Bakholmen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°5′26,69″N 5°10′9,19″Ø

Bakholmen.
kart: Kart i skolen
Bakholmen.
kart: Kart i skolen
Bakholmen.
kart: Kart i skolen
Bygningene på Bakholmen.
Tegning: Fylkeskonservatoren i Hordaland

Bakholmen er et gammelt handselssted som ligger på nordsiden av Vestre Bakholmen, syd-øst for Hundvako og rett vest for Ståløy, midt i skipsleden. En liten bukt danner en god havn og en lun ankerplass. Vind fra nord-vest tar mest og vind fra syd minst.

Historikk

Det antas at det har vært gjestgiversted her siden middelalderen. Det har vært drevet kremmevirksomhet her siden tidlig 1600-tallet, med handelsprivilegium så tidlig som 1714, da handelen ble flyttet fra Bakkasund til Bakholmen. På 1600-tallet nevnes en gjestgiver ved navn Mikkel i Bakholmen. Litt senere ble stedet eid av Michael Olrich som tok borgerskap i Bergen i 1697. Han eide også handelsstedet på Hiskjo. På 1700-tallet var der en tendens blant enkelte kremmere og handelmenn til å skaffe seg kontroll over flere handelssteder for å skape seg et monopol på handelen i visse strøk av Vestlandet. Familien Olrich var en av disse. Den eide Bakholmen, Hiskjo og Kvalvåg.
For å motvirke dette ble en reskript send samtmannen i Bergen stift den 13. sept. 1793. Der heter det blan annet at på grunn av denne kjkedelige utviklingen "vil Kongen til en alminnelig Regel for Fremtiden have anordnet og fastsat, at Ingen må være eier af mere enn eet av de i Bergens stift værende Kremmerleier, de alene undtagne, som for nærværende Tid maatte være i besiddelse af Flere. Død eller Afgang denne Regel skal iakttages."

Et vitnesbyrd om stedets betydning er at Bakholmen er et av de få navnene fra dagens Hordaland som er tegnet inn på Carta Marina, utgitt i Venezia 1539, og er det første som gir et noenlunde riktig bilde av Norden. Det var utarbeidet av den svenske, katolske presten Olaus Magnus.

Da Austevoll ble egen kommune i 1883, ble tingstova på Bakholmen fast møtested for herredsstyret og andre kommunale nemnder.

I dag er Bakholmen nedlagt som handelssted, men hovedbygningen er enda i bruk som bolig.

Bygninger

  • a. Hovedbygning.
  • B. Sjøbod som antagelig har hatt butikk.
  • C. Bolighus.
  • D. Bakeri (?)
  • E. Ukjent bruk.
  • F. Sjøbod.
  • G. Tralleskinner for varetransport.
  • F. Sjøbod.

Bilder

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 1 Ytre Hordaland. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1972
  • Diverse forfattere: Kulturhistorisk veibok Hordaland. Redaktør Nils Georg Brekke.Hordaland fylkeskommune. Bergen 1993. ISBN 82-7326-026-7
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.