Arne Korsmo

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Villa Dammann.
Foto: Nina Aldin Thune
Villa Stenersen
Foto: Haros
Villa Riise, Hamar

Arne Korsmo (født i 1900 i Oslo, død i 1968) var en norsk arkitekt og en førende funksjonalist og formgiver som har tegnet en rekke kjente norske villaer, formgitt en rekke produkter samt undervist ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og vært professor ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim.

Liv og virke

Korsmo var utdannet ved NTH. Etter endt utdannelse reiste han til kontinentet i 1928–1929 og hentet inspirasjon og impulser fra funksjonalismen, en retning som han selv ble en eksponent for. Mellom 1929 og 1935 drev han arkitektkontor sammen med arkitekt Sverre Aasland. I løpet av 20 år tegnet Korsmo 50 villaer, hvorav flere regnes som hovedverk i norsk funksjonalisme, bl.a. rekkehus i Planetveien, Villa Damman og Villa Stenersen m.fl..

Byarkitekt i Kristiansund

Mindre kjent er hans innsats i Kristiansund i årene 1940-1941.
I dagene 28. april til 1. mai ble Kristiansund bombet av tyskerne som la byen i ruiner. 60% av bygningsmassen ble fullstendig ødelagt. Arne Korsmo ble hentet inn og ansatt som byarkitekt og virket der i perioden 1940-1942 og satte sterkt preg på byutviklingen.
På grunnlag av byplaner utarbeidet av Sverre Pedersen og Erik Rolfsen og Korsmo så Korsmo for seg følgende oppgaver:

Adkomst.
a) Pirene i Vågen med anlegg for fergene og lokalbåtene med vareskur for disse.
b) Bussterminal i samme område med parkeringsplass for busser. Slaktehus og kjøttsentral. Bondehotell.

Bysenter.
Torghall, havnevesen, banker og rådhus.

Kultursenter.
Festplass, trygdekasse med lege- og tannlegekontor.Høyere almenskole, bibliotek, kino og bad. Byhall for utstillinger og rom for konserter og folkefester. Kirke med galleri og orgel som gir anledning for store konserter.

Han var direkte involvert i flere større prosjekter. Bla. Måtte han finne areal til 60 boligenheter, en gave fra Sverige, 30 av dem fikk plass i en ubebygd dal på Kirkelandet. Her sikret han samtidig naturområde i forbindelse med boligene. Den andre halvparten ble plassert på en eng på Gomalandet. Et annet prosjekt han må ha vært involvert i var 112 nødleiligheter nær sentrum på Tolåsenga på Kirkelandet. Og videre 36 trehus i to etasjer i Bygselkvartalet med 36 i alt leiligheter. Et større prosjekt hvor han spilte en avgjørende rolle var Gomalandet skole som hadde første prioritet i gjenreisningsprogrammet. Tilbygget ble oppført i forlengelsen av en jugendbygning. Han la også ned et stort arbeid i arbeidet med ny brannstasjon og arbeidet med den så lenge han var i Kristiansund.

Lærer og formgiver

Han underviste på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i møbelklassen. Samtidig virket han som formgiver og brukskunstner, ofte sammen med sin første kone, formgiveren Grete Prytz Kittelsen. Mange av deres møbler og bruksgjenstander var langt forut sin tid. Blant de viktigste er:

  • Spisebestikket «Korsmo» i sølvplett, som ble laget for serieproduksjon i 1954.
  • Serveringsdeler, bestikk, fløtesett, kaffekanner, glass, serveringsboller og fat som representerte brudd med tradisjonen og var nyskapende i materialbruk, funksjonalitet og form.
  • Spesialtegnede møbler for bruk i bestemte rom.

Fra 1956 var han professor ved Arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høgskole. Her ble han frem til sin død i 1968.

Betydning

Korsmo var vår mest internasjonalt orienterte arkitekt med kontakter blant arkitekter i den internasjonale eliten som bl.a. Walter Gropius, Mies van der Rohe og Frank Lloyd Wright. I 1950 ble han anmodet av Siegfried Giedion om å lede en norsk gruppe av CIAM (Congrès International d'Architecture Moderne). Korsmo påtok seg oppdraget, og gruppen fikk navnet PAGON (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge). I Stockholm 1944 traff Korsmo den 18 år yngre danske arkitekt Jørn Utzon. Dette møtet ble etter krigen opptakten til et periodisk samarbeid som varte fra 1947 til 1954.

Arne Korsmo er den den eneste norske arkitekt som er blitt tildelt Grand Prix ved Triennalen i Milano (1954).

