Albrecht Dürer
Albrecht Dürer født 1471 i Nürnberg, død 1528 i Nürnberg, var en tysk tegner, grafiker, maler og formgiver.
Se også Renessansen.
Innhold
Utdanning
Han var opprinnelig utlært i Nürnberg som gullsmed, maler og treskjærer. Etter å ha besøkt Venezia i 1495 tok han fatt på inngående studier av matematikk, geometri, latin og humanistisk litteratur. Han uttrykte seg i første rekke gjennom gjennom grafiske blad. Malerier innbragte mindre fortjeneste, og den luteranske kirkens reformatorer så ned på religiøs billedkunst i alminnelighet. Dürer's malerier er fåtallige og langt mer tradisjonelle enn hans raderinger og tresnitt.
Liv og virke
I 1498 utga han den første bok som i sin helhet var laget av en kunstner, Apokalypsen. I den var der 14 illustrasjoner av Åpenbaringen som var utført i tresnitt. Den levende billedfremstillingen, den mesterlige tegneferdighet, den komplekse ikonografi la grunnlaget for hans solide omdømme. Til forskjell fra hans tidligere, mer gotiske tresnitt, viser hans raderinger fra 1513 og 1514 antydning til påvirkning av italiensk chiaroscuro og ble benyttet i malerisk forstand ved at i større grad benyttet seg en rekke fløyelsbløte toner heller enn linjer.
Dürer ga ut over 350 tresnitt og raderinger som er utstyrt med hans berømte AD monogram. I det minste er 60 av hans oljemalerier overlevet til i dag. Det er et omtrentlig antall da kunsthistorikere i noen få tilfeller er delt i synet på hvem verkene skal tilskrives. Men disse 60 kan meget vel representere majoriteten av hans hovedproduksjon.
Endelig er der tusener av tegninger og akvareller, hvorav mange er inngående nærstudier av naturen. Dürer har tatt omhyggelig vare på sine arbeider på papir og forsynt dem noen av dem med sitt monogram med årstall og i noen tilfeller med utfyllende forklaringer. Disse uformelle tegningene som han utførte som studier for trykk og malerier eller for sin egen fornøyelse, røper svært mye om hans teknikk og preferanser.
Selvportrettene
.jpg)
Det er selvportrettene som gir den dypeste innsikten i Dürer's karakter og forestillinger. Det første som han tegnet da han var 13 år gammel gjengir de myke trekkene til ung ung gutt, gjengitt med selvtillit og dyktighet. Han var fornøyd med resultatene - med god grunn, og år senere tilføyde han påskriften: "Dette tegnet jeg mens jeg brukte et speil, og det likner meg, i året 1484 mens jeg ennå var en gutt." Det første selvportrettet Dürer malte daterer seg fra 1494 da han var 22 år. I dette arbeidet, muligens malt som en gave til sin forlovede, er hans trekk er fremdeles undommelige, og han fremstår som litt sjenert.
Dürer's selvportrett fra 1498, bare fem år senere, viser en forandring. Han er iført elegante klær, holdningen er stram og røper en selvbevisst ung mann. Han står ved siden av et vindu som har utsikt til et fjernt alpelandskap. Det er en klar påminnelse om at Dürer var en bereist mann. Han var nettopp vendt tilbake fra Venezia, et av de ledende sentra i renessansens. Ansiktet er fremstilt med stor grad av naturtrohet, et talende vitnesbyrd om hans fremragende dyktighet.
En anekdote vil ha det til at Dürer's hund logret og bjeffet bjeffet da den fikk øye på sin herres nettopp fullførte selvprtrett. Selvportrettet av 1498 er muligens det samme som som skal ha opphisset hunden.
Det siste selvportrettet er datert 1500 og bærer påskriften "Slik malte jeg, Albrecht Dürer, meg selv i uforgjengelige farger 28 år gammel." Selv om kunstneren har avbildet seg i en Kristuslignende posering, er det fritt for blasfemi. Etter dette bildet finnes det ingen andre bevarte selvportretter, selv om det er kjent at han skjenket ett til sin samtidige malerkollega Rafael.
Han tegnet en rekke selvportretter. Ett av disse er uvanlig likefrem og viser ham naken. Noen år senere laget han en liten tegning i helfigur hvor han berører kroppen med hånden like ved milten (Kunsthalle, Bremen). Det kan ha vært et notat til legen, eller ganske enkelt en kommentar til en tilstand av melankoli. Det er tilføyet en påskrift: "Jeg peker med fingeren på stedet der det gjør vondt."
