Arbeidskirke
Arbeidskirke er en kirke som er bygd for og som drives med flere aktiviteter enn de konvensjonelle. En arbeidskirke har prestekontor, salong, konfirmantsal, barnehage, foruten rom for speider- og klubbvirksomheter. Disse rommene kan også ligge i en underetasje.
|
Arbeidskirkene fremstår som serviceinstitusjoner på linje med andre offentlige tjenestetilbud. Funksjonalitet, tilgjengelighet og alminnelighet er kjennetegn. Det multifunksjonelle kirkebygget er et også synlig uttrykk for at frivillig aktivitet har fått en verdi på linje med det som skjer i regi av kirkens ansatte. Menighetshuset har blitt organisk del av kirken. | 
|
| Kunsten å være kirke |
Bruk
Arbeidskirken prøver å kombinere det sakrale rommet med aktivitetsrom for menighetens praktiske virksomheter.[1] Den kan også kalles et kirkesenter.[2] Kirkerommet har ofte løse skillevegger som gjør at det kan tilpasses mengden av besøkende. Kirkerommet inneholder også gjerne flere mobile elementer som kan flyttes rundt etter behov. Småkirken var forbilde for arbeidskirken.
Noen arbeidskirker har monumental og eksperimentell arkitektur i kombinasjon med funksjonelle rom, som Kirkelandet kirke i Kristiansund, Slettebakken kirke i Bergen og Steinkjer kirke, men det vanligste har vært at arbeidskirken fremtrer med mer beskjedne former enn tradisjonelle kirkebygg. Torshov kirke i Oslo bygget i 1958 regnes gjerne som landets første arbeidskirke.[3][4]
Historie
En mente at den oldkirkelige basilikaen var det egentlige kristne prinsippet. I 1861 kom Eisenacher Regulativet som var bygget på romansk og gotisk byggestil. Nygotikken ble et kjennetegn på en kirkelig bygning.
Wiesbadener Reformprogram fra 1891 ønsket et ekte evangelisk kirkebygg. Dette skulle ikke bare være en prekenkirke, men først og fremst en menighetskirke, hvor alle rom for menighetens aktiviteter, også sosiale aktiviteter, skulle inngå i ett og samme bygningskompleks. Og menighetens ansatte skulle ha bolig i dette bygget. Kirkerommet skulle ikke bestå av flere skip eller kor, men være et enhetlig rom. Man ønsket at alter og prekestol synsmessig skulle framtre som likeverdige, og at orgelet også var synlig for menigheten.[5]
I løpet av 1930-årene kom det ønsker om flere rom i forbindelse med kirken. Frem til nå hadde det vært vanlig at kirken bestod av skip, kor, våpenhus og sakristi. Nå ønsket man også å ha menighetssal og kontorer i tilknytning til kirken. I starten ble de nye rommene enten lagt under kirkerommet, eller så ble det bygget et eget bygg ved siden av. Frem til 1940-årene ble arbeidskirke brukt ikke om bygget, men om kirkens arbeid.
På 1950-tallet skapte «aktivitetskirken» behov for flere rom enn bare kirkerommet med tilhørende våpenhus og sakristi. Kirkebyggene utviklet seg til hele kirkeanlegg, hvor selve gudstjenesterommet nok var eksponert, men utgjorde en stadig mindre del av arealet. [6]
Først midt på 60-tallet begynte det nygotiske formspråket for alvor å slippe taket til fordel for en mer eksperimentell og skulpturell arkitektur. Utover i 60- og 70-årene ble langkirkeplanen gradvis avløst av rektangel- og vifteformen, inntil den i 1980 var helt borte. Over 90 % av de nye kirkerommene ble laget slik at de kunne utvides med tilliggende arealer.
