Basilika San Zeno

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 45°26′33″N 10°58′45″Ø

Basilica San Zeno.
Foto: Manfred Hayde

Basilica di San Zeno, også kjent som San Zeno Maggiore, i Verona er en romansk kirke fra 800-tallet. Den regnes som et av mesterverkene i romansk arkitektur i Italia. Sammen med klosteret som danner et anneks er den viet til Sankt Zeno. Berømmelsen hviler dels på dens arkitektur, dels på at tradisjonen vil ha det til at krypten var stedet hvor Shakespeares Romeo og Julie ble viet.
Altermaleriet av Andrea Mantegna regnes som ett av hans mesterverk.

Historie

Basilica San Zeno.
Foto: Frode Inge Helland
Mot koret.
Foto: David Monniaux
Bronsedørene.
Foto: Ukjent
Detalj fra bronsedørene.
Foto: Mattana
Detalj fra bronsedørene.
Foto: Mattana
  • 380. Sankt Zeno dør. Ifølge legenden blir den første lille kirken reist over hans grav av Teoderik den store, ostrogoternes konge.
  • 800-tallet. Biskop Ratoldus og Kong Pepin av Italia deltar ved overføringen av helgenens levninger til den nye kirken.
  • 806. Kirken innvies.
  • 900-tallet, tidlig. Bygningen blir skadet eller ødelagt under madjarenes invasjon. På denne tiden ble helgenens levninger flyttet til Santa Maria Matricolare-katedralen.
  • 921. Levningene av sankt Zeno tilbakeføres til det opprinnelige stedet, det som nå er krypten i den nåværende kirken.
  • 963-983. En nytt romansk byggeverk oppføres av biskop Raterius med finansiell støtte av den hellige romerske keiser Otto den I.
  • 1045. Den frittstående kampanilen påbegynnes.
  • 1100-tallet, begynnelsen av. De romanske bronserelieffene på dørene i inngangsportalen kommer på plass (datert 1118, Neumann).
  • 1117. Jordskjelv ødelegger kirken.
  • 1138. Kirken restaureres og utvides. Den store vestportalen fullføres
  • 1178. Den frittstående kampanilen fullføres.
  • 1200-tallet. Benediktinerklosteret får vidtgående ødeleggelser i et jordskjelv. Forsvarstårnet Torre di San Zeno er den eneste bevarte rest. Det har klart seg gjennom de franske okkupasjons-styrkers vandalisme.
  • 1217-25. Det store rosevinduet, Ruota della Fortuna (Skjebnens hjul), utføres av mestrene Maestro Brioloto og Adamino da San Giorgio.
  • 1398. Kirken blir fullført med rekonstruksjon av taket og den gotiske apsiden.
  • 1770. Republikken Venezia oppløser San Zeno-klosteret.
  • 1806. Basilika di San Zeno blir menighetskirke.
  • 1870-1871. En 1500-talls trapp mellom hovedskipet og koret tas ned og erstattes av to sidetrapper. Samtidig bygges trappene som forbinder krypten og hovedskipet.
  • 1931. Presbyteriet blir restaurert.
  • 2010. Rosevinduet blir restaurert.

Eksteriør

Basilica San Zeno.
Foto: Frode Inge Helland

Bygningen er oppført av murt av varm, kremfarget tuff. Vestfronten er delt vertikalt i tre deler som gjenspeiler inndelingen av interiøret med midtskipet og de to sideskipene hvor midtpartiet hever seg over sidefeltene og krones av en gavl med samme helning som sidefeltene. Over hovedportalen er en gavlformet baldakin som er båret av to søyler som er båret av løver i marmor. Under er et rundbuet tympanonfelt med basrelieff i marmor som viser scener fra døperen Johannes liv. Portalen flankeres av to basrelieffer fra 1100-tallet av Niccolo som skildrer bibelske og allegoriske scener. Relieffene på høyre side er skulpturert av mester Niccolo og viser scener fra Det gamle testamente og legenden om Teoderik. Relieffene til venstre for portalen, utført av Niccolos lærling Guglielmo viser scener fra Det nye testamente og kamper mellom riddere og fotsoldater. Kirken er mest kjent for bronserelieffene på dørene i portalen. De ble skulpturert i tiden 800- til 1000-tallet og man regner dem som de første bronsestøpninger siden den romerske antikken. De er ment å opplyse de analfabetiske massene om scener fra Det gamle og Nye testamente og fra San Zenos liv.

Interiør

Vestportalen og baldakinen.
Foto: Frode Inge Helland

Koret er opphøyd i forhold til skipet.og skilt fra det med en trapp bredere enn midtskipet, som leder ned til krypten og er flankert av to smale trapper mot ytterveggene som fører opp til koret. Den høyre (syd-) apsiden fra 900-tallet er en av de eldste delene av kirken, mens sentral-apsiden fra 1300-tallet er en av de nyeste. Krypten skriver seg fra 1200-tallet men er båret oppe av eldre øyler. Det huser levningene av sankt Zeno, som nå oppbevares i en moderne sarkofag, og gravene til andre helgener og biskoper.

Det massive interiøret er fylt med 1100- til 1300-talls fresker.

Taket i skipet er utført som kjølen på et skip. Hvelvet, med krysshvelv og bæreribber som stikker ut fra takflaten, representerer gotikken, tydelig forskjellig fra resten av kirken.

Interiørets høydepunkt er det berømte triptyk bak alteret av Den tronende madonna med barnet av Andrea Mentegna (1459). Alterplattformen er en kopi av originalen, som ble ført bort av Napoleon og som fremdeles befinner seg i Frankrike. I den lille apsiden til venstre for alteret er en polykrom statue av en smilende Sankt Zeno som utfører en velsignelse.

Kunstverk

  • Korsfetelses-freske på vestveggen av Lorenzo Veneziano, rundt 1360.
  • oktogonal døpefont av Maestro Brioloto, bakerst i sydskipet , 1217-25.
  • Fragmenter av romanske og gotiske fresker i skipet og koret, og en stor sankt Kristoffer fra 1100-tallet på sydsiden ved bakveggen.
  • Bilder av sankt Georg og prinsessene på sydsiden mot fronten, 1200-1300-tallet.
  • Kristi dåp på sydsiden mot fronten, 1200-1300-tallet.
  • Lasarus oppstandelse fra de døde på sydsiden mot fronten, 1200-1300-tallet.
  • Tilbakeføringen av sankt Zenos levninger på sydsiden mot fasdeveggen, 1200-1300-tallet.
  • Korskille med gotiske skulpturer fra 1200-tallet.
  • Koravlukker i tre fra 1400-tallet.
  • Triptyk med madonna og helgener, et betydelig renessansemnaleri over høyalteret, Andrea Mantegna, 1457-59.
  • Polykrom statue i nordapsiden av smilende sankt Zeno fra 1200- eller 1300-tallet.

Litteratur

  • Smith, G. E. Kiddler. Looking at Architecture, p. 48.
  • Porter, Darwin & Prince, Danforth (2000). Frommer's 2000 Italy. MacMillan: USA.
  • Italy: Eyewitness Travel Guides. DK Publishing.
  • Leyerle, John . The Rose-Wheel Design and Dantes Paradiso. UTQ, 156 (1997)
  • Kain, Evelyn . The Marble Reliefs on the Faûze of S. Zeno, Verona. The Art Bulletin,63.(1981)

Eksterne lenker