Baroniet i Rosendal

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Baroniet i Rosendal
Foto: Nina Aldin Thune
Kvinheradfjorden og Rosendal.
Kart: Kart i Norge

Baroniet i Rosendal er en slottsbygning og eiendom som tidligere var et baroni i nåværende Kvinnherad kommune i Hordaland. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian V av Danmark-Norge. Selve slottet sto ferdig i 1665. Eiendommen drives i dag som et levende museum med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering.

Historie

Portal
Foto: Nina Aldin Thune

I 1658 giftet Karen Mowat – den gangen Norges rikeste arving – seg med Ludvig Holgersen Rosenkrantz, en stolt men fattig dansk adelsmann. Som bryllupsgave fikk de gården Hatteberg i Kvinnherad, og her bygde de sitt slott.

Selv om slottet og godset var for små for et baroni fikk Rosenkrantz sitt tittel i 1678 med en betingelse: bare sønner skulle arve tittelen. Ettersom tre av de fire sønner av Ludvig Rosenkrantz døde i krig, fikk den yngste, Aksel Rosenkrantz, Rosendal som arv. Hans to barn døde tidlig og godset falt til den danske kongen.

Fra 1745 fikk Rosendal nye eiere, og ble Rosenkroneslektens nye stamhus, inntil Universitetet i Oslo fikk det i gave i 1927. Den Weis Rosenkroneske Stiftelse, knyttet til Universitetet i Oslo, har i dag eieransvar for slottet, parken, hagen, og den tilhørende «Avlsgård».

Slottet

Portal inn til selve huset
Foto: Nina Aldin Thune

Slottet er preget av ulike perioder da forskjellige eiere har satt sitt preg på rom og saler. I dag er slottet bevart som et hjem, slik det var da de siste eierne forlot slottet i 1927.

Bygningen har tre fløyer som danner en slottsgård. Den merkverdige sirkelformete trappeoppgang rundt en eikestamme danner husets sentrum.

  • Biblioteket i andre etasje er kledd med et fransk tekstiltapet fra 1660-årene.
  • Spisesalen huser noe av det eldste «Meissenporselen» og «Kongelig Dansk stråmønsterporselen» som finnes i Norge.
  • Den Røde Sal har norske landskapsmalerier fra nasjonalromantikken (bl.a. I.C. Dahl, Muller, Gude og Askevold).
  • Den Gule Sal er i norsk empire.
  • Det pompeianske rommet er innredet i romersk inspirert klassisime med arbeider av Bertel Thorvaldsen fra utgravningene i Pompeii.

Hagen

På vestsiden av slottet finnes den 300 år gamle renessansehagen, med et vell av roser plassert i et sirkelformet labyrintmønster. Hagen kan dateres til rundt 1660 og er landets eldste bevarte renessansehage. Plantene til hagen ble importert fra Tyskland i 1666-1667 og fremover.

I 1850-årene ble den høye hvite renessansemuren revet for å åpne utsynet og hagen mot naturen omkring. Etter tidens stil og ideal ble det anlagt en romantisk landskapspark med mange stier, benker med utsikt over fjell og fjord, samt en eventyrstue med gresskledd tak. Alt ble harmonisk tilpasset naturen omkring.


Malere

I nasjonalromantikken i norsk malerihistorie (fra omkring 1830-årene ) var det mange norske malere som var gjester på Baroniet, og som malte der var blant annet Anders Askevold, og Markus Grønvold som også malte den sirkelformede trappeoppgangen i husets sentrum.

Bruk av baroniet

I dag er det etablert kunstutstillinger i Baroniets vinkjeller, og Pleyel- flygelet fra 1860 i Den Røde Sal er restaurert til konsertbruk. I Borggården om sommeren kan man oppleve Shakespearetruppen Theatre Set-Up fra London som fremfører Shakespeares verker slik det ble gjort på Shakespeares egen tid, med flotte renessansekostymer.

Baroniets dokumenter

Mange av baroniets gamle dokumenter, skrifter og bøker er tilgjengelige i digitalisert form hos Digitalarkivet.

Biledgalleri

Litteratur

  • Eik, Margunn; Kjøkken & Urtehaven på Baroniet Rosendal, Rosendal 2005 ISBN 82-7326-071-2
  • Hopstock, Carsten og Madsen, Stephan Tschudi; Rosendal baroni og bygning, 5. opplag oslo 2002 ISBN 82-00-09171-6
  • Div. forfattere; Klassisk inspirasjon fra Pompei til Rosendal Rosendal 1998 ISBN 82-7326-053-4

Eksterne lenker