Bernhard Gustav Wilhelm Krogh
Bernhard Gustav Wilhelm Krogh også kjent som Wilhelm von Krogh (født 29. april 1829 i Christiania, død samme sted 5. april 1913) var en norsk dekorasjons- og teatermaler.Hans opprinnelige etternavn var von Krogh, men han skiftet til Krogh rundt 1854. Han er blant annet kjent for glasstaket i Svaneapoteket i Oslo og for dekorasjon i Frimurerlosjen og Grand Hotel i Kristiania.
Innhold
Liv og virke
Krogh var i lære hos teatermaler Peter Frederik Wergmann som var ansvarlig for dekorasjonsarbeider på Slottet i Christiania. Han studerte også i København hos malermester veg hoffet Jon Gulsen Berg i årene 1850-54.
Han vendte så hjem og fikk borgerskap i Christiania 15.desember 1854. Krogh ble ansatt som teatermaler Peter Frederik Wergmanns assistent på Christiania Theater og ved Wermanns død i 1868 ble han fast ansatt. Han arbeidet ved teateret til 1878, men hadde da påtatt seg flere krevende oppgaver og drev en egen håndverksbedrift. Krogh var flink å følge med i tiden og oppdatert på den tekniske utvikling i sitt fag. Han påtok seg store oppdrag som ble godt utført.
Den norske Frimurerlosje er oppført i Nedre Vollgate 19 i Oslo. Det er tegnet av arkitekt Henrik Nissen, og har en fin og detaljrik innredning. Bygningen ble tatt i bruk i september 1894, og Krogh har bidradd med omfattende dekorasjonsarbeide.
Grand Hotel Karl Johansgate 31 lot i 1894 oppføre en ny fløy mot Rosenkrantzgaten. I bygningen ble det innredet en festsal, Rococcosalen. Den ble innviet i 1895, med Henrik Ibsen som gjest. Dessverre brant den i 1957.
Svaneapoteket i Oslo
Svaneapoteket i Oslo er oppført i 1896 av arkitekt var Ove Laurentius Ekman (1847 -1921) i nyklassisime. Taket i offisinet har glassplater som på innsiden har malt dekor. Glassplatene har forskjellig form og størrelse og er holdt på plass av trelister som veksler mellom en forgylt og polert overflate. Langs takets ytterkanter er en bord med planteornamenter. Midtpartiet er inndelt av felt med medisinplanter rundt fire rektangulære felt med figurfremstillinger. Midt i taket er i høyre felt Asklepios og til venstre hans datter Hygiea. De to siste feltene har svanemedaljonger.
- Glasstaket midtfeltet
Asklepios og Hygiea
De to dominerende motivene i Svaneapotekets glasstak er bildene av Asklepios og Hygiea.[note 1] Asklepios har en blå kappe som ikke dekker brystet. Dette er en vanlig måte å fremstille ham på og finnes i de fleste statuer av ham også fra antikken. På føttene har han sandaler og rundt hodet et hodebånd.. På hans høyre side er en stav som han støtter seg på og på hans venstre side er en slange som ligger på bakken og reiser seg mot ham. Dette er mer uvanlig da den klassiske skulpturen som oftest har en slange som slynger seg rundt staven. Asklepios er omgitt av urter, under føttene Groblad, Plantago Major, på hans høyre side Opiumsvalmue, Papaver Somniferum og Kamille, Matricaria Chamomilla og på den venstre siden Reinfann, Tanacetam Vulgare og Løvetann, Taraxacum Officinale. Ansiktet hans er frontalt og han har mørkt hår og skjegg. Han virker yngre enn det som er vanlig.
Hygiea har en blå drakt med fine foldefall. Rundt hennes venstre arm slynger det seg en slange, men hun har ikke noe beger til å gi den mat som er vanlig. Hun står også på et teppe av Groblad og med orkideen, Flueblom, Ophrys insectifera og Blåbærplante, Vaccinium myrtillus rundt seg. Hygieas hår er mørkt og satt opp i en klassisk frisyre. Var dette en kunstnerisk fri bearbeidelse av motivene eller kan det finnes et eller annet forelegg?
- Forlegg?
Vollmer´s Wörterbuch der Mythologie har en tegning av Asklepios som er så lik bildet i apotektaket at den kan ha vært brukt som forelegg. Plantene kan være hentet fra en urtesamling. Hygiea har likhetstrekk med Hygieastatuen i Alte Museum, Berlin, men er speilvendt i forhold til denne. En kopperstatue i hel størrelse finnes også i hagen utenfor Apoteket Hygiea i Oslo. Den har i sin tid prydet fasaden på den gamle bygningen som stod her. Denne statuen har også likhetstrekk med statuen i Alte museum, men slangen holdes på en litt annen måte og strekker seg mot hennes bryst. Hygieas frisyre er også mer lik greske eksempler som finnes i Arkeologisk museum, Athen.
Medisinplanter
Under begge figurene er det Groblad, Plantago Major. Dette er en gammel medisinplante som har vært brukt helt fra Dioskorides tid. Plantens egenskaper har vært at den helbreder sår. En skulle legge bladet på nye sår for å stanse blødningen, for å holde såret rent og for at det skulle gro fort. Planten ble også brukt på betente sår og byller for å dra ut verk og på bi og vepsestikk. Det er i bladene, som er blitt brukt, påvist en antibiotisk virkning Opiumsvalmue, Papaver Somniferum. Den inneholder opium som utvinnes fra saften i frøkapslene. Vanligere i bilder og mosaikker er den røde valmuen, Papaver Rhoeas, Den har også en mild narkotisk virkning og ble også brukt ved kolikk og hoste. Valmuen var en av de plantene som ble brukt til å pryde gudebildene både hos romerne og grekerne.
