Arkadi kloster

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Klosterets katholikon, vestfasade.
Tegning: Frode Inge Helland
Klostergården, katholikon med apsider sett fra øst.
Foto: Frode Inge Helland
Ammunisjons- og kruttmagasinet.
Foto: Frode Inge Helland

Arkadi kloster ( Gr.k: Moní Arkadhíou) er et befestet ortodoks kloster på en fruktbar høyslette på Kreta 23 km sørøst av Rethymnon. Kristi Frelsers Hellige stauropegiske (direkte underlagt kirkesynoden) kloster på Arkadi har fungert i det minste siden 1500-tallet. Den eksakte datoen for grunnleggelsen er ukjent. I dag er klosteret nasjonalt minnesmerke og museum.

Klosteret spilte en aktiv rolle i kreternes motstandskamp mot Ottomanernes herredømme i oppstanden i 1886. Osmannerne plyndret klosteret flere ganger under oppstanden til de undertrykte kreterne. Ødeleggelsene som fant sted den 8. november 1866, da 943 grekere, for det meste kvinner og barn søkte beskyttelse i klostert under beleiringen av den osmanniske hæren, ofret flere hundrede seg selv etter ordre fra klosterets abbed heller enn å overgi seg til den sikre død. De antente kruttmagasinet og sprenge seg selv luften og er en milepæl i Arkadis historie. Senere abbeder reparerte gradvis skaden over flere år.

Historie

Man kjenner ikke datoen for klosterets grunnleggelse. Tradisjonen tillegger den til den bysantinske keiser Heraklius, i andre tilfeller keiser Arcadius på 400-tallet og tok navn etter ham. På Kreta var det imidlertid vanlig å gi klostrene navn etter den munken som grunnla bygningen. Dette tilsier at klosteret kan ha blitt grunnlagt av en munk ved navn Arkadios. I 1951 publiserte professor Kalokyris en inskripsjon fra 1300-tallet som verifiserte hypotesen om at klosteret var viet til sankt Konstantin i denne perioden.

Inntil 1500-tallet var Arkadi et idiorrythmisk (regelstyrt) kloster hvor hver munk hadde sin egen celle, eid eiendom, og var ansvarlig for å regulere sitt eget daglige liv. Klosterkomplekset på den tiden var mye mindre enn den nåværende, og kirken var enskipet. Av tilgjengelige dokumenter fremgår det at i på 1500-tallet tilhørte Arkadi-klosteret familien Kallergeris. I 1572, under ledelse av Matthaios Kallergis og abbed Klimis Chortatsis, ble klostere blitt cenobitisk (munkene levde i samfunn med hverandre) og ble omfattende gjenoppbygd. Det ble et velorganisert samfunn, med høy læringsstandard og behholdt en viktig posisjon blant kretiske klostre. Det hadde et rikt bibliotek, et scriptorium, et verksted for gullbroderte vesker, et garveri og store landområder som ga overflod og vin og olivenolje.

Vest for klosteret, på kanten av Arkadi-ravinen, var der rike vannforekomster som gjorde det mulig å utnytte vannavhengige hjelpemidler og innretninger. Flere fontener i stein er bevarte, hvorav de eldste ble bygget under abbed Neofytas Drosos i 1651. Nær kilden er der rester etter et gammelt garveri som var i bruk, i det minste til ut i 1700 tallet.

Etter den ottomanske erobringen av Rethymnon i 1646 opprettholdt Arkadi noen av sine privelegier, for eksempel retten til å bruke kirkeklokker, derav navnet «Canli Monastir» eller «Klokkekloster». Mye av det eksisterende komplekset ble oppført i den tidlige ottomanske perioden, hovedsakelig mellom 1650 og 1715, under abbed Gerasimos Vlastos (1651-11670) og Neofytos Drosas (1670-1717). Dette er i seg selv tegn på at klosteret hadde en fordelaktig status.

Ødeleggelsene som fant sted den 8. november 1866, da klostert under beleiringen av den osmanniske hæren, antente kruttmagsinet, er en milepæl i Arkadis historie.

