Aspendos

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 36°56′20″N 31°10′20″Ø

Aspendos øvre, Akropolis, by ligger på høydedraget og nedre by nedenfor. Foto: Frode Inge Helland
Kart over Aspendos øvre by. Kart: Istanbul Universitet

Aspendos (gresk: Ἄσπενδος) er en gresk-romersk by i provinsen Antalya, Tyrkia. Under antikken var Aspendos en gresk by i Pamfylia på Lille-Asias sørkyst, fire kilometer nord for byen Serik i dagens Tyrkia. Byen ble grunnlagt omkring 500 f.Kr. Byen er mest kjent for sitt godt bevarte romerske teater fra rundt 200 e.Kr. med 15-20 000 plasser og enestående akustikk. Teateret er fremdeles i bruk. Nær teateret ligger en av Lille-Asias største akvedukter. Aspendos var delt i to områder; Det øvre og det nedre. Den nedre delen av byen ga plass til det travle elvetrafikken og besto for det meste av områder for skipsekspedisjon, handel og antagelig boliger. Idag er det lite tilbake av den nedre delen. Akropolis, den øvre byen, var spredt utover en flat åstopp på omtrent 60 meters høyde over elven Köprüçay (i antikken kjent som Eureymedon) og 20 hektar i utstrekning. Den var delvis omgitt av bymurer med tre majestetiske byporter. Dette Akropolis inneholder mesteparten av monumentalbyggene og offentlige arealer som vi idag kan se.

Historie

I antikken var den sentrale delen av Antalia kjent under navnet “Pamfylia”. Alle stammefolks land, og det er antatt at det opprinnelig ble befolket av migranter fra Anatolia. Panfhylia vokste til en folkerik region hvor det ble reist en rekke rike byer. På samme måte som nabobyen Perge i vest, var Aspendos involvert i mange historiske kriger med vekslende herskere og styresett, blant annet Alexander den Stores i 333 f. Kr. Aspendos var også under kongedømmet Pergamon til 133 f.Kr. Som andre Pamfyliske byer, hadde Aspendos sin gullalder på 100- og 200-tallet f. Kr., da flesteparten av monumentalbyggene ble oppført, som basilikaen, brønnene og akveduktene. Etter romerrikets fall ble byen utsatt for massive jordskjelv og angrep fra herjende røverbander, sykdomm og hungersnød. Til slutt forfalt byen etter 600-tallet.

Romerske byggverk

Det romerske teater. Foto: Frode Inge Helland
Det romerske teater, Scena og Auditorium. Foto: Frode Inge Helland.
Akvedukt Foto: Britt Storlykken Helland.
Akvedukt Foto: Frode Inge Helland.

I området finnes rundt femten kilometer akvedukter bevart, og ruinene etter en [basilika]], et nymfeum og en agora. Før akvedukten ble bygget ble byens vannbehov avhjulpet med brønner på slettene eller store pæreformede sisterner på Akropolis. Vannet ble ført inn til byen ved hjelp av vannvei båret av murte buer og to trykktårn under vanlige, atmosfæriske forhold og var en av de vanligste og viktigste elementer i den romerske byggekunsten.

Teateret i Aspendos er det best bevarte romerske teater fra den gamle verden. Inskripsjoner på den søndre byporten viser at teateret ble oppført under Markus Aurelius regjeringstid (161-10 e. Kr.f.). Arkitekten var Zenon, innbygger i Aspendos. Byggearbeidene ble fremlagt og utført av brødrene Crispinius og Auspicatus Curthius som viet det til den keiserlige familie og byens guder. Inskripsjonen er enda synlig utenfor hovedinngangen, men idag bare delvis leselig.

I løpet av 1200-tallet gjennomførte selsjukenes sultan Alaeddin Keykubat den første en grundig restaurering av teateret og kledde veggene med elegante, koboltfragede selsjukfliser og brukte det til sommerresidens. Det storartede teaterets akustikk var berømt helt fra åpningen og opp til idag. Teateret er fremdeles i bruk og gir plass til tusener av tilskuere og har større arrangementer som opera, konserter og folklore-festivaler.

Mynt

Mynt fra Aspendos 440-400 f. Kr. Revers med triskelion og løve. British Museum

Allerede rundt i arkaisk tid, rundt 500 f. Kr. slo og utstedte Aspendos mynt, og var således en av de tidligste. Det begynte med stater og senere drakmer. På forsiden var det preget to nakne brytere, hopliter, som skulle representere soldatene i Aspendos. På baksiden var det preget en triskelion Inskripsjon på tidlige mynter er forkortelsen ΕΣ eller ΕΣΤϜΕ; senere mynter har ΕΣΤϜΕΔΙΙΥΣ, adjektivet fra ΕΣΤϜΕΔΥΣ (Estefdiiys), som var navnet på byen i det lokale Pamphylianske språket. Byens numismatiske historie strekker seg fra arkaisk-gresk til sene romertiden. Noe som vitner om Aspendos betydning var sølvmyntene. De var høyt verdsatt i hele middelhavsregionen.

Næringsgrunnlag

Grunnlaget for Aspendos vekst til et viktig handelssentrum i Phamfylia var elven Eurymedon som var godt seilbar i eldre tid. Det antas at rundt 20 000 mennesker levde og arbeidet i Aspendos. Fruktbare sletter ga rike avlinger av oliven, druer, korn til forbruk og eksport, hesteavl og og inneholdt saltleier, alt sammen viktige faktorer som gjorde Aspendos til av Pamphylias rikeste byer. Eksporten besto hovedsakelig av håndknyttede tepper, vevnader og tekstiler, møbler laget av ved fra sitrontre og høyt ansette viner. Den kanskje mest kjente eksportvare var Aspendos-hester. De var legendariske i den grad at Alexander den Store påla byen en årlig skatt på 4 000 hester.

Biskopsete

Biskopen i Aspendos var suffragan, underordnet metropolitten i Side, hovedstaden i den romerske provinsen Pampfyila. Blant biskopene er fire nevnt i eksisterende dokumenter: Domnus deltok på det første kirkemøtet i Nikea i 425, Tribonianus på kirkemøtet i Efesos i 431, Timotheus på synoden i 448 som ble holdt av Flavian av Konstantinopel, som fordømte Eutyches for å utbre nestorianismen, og på det andre kirkmøtet i Efesos, også kalt “røverkonsilet” som ble holdt samme år, og Leo på det andre kirkemøtet i Nikea i 770. Aspendos er idag ikke lenger biskopsete og har derfor status i den katolske kirken som titulær see, et bispesete som ikke lenger er i bruk.

Aspendos Internationale opera- og ballettfestival

Teateret har vært sete for den årlige, tyrkiske opera- og ballettfestivalen ( Aspendos Uluslararası Opera ve Bale Festivali) med deltagelse av internasjonal opera og ballett, siden 1994 med et tilskuerantall på rundt 10 000.

Eksterne lenker