Bø gamle kirke
Koordinater: 59°24′40,2″N 9°3′22,44″Ø
| Bø gamle kirke | ||
 | ||
| Bø i Telemark Foto:Frode Inge Helland | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1150-1180 | |
| Viet til: | Olav den hellige | |
| Arkitektur | ||
| Portal: | Gjenmurt sørportal | |
| Kor: | Apsidalt avsluttet kor | |
| Skip: | Enskipet | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | I renessanse med himling og dør inn til trappen | |
| Alter: | Altertavle midten av 1600-tallet | |
| Diverse: | Kirken har et triumfkors over koråpningen og et alterfrontal som henger på veggen | |
 | ||
Bø gamle kirke er en middelalderkirke (1150-1180) bygget i oppmurt bruddstein i Bø kommune i Telemark. Utvendige mål: Lengde 21,5 m, bredde 9,2 m. Den er bygget på plassen til en noen tiår eldre trekirke med nedgravde hjørnestolper. Utgravninger tyder på at koret og litt av veggene i skipet ble bygget samtidig som trekirken var i bruk, slik at gudstjenestene kunne fortsette under byggingen av steinkirken. Den er en av 17 olavskirker som ennå står.
Innhold
Bygning
Kirken består av kor, skip og apsis. Murene står rett oppå fundamentene, bare apsiden har utvendig sokkel. Kor og skip har bratt saltak tekket med teglpanner. Apsidens tak er halvkjegleformet og tekket med teglpanner. På 1600-tallet fikk kirken tilføyd våpenhus og takrytter tidlig på 1800-tallet. Takverket i koret ser ut til å være fornyet senere i middelalderen.
Eksteriør
Kirken er utvendig kalket og har få og små lysåpninger. Den har ingen vinduåpninger mot nord, slik skikken var i middelalderkirkene. Koret har portal mot syd og skipet har portaler mot syd og øst. De er alle tre enkelt utført uten skulptur eller bladornamentikk. Sørportalen i koret har tre halvsøyler uten base og kapitéler, men har vederlagssteiner (utkragete steiner) som markerer overgangen fra halvsøyle til bue. I 1667 ble skipets sydportal murt igjen, men er godt synlig i murverket. Den har to recesser (avtrapninger) med halvsøyler på hver side, uten base og kapitéler. Vestportalen ha avtrapning uten halvsøyler og dekor. Kirken har ellers bare gjennomgått normale utbedringer og normalt vedlikehold. Den står derfor i dag i store trekk i sin opprinnelige skikkelse og nesten uforandret fra 1870-årene.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Sør-portalen, delvis gjenmurt i 1667. Vinduet øverst til høyre er opprinnelig middelaldersk.
Foto: Frode Inge Helland
Den delvis gjenmurte sør-portalen.
Foto: Frode Inge Helland
Inngangsportal til koret, syd.
Foto: Frode Inge Helland
Her tar man vare på gamle gravmonumenter.
Foto: Frode Inge Helland
Interiør
Foto: Frode Inge Helland
Også innvendig er kirken enkelt utført. Veggene er hvitkalket. I andre, tilsvarende kirker, har der vært malt veggdekor, så man kan anta at det har vært tilfelle her også. Overgangen mellom skip og kor er markert med en rundbueåpning. På begge sider av denne er der to dype, rundbuete alternisjer i veggen, slik at åpningen til koret minner om en triumfbue. Også her er overgangen til buene markert med vederlagssteiner. Også åpningen til apsiden er overgangen til buen markert på denne måten.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlen.
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlens 1. etasje. Jesu dåp og Nattverden (?)
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlens 2. etasje. Jesus på korset.
Foto: Frode Inge Helland
Altertavlens toppetasje.
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning. Skabelsen.
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning.Sÿndefaldet.
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning.
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning. Christi siste angest
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning. Christus hudflettis
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning. Christus bar korset
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning. Christus korsfestis
Foto: Frode Inge Helland
Galleribrystning. Christus opstaar.