Kamille, Matricaria Chamomilla Har vært kjent som et middel mot søvnløshet og er også brukt av Dioskorides, Plinius og Galen. Den er også er blitt brukt til hårvask og som et middel mot forkjølelse. Av Kamillen er det blomstene som er blitt brukt. I Homøopatien er blomsten først og fremst blitt betraktet som et middel for nervesystemet. Sorger og sensible nerver blir positivt påvirket av Kamille. Det er også brukt til lindring av forskjellige typer smerter. Reinfann, Tanacetam Vulgare har vært brukt i folkemedisinen, oftest som te men også med sprit som tinktur eller som omslag. Den er blitt brukt som middel mot innvollsorm eller fordøyelsesbesvær. En har brukt hele planten eller bare blomstene.
Løvetann, Taraxacum officinale er i Norge først og fremst blitt betraktet som en ugressplante. Den inneholder bl.a. vitaminer og bitterstoffer, og hele planten, også roten, er blitt brukt i salater eller som te. Den er blitt brukt ved magebesvær og kan ha en gunstig virkning på gallestein fordi den er vanndrivene. Flueblom, Ophrys insectifera er ikke en medisinplante. Muligens er den brukt i bildet av estetiske hensyn? Av Blåbærplanten, Vaccinium myrtillus brukes fortrinnsvis tørkede blåbær som er et godt middel mot diare. De brukes også idag spesielt til barn.
Under begge gudene finner vi altså groblad som da viser til den som sårhelere. Plantene som følger Asklepios er alle brukt som legemidler og Valmuen viser også til søvn, muligens til tempelsøvnen. Kamillen har også en slik virkning om enn svak de andre urtene er brukt mot forskjellige plager og smerter. Asklepios fremstilles derfor som en som gir søvn , heler sår og hjelper mot andre smerter og plager. Hygiea er gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager.
- Glasstaket Medisinplanter
- Glasstaket Medisinplanter
I taket på Svaneapoteket i Oslo finnes også bilder av enkle medisinplanter. De er plassert i bånd , med to i hver, mellom bildene av Asklepios, Hygiea og de to bildene av Svanen på sidene. Der er seks medisinplanter: Belladonna, Atropa belladonna, Bulmeurt , Hyoscyamus niger, Kongelys, Verbascum phlomoides, Piggeple, Datura stramonium, Revebjelle , Digitalis purpurea og Opiumsvalmue, Papaver somniferum. Plantene er plassert på en mørk rød bakgrunn og de er litt stilisert, muligens for å passe inn i designen. Men fargene er naturlige og klare, og der er fullt mulig å kjenne igjen plantene. En kan anta at det er brukt en av apotekets urtebøker som forelegg for maleriene. Det vet vi har vært gjort i andre tilfeller. Alle plantene er medisinplanter med en sterk dokumentert virkning som også er i bruk idag. I tillegg til medisinplantene er det brukt planter i et bånd som går rundt hele taket og rammer det inn. Det kan se ut som om disse plantene for det meste vinløv er brukt mest som dekorasjon selv om vin har vært en apotekvare i tidligere tider. I vinløvborden finnes også røde kors på hvit bunn sannsynligvis en henvisning til organisasjonen Røde Kors som på denne tiden ikke hadde laget det regelverket som forbyr deres logo brukt som reklame. En tolkning av de røde korsene har vært at en ønsket å vise at apoteket var en moderne institusjon som fulgte med tiden. I en analyse av taket mener en at bakgrunnen for bruken av planter kan være Christoffer Dresser og hans plansjeverk. Men bruk av planter og urtebøker har vært en av de viktigste kulturelle innflytelsene i apoteket siden medisinens første tider, så en kunstner og hans verk kan ikke ha vært avgjørende. Det fantes også farmakoper og andre bøker i apotekene som sannsynligvis har vært viktigere kilder.
Noter
- ↑ Deler av teksten i denne artikkelen er basert på Thune, Nina Aldin: Fra hellig hall til supermarked Apoteket i det 19. og 20. århundre, hovedoppgave i kunsthistorie UiO 2007
Litteratur
- Hopstock, Carsten: «Fra tolbodgaten til Carl Johansgade, Svaneapoteket Oslo, 350 år 1978» i Svaneapoteket i Oslo 1628 - 1978 Oskar Andersen MediaFalch, Oslo 1987 side 28-34
- Skaug, Anne Berit: «Svaneapoteket, et apotekinteriør fra århundreskiftet» i Svaneapoteket i Oslo 1628 - 1978 Oskar Andersen MediaFalch, Oslo 1987 side 36-41
- Skou, Ingri: «KROGH, ...» I: Norsk kunstnerleksikon bind 2 Oslo 1983 side 623-625 ISBN 82-00-06535-9
- Thune, Nina Aldin: Fra hellig hall til supermarked Apoteket i det 19. og 20. århundre, hovedoppgave i kunsthistorie UiO 2007