Alterskapdører fra Hjørundfjord kirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Apostelen Johannes og Margrethe av Antiokia er avbildet på den ene døren og Kristoforos og Rochus av Montpellier på den andre Foto: Nina Aldin Thune Apostelen Johannes og Margrethe av Antiokia er avbildet på den ene døren og Kristoforos og Rochus av Montpellier på den andre Foto: Nina Aldin Thune
Apostelen Johannes og Margrethe av Antiokia er avbildet på den ene døren og Kristoforos og Rochus av Montpellier på den andre
Foto: Nina Aldin Thune
Innsidene med Peter og Paulus Foto: Nina Aldin Thune Innsidene med Peter og Paulus Foto: Nina Aldin Thune
Innsidene med Peter og Paulus
Foto: Nina Aldin Thune

Alterskapdører fra Hjørundfjord kirke er utstilt i kirkesamlingen ved Bergen Museum De kulturhistoriske samlingene. De to dørene er fra et alterskap med avbildninger av helgenene Paulus og Peter på innsiden. På utsiden er på den ene døren er Apostelen Johannes og Margrethe av Antiokia og på den ene døren og Kristoforos og pesthelgenen Rochus. En mener at skapet kan sees som et senmiddelalderlig «apotek» som rommer helgener som ble påkalt ved forskjellige sykdommer.

Dørenes historie

Fløyene kom til Bergen Museum fra Hjørundfjord kirke på Sunnmøre i1864 og har museumsnummer MA 249 a – b. Bildene ble avdekket i forbindelse med en utstilling i Historisk Museum Kirkesamlingen 1.september – 29. oktober 1989. I følge Henrik von Achen finnes det ikke noen andre skriftlige kilder enn en billedtekst i publikasjonen fra utstillingen Maleri og skulptur fra senmiddelalderen 1450-1525. Ifølge denne er maleriet utført i Nordtyskland ca. 1520.[1]

Undersøkelser i 1977

I artikkelen Sankt Cosmas og Sankt Damianus forteller forfatteren P.A. Østrup om sine undersøkelser i Hjørundfjord i 1977.[2] Ifølge boken Dengang helgener var læger av K. Hæger skulle det være pesthelgene Cosmas og Damianus som var avbildet på alteret..[3] Forfatteren fant ikke alteret, men møtte prosten Olav Ekeland som kunne fortelle at Erkebiskop Olav Engelbrektson i Trondheim hadde hatt en uekte datter Cassi som var gift med presten i Hjørundfjord og dette hadde vært grunnen til at erkebiskopen gav kirken alteret og en messehagel, men kirken ble ødelagt av et snøskred. Alteret ble reddet og satt opp i den nye kirken. Messehagelen ble også reddet. Begge deler skulle være på Bergen museum. Forfatteren var skuffet over at dørene, som var overmalt, ikke hadde bilder av St. Cosmas og St. Damian og kommenterer dem ikke nærmere.[4]

Referanser

  1. Bergen Museum; Maleri og skulptur fra senmiddelalderen 1450-1525 s 12
  2. Østerup, Peer A; Sankt Cosmas og Sankt Damianus, Archiv for Pharmaci og Chemi 86, nr. 26 1979 s.1128 - 1143
  3. Østerup, Peer A; Sankt Cosmas og Sankt Damianus, Archiv for Pharmaci og Chemi 86, nr. 26 1979 s.1128 - 1143
  4. Østerup, Peer A; Sankt Cosmas og Sankt Damianus, Archiv for Pharmaci og Chemi 86, nr. 26 1979 s.1128 - 1143

Litteratur