Foto: Frode Inge Helland
Inventar
Over korbuen er der et triumf-krusifiks av tre Norske middelalderkirker i stein senromansk. Det er datert til rundt 1200. I skipet er der en hjulformet smijernslysekrone med plass for tolv lys på ringen og ett i midten, symbol for Jesus og de tolv apostlene. På veggen henger et antemensale (alterforstykke) med motiv med Kristus som kroner Maria til himmeldronning. Den høyre side av forstykket er beskåret og den resterende del av motivet er derfor vanskelig å tyde. Men på venstre siden av hovedmotivet viser Jesus som er fremstilt for ypperstepresten Kaifas - og Jesus på vei til Golgata. I korveggen er der to nisjer i veggen som er lukket med treplater. Det er flere runeinnskrifter på platene. En av dem er et kjærlighetsdikt i samme versemål som eddakvadene.
Døpefont.
Foto: Frode Inge Helland
Dør til prekestolen.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Korbenker fra 1579. Blant de aller eldste etterreformatoriske inventarstykker i Norge.
Foto: Frode Inge Helland
Vangetopp, korbenk.
Foto: Frode Inge Helland
Vangetopp, korbenk.
Foto: Frode Inge Helland
Benkevange
Foto: Frode Inge Helland
Benkevange med kirkeblokk.
Foto: Frode Inge Helland
Lysekrone.
Foto: Frode Inge Helland
Lydhimling.
Foto: Frode Inge Helland
Prekestol i renessanse.
Foto: Frode Inge Helland
Prekestol i renessanse.
Foto: Frode Inge Helland
Etter reformasjonen
Det eldste inventaret fra denne perioden er to benker i koret for familiene til presten og klokkeren. Den ene benken er datert 1579. Fra 1659 begynte man å kaste ut og ødelegge inventaret fra katolsk tid for å tilpasse interiøret til den reformatoriske lære. I skipet ble der satt inn enkle, faste benker. For å få flere plasser ble det langs vestveggen bygget et galleri i renessansestil. På forsiden er der i buene malt scener fra Jesu liv.
Det ble bygget nytt alter og plasserte det i koret mot apsiden, og ikke som før, i apsiden. En ny altertavle i renessansestil ble bygget. Den er inndelt i tre etasjer. Den nederste har to felt som viser Jesu dåp og nattverden. Det midterste feltet viser korsfestelsen. Feltet øverst viser Kain og Abels offer. Også prekestolen er i renessansestil. Den har himling og dør inn til trappen, er utstyr med rike utskjæringer og skriftsteder på sidefeltene, men har ingen billedmotiver. I koret er veggene kledd med brystningspanel som er dekorert med allegoriske motiver.
På 1700tallet ble der også bygget et galleri langs skipets nordvegg. To felter av det gamle galleriet ble saget av og satt inn i fronten på det nye.
Utgravninger
Under utgravningene fant man under kirkegulvet rester etter ødelagte helgenskulpturer. Der ble også funnet spor etter den opprinnelige trekirken på stedet. Av funnet kunne man slutte at trkirken hadde vært i bruk under byggingen av stenkirken og at den ble revet da den nye kirken ble fullført.
Sommeren 1985 ble det foretatt utgravninger kirken. Det ble funnet rundt 880 mynter. De aller fleste er fra middelalderen.
Litteratur
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
Eksterne lenker
Bø gamle kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Ringsaker kirke | Stange kirke | Tingelstad gamle kirke | Lunner kirke | Søsterkirkene på Gran | Vestre Slidre kirke | Rygge kirke | Enebakk kirke | Gamle Aker kirke | Tanum kirke | Hedrum kirke | Bø gamle kirke | Nes kirke i Sauherad | Kviteseid gamle kirke | Fjære kirke | Oddernes kirke | Stavanger domkirke | Sørbø kirke | Talgje kirke | Utstein kloster | Avaldsnes kirke | Kvinnherad kirke | Eidfjord gamle kirke | Voss kirke | Moster gamle kirke | Bergen domkirke | Mariakirken i Bergen | Hove kirke | Aurlandsvangen kirke | Dale kirke | Kinn kirke | Giske kirke | Tingvoll kirke | Skaun kirke | Byneset kirke | Nidaros domkirke | Lade kirke | Værnes kirke | Alstadhaug kirke | Stiklestad kirke | Mære kirke | Hustad kirke i Inderøy | Alstahaug kirke | Gildeskål gamle kirke | Trondenes kirke |
