Arkitektonisk kvalitet

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Arkitektonisk kvalitet er et begrep som rommer både funksjonelle, tekniske og formale aspekter innen arkitektur. Bedømming av arkitektonisk kvalitet må derfor ivareta flere elementer:

  • Verdiobjektive teorier antar at visse ting er vakre eller stygge på samme måte som de er små eller store.
  • Verdisubjektive teorier antar at alle mennesker anser at bestemte ting er vakrere enn andre.
  • Kulturrelativistisk teori antar at i et bestemt samfunn utvikles særskilte, for dette samfunnet felles, oppfatninger av hva som er god – eller vakker – arkitektur.

Kvalitative og kvantitative egenskaper

Arkitektonisk kvalitet vil i stor grad være gjenstand for skjønn, men må defineres på en måte som gjør kvalitetsbegrepet anvendelig i diskusjoner. Noen elementer i en slik diskusjon vil være mer målbare enn andre. Bedømming av arkitektonisk kvalitet omfatter altså både kvalitative og kvantitative egenskaper ved objektet:

  • Kvantitative vurderinger har til hensikt å vurdere arkitekturen i forhold til kontrollerbare data, målbare kriterier, normerte spesifikasjoner og forskrifter. Et arkitekturprosjekt kan operasjonelt diskuteres i forhold til de bygningsmessige og kulturlandskaps­ messige kontekstene det skal bli en del av. På samme måte som annen kunst kan vurderes ut fra sine egne tradisjoner, kan arkitektur bli vurdert faginternt i egen tradisjon. En kan vurdere og diskutere graden av originalitet, graden av nyskaping og posisjonering i den fagtradisjonen prosjektet er en del av. Å lage arkitektur som et kultu­ relt aktivt produkt, dreier seg om å føre videre og tolke tradisjonen på nytt.
  • Kvalitative vurderinger retter seg mot egenskaper hos bygningen som ikke lar seg måle, som for eksempel opplevelser, følelser, menin­ ger og symboler. Slike kvalitetsvurderinger bygger på den ofte umiddelbare sanselige estetiske opplevelsen av et arkitekturprosjekt eller et bygningsmiljø – “smaken” av prosjektet, hva betrakteren liker og ikke liker. Denne diskusjonen dreier seg om menings­ innholdet i prosjektet. Hva arkitektur formidler av mening er flyktig, fordi det i noen grad endres over tid. Forfatteren (arkitekten) har heller ikke styring med meningsinnholdet. Ulike folk tolker på ulik måte, og når verket er ferdig, tolkes det ofte helt uavhengig av inten­ sjonene som lå bak. For slike vurderinger er kunnskapsbasen yrkesregler, praksis, eksempler, forbilder og typologier.

Krav i Plan og bygningsloven

Plan­ og bygningsloven legger føringer for arkitektonisk kvalitet og benytter begrepene: estetisk utforming av omgivelsene, visuelle kvaliteter og arkitektonisk utforming og byggeskikk.

  1. Formuleringen estetisk utforming av omgivelsene henspiller både på god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og ivaretakelse av kvaliteter i landskapet.
  2. Med gode visuelle kvaliteter menes at bygningen gjennom sin form gir uttrykk for sin funksjon, og at andre visuelle kvaliteter skal være ivaretatt i prosjektering og utførelse, som samspill mellom volum og høyde, fasadeuttrykk med videre.
  3. Begrepet god arkitektonisk utforming anvendes som et samle­ begrep for integrering av visuelle kvaliteter, brukbarhet, funksjon­ alitet og universell utforming i utformingen av det enkelte tiltak.
  4. God byggeskikk benyttes om arkitektur forstått som gode bygde omgivelser. Byggeskikk brukes for eksempel i forbindelse med Husbankens arbeid for å fremme god arkitektur. Begrepet benyttes også i Statens byggeskikkpris, en hederspris som Kommu­ nal­ og regionaldepartementet årlig deler ut til byggverk og bygde omgivelser som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk. Prosjektene skal ha god arkitektonisk utfor­ ming og oppfylle sentrale krav til miljø, tilpasning og universell utforming.