre utdannelse.
Sommeren 1871 ble Edelfelt midlertidig innleid som tegner for Finsk antikvarisk selskap første kunsthistoriske feltekskursjon til syd-vestre Finland og Ahvenanmaa.

Albert fullførte gymnaset i 1871 og om høsten lot han seg immatrikulere ved universitetet hvor han begynte å studere Latin, Gresk og Historie. Samtidig avbrøt han studiene ved tegneskolen og ble student hos Adolf von Becker ved universitetets tegnestudio. Men studentlivet ble viktigere enn studiene.
Han avbrøt sudiene ved universitetet etter første året. Men han fortsatte ved tegnestudioet. I 1872 deltok han på den årlige utstillingen til Finsk selskap for bildende kunst. Våren 1873 studerte han også ved Adolf von Beckers privatakademi. Han begynte allerede nå å få et ry som tegner. Førende skikkelser i finsk kunstliv hadde store forventninger. Man håpet Edelfelt ville presentere bilder fra den helteverden som Runeberg hadde udødeliggjort i sin diktning

Han fant imidlertid at kunstundervisningen i Finland var i en bakevje. Der var få kunstsamlinger og han følte landet manglet et inspirerende kunstmiljø. Han ble derfor rådet til å begynne ved kunstakademiet i Antwerpen og reiste dit i oktober 1873 med stipend fra den finske stat. Iløpet av bare fem mådeders studier oppnådde han å bli flytte opp i øverste classe og vinne en pris som en av det beste studentene.

Han var da 19 år gammel. Der studerte han historiemaleri i seks måneder. Så brøt han opp og reiste til Paris for å fortsette studiene.

Paris

Helt fra begynnelsen av kjente Edelfelt seg trygg på at Paris var det rette å utvikle seg som maler. Byens museer og gallerier ga rike muligheter for billedstudier og samværet med likesinnede kunstnere og en stadig økende vennekrets ga grobun for hyppige diskusjoner om kunst. Han ble ikke bare sterkt påvirket av sine samtidige, men også av eldre tiders kunstnere som Velasques og Goya.

Edelfelt begynte sine studier i atelieret til historiemaleren Jean-Léon Gérôme ved det franske kunstakademiet., École des Beaux-Arts. Ha utviklet vennskap med unge kunstnere. Den viktigste av dem var Jules Baptiste Lepage.

Edelfelt ble snart klar over at plein air -maleriet, avbildning av den samtidige virkeligheten dominerte i kunsthovedstaden heller enn historiske scener.

Selv om Edelfeldt virket i Paris i mer enn 15 år malte han bare ett større utendørsarbeid der: Jardin de Luxembourg. Inspirasjonen til hans andre sammenligbare verk kom fra finske tema.

På slutten av 1800-tallet var Paris også, utenom kunsten, selve essensen av det tidens liv hadde å by på. Ikke minst var det viktig at Paris representere en mulighet for omsetning av maleriene. Det rike og mektig borgerskap som fantes i Paris var knapt å finne i Helsingfors.

Portretter

I 1877 hadde interessen for historiemaleriet passert høyden. På tross av dette hadde han stedig holdt seg til historiemaleriet, men gjorde stadig mer åpenbare forsøk på å portrettere den typen menneskelig følelser som i årenes løp forblir uforandret

Omtrent halvparten av hans malerier er portretter. Edelfelt malte der en rekke portretter av vakre pariserinner,. Og noen av dem var gjenstand hans varme følelser. De fleste av dem var navnløse kvinner, men en del av portrettene ble utført på oppdrag.

Det mest berømte er Portrett av Louis Pasteur. Han var fascinert av Pasteur og brukte flere måneder på å studere hans arbeider, de vitenskapelige resultatene og hans laboratorieoppsstillinger. Da portrettet endelig var ferdig gjorde dets popularitet Edelfelt til en feiret celebritet blant tidens aller mest anerkjente i Europa. Noen år før dette hadde van Gogh uttrykt sin beundring for Edelfelts talent til å få frem menneskelige følelser portrettene.

Æresbevisninger

Det var også i Paris malte han et av sine mest kjente bilder, Dronning Blanka, en illustrasjon til Zacharias Topelius' fortelling om dronningen og Håkon VI Magnusson. I 1880 fikk han medalje i Parissalongen for sitt bilde 'Et barns likfärd. Og i 1881 ble han innvalgt i det russiske kunstakademiet. Selv om han opprinnelig staket ut en kurs som historiemaler, malte han også portrett som 'Läsande parisiska og operasangerinnen Aino Ackté i 1901. Han ble i1885 tildelt den franske Æreslegionens kors for portrettet av Louis Pasteur

Tilbake til Finland

I 1875 reiste han tilbake til Finland, fast besluttet på reise tilbake til Paris så snart som mulig.I 1880 kjpte Edelfelt forvalterboligen på Haikko. Våren 1881 foretok han en reise til Spania hvor lyset på påvirkningen fra Vealsques ga ham en friere penselføring. Her skapte han plain air-maleriet Jumalanpalvelus Uudenmaan saaristossa(Guddomelig tjeneste i Uusima-skjærgården), et maleri som viste at hans syn på plain air-maleriet hadde festnet seg. På Salon de Paris vant han medalje for annenplass og bildet ble innkjøpt til den franske statens billedkolleksjon. 1883 bygget han et atelier på eiendommen.

Fra 1808 til 1917 var Finland var et russisk storhertugdømme. Denne tiden hadde grobunn for patriotiske verk som Björneborgarnas marsch (1892) og illustrasjonene til Fänrik Ståls segner.

