Antonitterordenen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Antonitterordenen (Canonici Regulares Sancti Antonii, «Regulære korbrødre av St. Antonius», fork. CRSAnt) var en katolsk, mannlig religiøs orden. Den ble grunnlagt omkring 1095, og ble i 1777 innlemmet i Johanitterordenen. Ordenen ble godkjent først i 1218, og tok tretti år senere til seg Augustins klosterregel. Fra 1297 var de regulære korbrødre, eller kanniker.

Ordenen ble grunnlagt for å gi helsetjenester til trengende, spesielt de som led av antonseld, en forgifting forårsaket av meldrøye som i dag kalles ergotisme. Sykdommen var i middelalderen svært utbredt, og den er smertefull, vansirende og potensielt dødelig pga. faren for koldbrann. Grunnleggeren, Gaston av Valloire, hadde opplevd at hans sønn ble frisk av denne sykdommen gjennom relikvier fra Antonius den store. De engasjerte seg også sterkt under svartedauen. På 1400-tallet, da ordenen var på sitt største, hadde den omkring 370 sykehus.

Antonitterne var den siste ordenen som etablerte seg i Norge før reformasjonen. De tok i 1507 over Nonneseter kloster i Bergen, og dette ble deres eneste hus i Norge. Allerede i 1528 ble klosteret sekularisert, det vil tatt over av verdslige krefter.

Ordenen klarte seg dårlig gjennom reformasjonen. På toppen av den religiøse omveltningen kom oppdagelsen av hvordan ergotisme oppstår, slik at antallet sykdomstilfeller falt drastisk. Etter å ha blitt innlemmet i Johanitterordenen besto noen få hus i Tyskland, men disse ble lagt ned under sekulariseringen i 1803.

Eksterne lenker