Det forekom at Dürer avbildet seg selv på alterbilder, noen ganger i rollen som kunstner hvor han stolt holdet opp en plate med navnet sitt og noen detaljer om verket. I andre tilfeller gir han personer i alterbildet sine egne trekk, slik som mannen med trommen som spotter Job, eller kong Melchior i scenen med Jesu fødsel. På tross av de mange selvportrettene han tegnet, er det de tre malte selvportrettene som i størst grad har påvirket oppfatningen av Dürer som kunstner.
I 1522, mot slutten av hans liv, utførte han en lidelsefylt tegning av Jesus som Det sorgtunge menneske (tidligere Kunsthalle, Bremen), og gir Jesus ansikt sine egne trekk og avbildning av sitt eget, nedslitte legeme.
Dagbøker og brev
Det er flere skrevne papirer etter Dürer enn etter noen annen nord-europeisk kunstner. I dagboken han førte på sin reise til Holland i 1520 noterer han at han studerer verk av tidlige, Flamske malere, møter tidens førende kunstnere, tegner filosofen Erasmus Rotterdamus, bekymrer seg om Martin Luther's skjebne, er tilstede ved kroningen av av den Hellige Tysk-romerske keiser. Dürer nøt også å være turist. Han intense nyskjerrighet og undring over alt han møter, kommer til overflaten i denne dagboken. Han skriver at han har sett benrestene etter en seks meter høy kjempe fra Antwerpen og beskriver en enorm seng i Brüssel hvor det var plass til 50 mennesker. Senere begir avsted han seg midt på vinteren for å finne en strandet hval i Zeeland, mens han forklarer at folk var uroet av den intense stanken " for de sier at den er så stor at man ikke kan partere den og få kokt bitene selv på et halvt år".
En annen side av Dürer fremkommer i brevene han skrev fra Venezia i 1506 til sin nære venn, Willibald Pirckheimer. Denne korespondansen ble oppdaget over to hundre år senere. Brevene var gjemt i et hulrom i en vegg i Pirckheimernes familiekapell. Dürer fremstår i disse brevene som en varm og livlig venn med et vidd som til tider er på kanten av der grovkornete.
Betydning
Albrecht Dürer var uten tvil den største kunstner i den nord-europeiske renessansen. På tross av at Dürer beklaget seg over oppfatningen av kunstnerne i middelalderens Tyskland, kom den italienske renessansens ideer nordover med full kraft nettopp gjennom ham. Han bodde i Nürnberg som lå midt mellom Nederland og Italia og fant inspirasjon i arbeidene til malere fra begge de europeiske hovedsentrene i tiden. Heller enn å bare imitere det andre gjorde, var han i stor grad en fornyer. Han er den første, kjente kunstneren som har malt selvportretter og landskapsbilde av et spesifikt landskapsparti.
Spennvidden og allsidigheten i hans arbeider er forbløffende. Tresnittene og raderingene gjorde ham berømt over hele Europa. Og av mange regnes han, sammen med Rembrandt, som den største grafiker til alle tider. Som oljemaler var han like like fremgangsrik både innen sekulære som religiøse emner, og utførte utsøkte alterstykker og intrengende portretter.
Han har etterlatt en lang rekke intime nærstudier som omfatter studier av hender, draperier, klær, portretter, madonnaer og detaljrike akvarellstudier av naturen. Tross den imponerende spennvidden i verkstedet hans, fikk han ikke mange etterfølgere, selv om hans lett transporterbare trykk ble spredd over hele Europa.
Men gjennom sine arbeider fikk Dürer en likevel en dypgripende innflytelse på utviklingen av den europeiske kunsten.
Billedgalleri
Albrecht Dürer: Selvportret. 1500.
Albrecht Dürer: Hare, 1502
Albrecht Dürer: Klagesang over Kristus 1500-1503.
Albrecht Dürer: Det store torvstykket. 1503.
Albrecht Dürer: Rosenkransfesten 1506.
Albrecht Dürer: Bedende hender. 1508.
Albrecht Dürer: Ridderen, døden og djevelen. 1513.
Albrecht Dürer: Melankolia. 1514.