Ekteskap og tilbake til Paris

I 1888 giftet han seg med baronesse Anna Elise (Ellan) de la Chapelle. De hadde kjent hverandre siden barndommen. Samme år som de inngikk ekteskap ble parets eneste barn, sønnen Erik, født (1888-1910). Familien flyttet fra Paris til Helsingfors i 1891. Ektefellene drev fra hverandre, men Edelfelt tok seg av sin familie helt til det siste.

På denne tiden nærmet Edelfelt seg impresjonistene i sine små Helsingfors-malerier med hensyn til spontanitet og behandling av lyset. Bildene viste også tegn på en gryende nyromantikk.

Han ble nå valgt til formann det finske kunstnerforbundet. I 1896 malte han tsar Nikolajs portrett. Hans siste arbeid ble Invigningen av Åbo Akademi 1640 for Helsingfors universitet.

Russland

Dronning Bianca var Edelfelts første verk som ble stilt ut i Russland. Finland var et autonomt russisk storhertugdømme og bildet ble tatt med på den russiske paviljongen på verdensutstillingen i Paris i 1878. Maleren hadde tette og fortrolige bånd til det rusiske hoffet. Tsaren gikk med på å sitte for ham flere ganger. Han fikk også i oppdrag å male en rekke portretter av barna og den keiserlige familie.
I 1895 ble han utnevnt til fullverdig medlem av det keiserlige kunstakademi. Året etter henvendte Ilya Repin seg til Edelfelt og tibød ha prfessorat ved akademiet. Men Edelfelt mente at St. Petersburg manglet det vibrerende kunstneriske liv som Paris hadde å by på og takket nei til tilbudet.
På slutten av 1800-tallet var det en økende bekymring i Finland over den russiske rusifiseringspolitikken. Dette spilte en betydelig rolle i fremveksten av nasjonale og patriotiske følelser blant finnene. Selv om Edelfelt var en slags godviljens ambassadør mellom de to landene tok Edelfelt adri avstand fra alt dette. Han bidro til den finlandsvennlige bevegelsen med illustrasjoner og malerier om den Russisk-Svenske krigen i 1808-1809.

Siste år

Edelfelt vendte aldri helt tilbake til historiemaleriet fra hans tidlige år, intil han malte det monumentale muralmaleriet Akademiert i Turkus innvielse i 1640 i den store salen i Helsingfors universitet. Han påbegynte arbeidet tter grundige forberedelser i september 1904, og kunne presentere det ferdige verket for universitetet i januar 1905. Dette verket er regnet som høydepunktet i hans kunstneriske karriere og gjenspeiler han rolle som kunstner, kulturdiplomat og historiker.

Albert Edelfelt døde i 1905 51 år gammel.

Hans vellykkede kunstnerkarriere varte i 25 år og i løpet av den tiden produserte han rundt 1400 bilder. Det er egnet til å forbause hvor få av disse som i dag er igjen som hans kunstneriske arv.  

Annet

Det er skrevet meget om Albert Edelfelt. Det er gitt ut fem bind med utvalgte brev til hans mor. Bertel Hitze, forfatteren av en fyldig biografi har ikke desto mindre beklaget seg over over at disse brevene ikke var tilstrekkelig til å danne et fullstendig bilde av Edelfelt fordi slektninger holdt tilbake brev. Han etterlot derfor til ettertidens forskere å tegen det fullstendige bilde av Edelfelts liv. Brevene som ble hold tilbake ble frigitt i 1985 og dreiet seg i alt vesentlig om hans forhold til kvinner. Nå når de viktigste trekkene i brevene er kjent, ligger forholdene til rette for å danne et mer fullstendig bilde av Edelfelt.

Det ble holdt en stor minneutstilling for ham i 1910. Internasjonalt var han allerede i ferd å bli glemt i takt med fremveksten av den moderne kunsten. Men det er en voksende erkjennelse av fordommene i en slik holdning og kunsthistorikere har vist en økende interesse for hans verk som var så høy skattet i sin samtid. Ingen benekter at han befant seg i sentrum for sin tids uttrykk. Men han var uten tvil en fremstående maler og hans livsverk hadde kanskje størst betydning for Finland akkurat slik som det var. Han fikk omverden til å respektere finsk kultur akkurat i rette øyeblikk.

Historielinje

  • 1854 (21. Juli) Født i Borgå (fin. Porvoo), Sør-Finland.
  • 1871 Begynner på Helsingfors universitet.
  • 1873 Begynner på Academie des Beaux-Arts, Antwerpen (Belgia) .
  • 1874 Begynner på ‘Ecole nationale des Beaux-Arts i Paris.
  • 1879 Maler Barnebegravelse, et første skritt for å etablere en finsk realisme. realism
  • 1882 Stiller ut Gudstjeneste på Nyland på parisersalongen, og vinner medalje for anreplass i sin klasse.
  • 1883 Blir Europas mest etterspurte portrettmaler, og oppnår varig popularitet i Russland.
  • 1883 Gruppeutstilling i Pett Galleriet hvor han presenterer de nordiske landene og Russland.
  • 1885 Fullfører portrettet av Louis Pasteur
  • 1887 Stiller ut The Luxembourghage i salongen. Han dekoreres med kors av Legion d’Honneur, blir senere offiser og deretter kommandør.
  • 1888 Inngår ekteskap med den finske adelskvinnen Ellan de la Chappelle.
  • 1890 Livsvarig medlem av Societe des Beaux-Arts.
  • 1905 Dør 18. August i Borgå.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Albert Edelfelt.