Fra 1956 var han professor ved Arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høgskole. Her ble han frem til sin død i 1968.

Korsmo var en inspirerende personlighet som øvet sterk innflytelse på mange studenter som siden ble toneangivende innen arkitektur og møbeldesign, bl.a. arkitekt Sverre Fehn og interiørarkitekt MNIL Adolf Relling.

Arbeider

  • 1925 Birkelunden park, Oslo
  • 1926 Jernbanestasjon, Oslo. Diplomarbeid NTH.
  • 1927 Kunstgalleri Trondheim. Konkurranseprosjekr
  • 1927 Villa på Høvik i Bærum på oppdrag fra kunstneren Xan Krohn.
  • 1929-30 Frøen boligområde Lille Frøens vei 10-16, Apalveien 16-18, Oslo. 10 eneboliger (Med Sverre Aasland). Tildelt Sundts arkitekturpris.
  • 1929-30 Egen bolig, Lille Frøens vei 14, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1929-30 Butikker, restaurant Bagatelle. Bygdøy Allé 3-7, Oslo (Med Sverre Aasland). Fasade og ominnredning (revet).
  • 1930 Boligblokk. Pavels gate 6, Oslo (Med Sverre Aasland).
  • 1930 Møbler utstilt Oslo 1931.
  • 1930 Butikk for L. Benjamin, Drammensveien 4, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1930-32 Havna boligområde, Havna Allé 1-14. 14 eneboliger, inklusive Villa Damman. Tildelt Houens fonds diplom 1937 (Med Sverre Aasland).
  • 1931 Loftsleilighet, Holmboes gate 1, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1932 Fire eneboliger, Apalveien 55-61, Oslo (Med Sverre Aasland).
  • 1932 Reguleringsplan, Blindern, Oslo (Med Sverre Aasland).
  • 1932 Reguleringsplan, Bakkehaugen, Oslo. Prisbelønnet (Med Sverre Aasland).
  • 1932 Enebolig, Arnebråtveien 30b, Oslo (Med Sverre Aasland).
  • 1933-34 Villa Eriksen, Kristiansand (Med Sverre Aasland).
  • 1933-36 Kornsilo, Christansands Møller, Kristiansand. Tildelt Houens fonds diplom 1939 (Med Sverre Aasland).
  • 1934-35 Villa Riise, Hamar. Enebolig (Med Sverre Aasland).
  • 1935 Villa Hansen, Tuengen allé 6b, Oslo. Enebolig.
  • 1935 Balans Exakt, industridesign av butikkvekt for standardproduksjon.
  • 1935 Vi Kan-utstillingen, konkurranseprosjekt, 1. premie.
  • 1935 Villa Benjamin, Slemdalsveien 33a, Oslo. Enebolig.
  • 1935-36 Villa Heyerdal, Slemdalsveien 33c, Oslo. Enebolig.
  • 1936 Villa Hytten, Slemdalsveien 33b, Oslo. Enebolig.
  • 1936 Villa Rynning, Lønnhaugen, Oslo. Enebolig.
  • 1936 Villa Manal, Bærumsveien 12, Oslo. Enebolig. Loft påbygget 1953.
  • 1936 Haldenutstillingen, Halden.
  • 1936 Oslo Gymnasium, Oslo. Konkurranseprosjekt.
  • 1937 Enebolig, Hoffsjef Løvenskiolds vei 9, Oslo.
  • 1937 Mossutstillingen, Moss.
  • 1937 Den norske paviljong på verdensutstillingen i Paris (med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad).
  • 1937 Scenedekorasjoner for Det Nye teater, Oslo.
  • 1937-39 Villa Stenersen, Tuengen Allé 10c.
  • 1938 Vi Kan-utstillingen, Frognerstranden, Oslo (med Knut Knutsen og A. Nygaard).
  • 1938 Den norske paviljong på Verdensutstillingen i New York. Konkurranseprosjekt.
  • 1938 Rekkehus, Apalveien 46-50, Oslo.
  • 1938 Enebolig Halden.
  • 1938 Skole, Kristiansand. Konkurranseprosjekt.
  • 1938 Gaustadhaugen boliger, Gaustadhaugen, Oslo. Konkurranseprosjekt 3. premie.
  • 1939 Boligblokk, Lilleberg, Oslo.
  • 1939 Bakkegården, Grensen, Oslo.
  • 1939 Kontorbygg, Vika, Oslo.
  • 1939 Bygg, Gulleråsen, Oslo. Prosjekt for sålingseksperten.
  • 1940 Sommerhus Heyerdahl, Risør.
  • 1940-41 Kirke, Kristiansund. Prosjekt.
  • 1946 Stoler. Museum of Modern Art, New York. Konkurranseforslag.
  • 1947 Sommerhus for Van der Fehr, Larkollen. Prosjekt.
  • 1947 Rekkehus, Ulvøya, Oslo. Prosjekt.
