Alter
Alter av av latin alta ara, høyt offersted, er i ikke kristen betydning brukt om et oppbygget sted der en la gaver til en gud, eller et sted for ofring eller andre kulthandlinger.
I kristen betydning et bord i koret der gudstjenesten blir holdt og flere kirkelig handlinger utført. I middelalderen var alteret kirkens sentrale punkt. Platen på alteret var av stein gjerne rektangulær og hadde innvielseskors og en fordypning, sepulcrum, hvor en kunne plassere relikvier.
Alteret var dekorert med alterduker, forheng antependium, forstykke antemensale, altertavle og alterskap.
Symbol
Alteret kan være symbol på:
- Grensesteinen mellom jord og himmel
- Guds nærvær. (Guds tronstol)
- Offersteinen
Utforming
Det fantes få regler om hvordan alteret skulle utføres og dekoreres etter reformasjonen. Den lutherske nattverdspraksisen og liturgien førte til at alteret fikk knefall for nattverdsgjestene og en bedeskammel for presten. En forordning fra 1734 bestemte at alteret skulle ha lysestaker i det minste av tinn eller messing. I 1823 ble det bestemt at knefallet skulle ha rekkverk og at det og bedeskammelen skulle være stoppet
Et prekestolalter er en variant der prekestolen er plassert over alteret. Dette er en understrekning av prekenens betydning i den reformatoriske gudstjenesten, Slike altere finnes i Nykirken i Bergen (gjenreising 1756), Røros kirke (1740), Kongsberg kirke (1740-61) og Sør-Fron kirke.
