Apostelen Andreas

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Apostelen Andreas
Folio 201r - The Martyrdom of Saint Andrew.jpg
apostel og martyr
Dåpsnavn:  Andreas
apostel og martyr
Død: 62 Pastras
Helligkåret:  umiddelbart etter sin død.
Festdag:  30. november
Se også:  Ekstern biografi
Vernehelgen:  Skottland, Russland, Spania, Hellas, Romania, Preussen, Nedre Østerrike, Sicilia, Napoli, Brescia, Ravenna, Amalfi, Mantova, Bordeaux, Brugge (Bruges), Patras, Akaia (Nordvest-Peloponnes), Avranches, Brabant, Braunschweig, Burgund, Holstein, Luqa (Malta), Luxembourg, Minden, Pesaro, Yetminster; for fiskere, fiskehandlere, slaktere, bergverksfolk, seilere, vannbærere og gamle jomfruer; for et godt ekteskap, for å få barn; mot gikt og sår hals, mot kramper og rosen; beskytter for Ordenen av det gylne Vlies
I kunsten:  fremstilt som en eldre mann, vanligvis med en bok. I eldre fremstillinger matyrium på latinsk kors senere på andreaskors. Hans andre attributt er et fiskegarn eller en fisk.


Apostelen Andreas (gresk Ανδρέας (Andreas), engelsk Andrew), var en fisker fra Kapernaum, yngre bror av apostelen Peter, elev av Johannes Døperen og en av Jesu første disipler. I den ortodokse tradisjonen kalles han for Protocletos, «den først kallete». Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november, en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker. Dagen er Skottlands nasjonaldag; Andreas er Skottlands skytshelgen, og helgenens kors, andreaskorset, pryder Skottlands flagg.

Navnet Andreas kommer fra gresk «ανδρεία», «Andreia», og betyr mann/manndom eller tapperhet, og som andre greske navn synes det å ha blitt vanlig hos jødene fra 100-tallet eller 200-tallet e.Kr. Det er ikke nedtegnet et hebraisk eller arameisk navn for ham.

Liv

Det nye testamente forteller at Andreas var en sønn av Jonas (Matteus 16:17; Johannes 1:42). Han var født i Betsaida ved Genesaretsjøens nordlige bredde (Johannes 1:44). Både han selv og hans bror var fiskere av yrke; derav følger tradisjonen at Jesus kalte dem til disipler idet han ville gjøre dem til «menneskefiskere» (gresk ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon) [1]. Ved begynnelsen av Jesu offentlige virke bodde de to brødrene i det samme huset i Kapernaum (Matteus 1:21-29).

I henhold til evangeliene skal Andreas ha vært elev av Johannes Døperen og ble Jesu første disippel. Pave Eusebius siterer Origenes og hevder at Andreas preket i Lilleasia og Skytia, langs Svartehavet så langt unna som til Volga. Derfor har han blitt skytshelgen for Romania og Russland. Han skal også ha forkynt evangeliet i Georgia. I henhold til tradisjonen ble han i år 38 biskop av Bysants (senere Konstantinopel og Istanbul) som på denne tiden var en mindre gresk by ved Bosporusstredet. Dette bispesetet skulle etter hvert bli til patriarkatet i Konstantinopel, hvis patriark regnes som apostolisk etterfølger av Andreas.

Relikvier

Det hevdes at Andreas ble korsfestet i Patras i Hellas på et kors formet som en X, Crux decussata, og som derfor også kalles for et andreaskors etter ham. Han er blitt skytshelgen for Patras. I henhold til tradisjonen ble hans relikvier ført til Konstantinopel, og senere til en skotsk kystby som har fått navn etter ham, St. Andrews. De lokale legendene forteller at relikviene ble solgt til romere av byens presteskap som erstatning for at romerne bygde en vannreservoar for byen. Apostelens hånd skal ha blitt ført til Moskva, mens apostelens hode, som skal ha vært i Peterskirken, skal ha bli gitt av despoten Thomas Palaeologus til pave Pius II i år 1461. Relikviene ble oppbevart i Vatikanet fram til pave Paul VI besluttet at de skulle tilbakeføres til Patras i 1964. Disse relikvier, som består av en skalle og en bit av finger, oppbevares i dag i Sankt Andreaskirken i Patras, og vises fram ved en særskilt seremoni den 30. november.

Relikvier som oppgis å tilhøre Andres finnes i som nevnt i Sankt Andreaskirken i Patras, men også i Sant'Andrea Dome, Amalfi, Italia, St. Mary Cathedral, Edinburgh, Skottland, samt ved St. Andrews & St. Alberts kirkene i Warszawa, Polen.

Andreasgjerningene

Den apokryfe skriftet Andreasgjerningene (Acta Andreae), som nevnes av blant annet Eusebius og av Epiphanius av Salamis, tilhører en særskilt gruppe apokryfer som tradisjonelt tilskrives Leucius Charinus. I henhold til moderne forskning kan den dateres til 300-tallet, og tilhørte de forbudte såkalte Decretum Gelasianum som knyttes til pave Gelasius I. Andreasgjerningene ble utgitt av Constantin von Tischendorf i Acta Apostolorum apocrypha (Leipzig, 1821). En annen Andreaslegende kalles for Passio Andreae (Andreaspasjonen), og ble utgitt av Max Bonnet i Supplementum II Codicis apocryphi (Paris, 1895).

St. Andreas og Skottland

Fra midten av 900-tallet ble Andreas skytshelgen av Skottland. Flere legender forteller hvordan Andreas' relikvier ble på overnaturlig vis fraktet fra Konstantinopel til det stedet hvor dagens by St. Andrews ligger. Noen skotter påpeker spøkefullt at Andreas (som de kaller for Andrew) ble egentlig født i Skottland og flyttet siden til Kapernaum.

Det fortelles at Oengus mac Fergus av pikterne (729–761) en gang så et andreaskors på himmelen og forsto da at sankt Andreas voktet over ham.

De eldste bevarte manuskriptene som omtaler dette, finnes i Bibliothèque Nationale, Paris og British Library]], London. De ble samlet av Jean-Baptiste Colbert for Ludvig XIV av Frankrikes regning. I henhold til disse manuskriptene ble Andreas’ relikvier ført av en viss Regulus til den piktiske kongen Oengus. Navnet Regulus finnes bevart i St. Rule's Tower i St. Andrews, men til en altfor tidlig dato til at det kan stemme. Det finnes dog grunner til at relikviene var i biskop Acca av Hexhams eie; han tok dem med til Skottland da han ble landsforvist og havnet i det piktiske kongedømmet en gang rundt år 732.

I Arbroath-deklarasjonen av 1320, da Skottland erklærte seg som selvstendig fra England ble Andreas nevnt som den som innførte kristendommen til Skottland.

I kunsten

Andreas blir vanligvis fremstilt som en eldre mann, vanligvis med en bok. Opprinnelig ble hans martyrium fremstilt på et vanlig latinsk kors; forestillingen om at han døde på et skråttstilt kors, vanligvis kalt Andreaskors, synes ikke å ha oppstått før på 900-tallet i Autun, og ble vanlig først på 1300-tallet. Hans andre attributt er et fiskegarn eller en fisk.

Referanser

  1. Metzger & Coogan (1993): Oxford Companion to the Bible, side 27.

Litteratur

  • Pegelow, Ingalill: Helgonlegender i ord och bild, Stockholm 2006, ISBN 91-7203-7768

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Apostelen Andreas.