Aureola

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Aureola er en gullskive omkring eller bak hodet til hellige personer som refleks av det guddommelige lys.

Fra 400-tallet e.Kr. ble den anvendt billedmessig i religiøse fremstillinger. I den kristne ikonografi kalles den gjerne for nimbus når den er plassert om hodet til Gud Fader eller Kristus, og glorie når det gjelder Jomfru Maria og helgenene. Når den skiveaktige aureola omfatter hele personen og tar form av en mandel, tilspisset i begge ender, kalles den for mandorla.