Oversikt grunnplan

Klosterets grunnplan, etter Ministerium for kultur og turisme.
Tegning: Frode Inge Helland
  • 1. Vestporten. Klosterets hovedinngang (vestporten) ble bygget under abbed Neofytos Drosas og ødelagt under opprøret i 1866. Den nåværende *hovedinngangen ble bygget i 1870.
  • 2, Kloster.
  • 3, Forsyningsrom.
  • 4, Meieri.
  • 5, Vinkjeller.
  • 6, Oljekjeller.
  • 7, Lager.
  • 8, Arbeidsrom for munker.
  • 9, munkecelle;
  • 10. Østinngangen – Kastrini-porten.
  • Ødelagt i 1866 og gjenoppbygget etter 1871..
  • 11, Kruttmagasinet. Før oppstanden i 1866 tjente kruttkammeret med sine tykke vegger og murhvelving som vinkjeller (krasomagatszes). Det ble så benyttet som ammunisjon inntil det ble sprengt den 8. november. Det ble aldri gjenreist eller overbygget, men ble stående uendret som historisk minnesmerke .
  • 12, Kjeller.
  • 13, Kjøkken.
  • 14, Kjeller.
  • 15, Refektoriet (spisesalen) ble bygget under abbed Gerasimos Vlastos i 1670. I 1687 tilføyde abbed Neofytos Drosa inngangen til refektoriets lille forgård.
  • 16, Gårdsplass.
  • 17, Hospits (bolig for besøkende).
  • 18. Katholikon. Bygget i 1587 til erstatning for den en-hvelvede kirken som nå delvis er innkorporert i nord-skipet.
  • 19 Hegumeneion. Det gamle hegumeneion ble ødelagt under oppstanden i 1866. Et gjestehus, tegnet av Dionysios Kastrinogannakis, dværende biskop i Rethymnon, ble oppført på dette sted i 1904 med bidra fra Russland. Gjestehuset ble erstattet av den nåværende bygning i 1970.
  • 20. Mesokumia. Del av sør-vingens første etasje som huset klosterets hospital. Cellen befinner seg i andre etasje.
  • 21.Opprinnelig klosterets kruttmagasin. Rommet ble brukt til lagring av olivenolje og vin etter ødeleggelsene i 1866.

Katholikon

Kirkens grunnplan, Ministerium for kultur og turisme.
Foto: Frode Inge Helland

Klosterkirken gamle katholikon (hovedkirke) var en liten, enhvelvet kirke innviet til Sankt Konstantin. I 1572-1587 ble den gamle katholikon erstattet av den nåværende kirken, to-skipet kirke, som var innviet til Kristi Frelserens forvandling og til helgene Konstantin og Helen. Den nye kirken ble reist under det ambisiøse gjenreisingsprogrammet som ble igangsatt av Matthaios Kallergis og Abbott Klimis Chortatsis. Spor av den tidligere kirken er fortsatt synlige i nordveggen i gangen, viet til Transfigurasjonen.

Kirkens vestfasade er et av de mest interessante eksemplene på sen-venesiansk arkitektonisk stil på Kreta. Denne kunstferdige komposisjonen i utskåret kalkstein, ble inspirert av italienske bygg av arkitektene Sebastiano Serlio og Andrea Palladio fra 1500-tallet.

Av den nye katholikonets tidlige dekorasjon er kun ikonene til helgene Konstantin og Helen (før 1776) og Transfigurasjonen bevart, nå i henholdsvis ambo (prekestol) og proskynetarion (alterveggen). Den nåværende templon (korskille) ble opprettet i 1976 for å erstatte den tidligere, som hadde blitt bestilt i 1902 av biskopen av Rethymnon og Avlopotamos, Dionysios Kastrinogiannasis. Nåværende templon huser ikonene til det gamle templonet, hvorav flere ble malt av biskop Dionysios. Seks av templonets ikoner er av den kjente maleren Ioannis Stathakis (1830-1914).

Kilder

Stedlig informasjon fra Ministerium for kultur og turisme.

Litteratur

  • Provatakis Theocharis; Monastery of Arkadi History - Art - Traditions, 1986

Eksterne lenker