  • 1947 Kontorbygg, Måløy. Prosjekt.
  • 1947 Sentralstasjon, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1947-60 Sølvdesign for A/S Tostrup, Oslo (med Grete Prytz Korsmo).
  • 1948 Handelhögskolan, Göteborg, Sverige. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1948 Vestre Vika, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1948-52 Fjellskole, øst for Tretten. Prosjekt for mindre skole i fjellandskap.
  • 1948-53 Tostrupbygget, Karl Johans gate 25, Oslo. Prosjekt.
  • 1949 Samfunnshus, Falköping, Sverige. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon og F. Björk).
  • 1950 Eget hjem, Løkenveien 12, Bygdøy, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1950 Sommerhus for Alexei Zaitzow. Prosjekt.
  • 1950 Glassdesign. Prosjekt for Riihimäki, Finland, 2. premie.
  • 1951 "Erector set"-metoden. Konstruksjonssystem.
  • 1951 Pølsekiosk, Bislet, Oslo (revet).
  • 1951-52 Alfredheim, Nils Lauritzøns vei 39, Oslo. Prosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1951 Atriumhus, Nils Lauritzøns vei, Oslo. Prosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1951 Norway Design for Living, Chicago. Permanent utstilling (med B. Dahl).
  • 1951 Leilighet, Tostrup Terrasse 9, Oslo. Ominnnredning.
  • 1952 To utstillingsleiligheter, Statens Håndverk og Kunstindustriskole, interiør (med PAGON-gruppen).
  • 1952-55 Rekkehus, inkludert Korsmos egen bolig, Planetveien 10-14, Oslo. Tre eneboliger (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1952 Skøyen-Oppsal boligområde, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1952 Akvarium i Bergen. Konkurranseprosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1953 Utstilling, ARTEK, Helsinki.
  • 1953 Akershusområdet, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1953 Statens Arkitekthøgskole, Oslo. Prosjekt.
  • 1953 Eget hjem, ("Arbeidshjem"). Prosjekt.
  • 1953 Krematorium. Prosjekt (med Gunnar S. Gundersen).
  • 1954 Tingterrassen kafé, Stortingsplass, Oslo. Utendørs restaurant (revet).
  • 1954 Hengebro. Prosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1954 Triennalen i Milano. Den norske designutstillingen (grand Prix)
  • 1954 Munchmuseet, Oslo. Konkurranseprosjekt.
  • 1954-55 Oslo sentrum. Prosjekt (med Christian Norberg-Schulz, J. Broome og Odd Østbye).
  • 1955 Villa T. Prytz, Holmen, Oslo. Prosjekt.
  • 1956 Boliger i Planetveien. Prosjekt.
  • 1957 Triennalen i Milano. Den norske utstillingsstanden.
  • 1958 Informasjonsstand i UNESCO-bygningen, Paris.
  • 1958 "Arkitekturens miljøsenter", arkitektavdelingen NTH, Gløshaugen, Trondheim.
  • 1958 Design i aluminium og emalje. Cathrineholm fabrikker, Halden (med Grete Prytz Korsmo).
  • 1960 Villa Klein, Halden. Enebolig (med Terje Moe).
  • 1960 Villa Stenersen, Mallorca, Spania.
  • 1961-63 Hotell Britannia, Trondheim. Ominnredning (med Terje Moe).
  • 1963 Villa Stenersen, Tuengen allé 10c, Oslo. Tilbygg til huset fra 1937-39.
  • 1966 Henie-Onstad museet, Høvikodden, Oslo. Konkurranseprosjekt.

Bilder fra Havna Allé

Bilder fra Lille Frøens vei


Litteratur

  • Christian Norberg-Schulz, The Functionalist Arne Korsmo. Universitetsforlaget 1986.
  • Brænne, Jon, Bøe, Eirik T., Skjerven, Astrid, Arne Korsmo: arkitektur og design, Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00209-9
  • Johan Tømmervåg: Korsmo i Kristiansund. Årbok 2005 for Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design. ISBN 82-7039-071-2

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Arne Korsmo.