Arbeidskirkene hadde menighetssal som kunne være en del av eller et tillegg til gudstjenestesalen. Å få til en god kobling mellom de ulike salene var en arkitektonisk og liturgisk utfordring, som man bare unntaksvis lyktes godt med. Avhengig av lokale behov kunne de nye kirkene også ha møterom, kirkestue, ungdomssal, klubbrom, kjøkken, garderobe og toalett, kontorer, arkivrom og arbeidsrom for de ansatte, venterom, bårerom, kapell, tekniske rom og tilfluktsrom – og, til og med barnehage.
I Norge er Ullerål kirke i Hønefoss, Østerås kirke i Bærum og Fossum kirke i Oslo typiske eksempler på moderne og funksjonelle arbeidskirker.
I 2002 sto Mortensrud kirke ferdig. Arkitektene brukte arven fra de gotiske katedralene, og søkte å rendyrke de sakrale sidene ved kirkerommet. Kirkerommet ble utformet som en reaksjon mot mer trivelige og hverdagslige kirkerom. Kirkelig kulturverksted koordinerte planarbeidet rundt Mortensrud kirke. Sentralt i arbeidet var at kunstnere, arkitekt og byggekomité arbeidet sammen fra begynnelsen, og at arbeidet var forankret i tydelige visjoner fra menighetens side: menigheten ville ha en kirke som så ut som en kirke; en kirke der man kunne døpe sine barn, gifte seg og begrave sine døde.[7]
Referanser
- ↑ Sandal, Margunn; Moderne kyrkjearkitektur og noko sakralt
- ↑ Arkitektnytt: Vaffellukt og duft av det sakrale
- ↑ Andersen, Knut; Kirkehuset og lovgivningen,bygning, interiør og inventar, utstyr, bruk Kirken.no 2013 side 105
- ↑ Andersen, Knut; Kirkehuset og lovgivningen,bygning, interiør og inventar, utstyr, bruk om kritikk av arbeidskirken se side 52
- ↑ Den Norske Kirke Høring om kirkebygg side 12
- ↑ Sæther, Arne E: Kirken som bygg og bilde, Asker side 54
- ↑ * Kunsten å være kirke
Litteratur
- Andersen, Knut; Kirkehuset og lovgivningen,bygning, interiør og inventar, utstyr, bruk Kirken.no 2013
- Haraldstad, Olav Huse; Der Gud og menneske møtes Et historisk studium av forholdet mellom arkitektur og kontekst, hellighet og alminnelighet i kirkearkitekturen. Masteroppgave Det teologiske Menighetsfakultet 2012
- Holm, Monica Jørgensen; «Levende, nær og tilgjengelig» – revitalisering av arbeidskirkene i Groruddalen Masteroppgave NTNU 2013
- Gervin,Karl; Arven må revurderes Kirkerom og liturgi i Den norske kirke fem hundre år etter reformasjonen i Teologisk tidsskrift01 / 2017 (Volum 6)
- Mørk, Max Ingar; Før tårnene faller.: Om forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av kirker, med spesiell vekt på kirkene i Møre bispedømme, Doktoravhandling Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi 2003
- Olsen, Harald; Fra «kaffedraler» til monumentalbygg, Estetikk og funksjonalitet i nyere norsk kirkesrkitektur i Repstad, Pål og Tønnessen, Elise Seip (red) Hellige hus, arkitektur og utsmykking i religiøst liv Oslo 2013 side 58-92 ISBN 978-82-7634-984-9
- Sandal, Margunn; Moderne kyrkjearkitektur og noko sakralt
- Sæther, Arne E: Kirken som bygg og bilde, Asker 2001, ISBN 82-992135-1-7
- Tveito, Olav; Arbeidskirken – «de døptes hjem»? i Kirke og Kultur02 / 2002 (Volum 106)
Eksterne lenker
- Arkitektnytt: Vaffellukt og duft av det sakrale
- Den Norske Kirke Høring om kirkebygg
- Kunsten å være kirke Kulturmelding for Den norske kirke utarbeidet av Norske kirkeakademier på oppdrag fra Kirkerådet
