Apostel

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Apostlene)
Hopp til: navigasjon, søk

Apostel er den vanligste betegnelsen på de tolv menn som Jesus fra Nasaret valgte som sine nærmeste medarbeidere (disipler). Betegnelsen ”apostel” brukes også om enkelte andre markante skikkelser i kirkehistorien.

Etymologi

Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.

I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær.

Jesu tolv apostler

Det Nye Testamentet forteller at Jesus hadde mange disipler, men at han valgte ut 12 av disse til å ha en spesiell rolle. Han kalte disse 12 for apostler[2]. Apostlene hadde et spesielt nært forhold til Jesus mens han drev sin undervisning. Blant annet var de 12 med på Jesu siste måltid[3].

Apostlenes viktigste oppgave skulle dog være etter Jesu død og oppstandelse. Da mottok de Misjonsbefalingen som er «programerklæringen» for all kristen misjon[4]. De 12 apostlene grunnla deretter historiens første kristne menighet, som var i Jerusalem[5]. De grunnla dessuten den første kristne misjonsbevegelse, som beskrives i de første tolv kapitler av Apostlenes gjerninger.

Tradisjonen sier at 11 av de 12 apostlene ble drept for sin tros skyld[6]. Den eneste som døde en naturlig død i høy alder var Johannes.

Apostlenes navn

Apostlene var fra Galilea hvor folk flest snakket både gresk og arameisk]. Derfor opptrer apostlene noen ganger med arameiske navn og andre ganger med greske navn. I tillegg fikk noen av dem tilnavn: Simon er mest kjent under navnet Peter, men dette er et gresk ord for ”klippe” og egentlig ikke et navn. Judas Iskariot forrådte Jesus og begikk deretter selvmord. Han ble derfor etter Jesu død erstattet med Mattias, som deretter ble regnet som en av de tolv på linje med de som Jesus selv hadde utpekt[7].

Det Nye Testamentet inneholder fire lister over de 12 apostlene. Disse såkalte apostelkatalogene består av tre grupper med fire navn. Det er alltid de samme personene som står først i hver gruppe, mens rekkefølgen for øvrig virker å være tilfeldig.

Matteus 10,2-4 Markus 3,16-19 Lukas 6,14-16 Apostlene gjs. 1,13
Simon Peter Simon Peter Simon Peter Simon Peter
Andreas Jakob sønn av Sebedeus Andreas Johannes
Jakob sønn av Sebedeus Johannes Jakob Jakob
Johannes Andreas Johannes Andreas
Filip Filip Filip Filip
Bartolomeus Bartolomeus Bartolomeus Thomas
Thomas Matteus Matteus Bartolomeus
Matteus (tolleren) Thomas Thomas Matteus
Jakob sønn av Alfeus Jakob sønn av Alfeus Jakob sønn av Alfeus Jakob sønn av Alfeus
Taddeus Taddeus Judas sønn av Jakob Judas sønn av Jakob
Simon seloten Simon seloten Simon seloten Simon seloten
Judas Iskariot Judas Iskariot Judas Iskariot Mattias (Apg 12,6)

Litteratur

Jesu 12 apostler er omhandlet i en mengde litteratur og bildende kunst. De eldste vitnesbyrd om apostlene utenfor Det Nye Testamentet er fra skriftene til de såkalte apostoliske fedre, hvorav noen kjente apostlene personlig[8].

Av bøkene i Bibelen tilskrives det ene av evangeliene til apostelen Johannes sitt forfatterskap, i tillegg til tre brev og den apokalyptiske boka Johannes Åpenbaring. Peter tilskrives to brev. Matteus skrev ett av evangeliene. Dessuten regner man med at Markus fikk mye av sin informasjon fra Peter da han skrev sitt evangelium[9].

Tidlig kristen tid

I den første kristne tid ble tittelen apostel også brukt om andre menn og kvinner som hadde viktige funksjoner innen misjon. De mest kjente av disse som omtales i Det Nye Testamentet som apostler er Barnabas, Paulus[10], Silas og Timoteus[11].

Disse apostlene omtales noen ganger som «Den Hellige Ånds» apostler, for å skille dem fra de tolv som Jesus selv utvalgte. Paulus var altså ikke blant Jesu tolv apostler, men tilhørte denne andre gruppen av apostler.


Referanser

  1. Illustrert bibelleksikon, bind 2, s 90. Nordisk Bok litteratur & media AS, Oslo 1986
  2. Luk 6,12-16
  3. Matt 26,20-29
  4. Matt 28,16-20
  5. Apg,2,14ff
  6. Ivar Welle, Kirkens historie bind 1, s.28, Antikkforlaget, Nærbø 1987. Nytrykk fra Lutherstiftelsen
  7. Apg 1,15-26
  8. Peter Halldorf, 21 kirkefedre. Luther Forlag, Oslo 2001
  9. Illustrert bibelleksikon, bind 1, s 109
  10. Apg, 14,14
  11. 1. Tess 2,7, jmf 1,1