Biblioteket i Alexandria

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Biblioteket i Alexandria
Biblioteket i Alexandria - 78 (1).jpg
Alexandria i Egypt Foto: Nina Aldin Thune
Byggeår:  2003
Arkitekt:  Snøhetta




Biblioteket i Alexandria er en bygning i Alexandria i Egypt som er tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta. Bygningen sto ferdig i 2003. Det gamle biblioteket i Alexandria skal ha vært oldtidens største boksamling.

Bygningen

Interiør
Foto: Nina Aldin Thune

Bakgrunn

I 1989 utlyste den egyptiske staten en arkitektkonkurranse om et nytt, stort bibliotek i Alexandria. Hele 650 arkitekt-team sendte inn løsninger. Overraskelsen var stor da Snøhetta – et lite, norsk arkitektfirma som aldri tidligere hadde vunnet en konkurranse, og som hadde få større bygg på merittlisten – vant førsteprisen. Det nye biblioteket i Alexandria, eller Biliotheca Alexandrina, ble åpnet i 2003 og høstet anerkjennelse som et av de viktigste arkitektoniske verkene de siste tiårene.

Hovedbygningen

Biblioteket er storslått, men likevel enkelt i formen. Hovedbygningen er en stående sylinder skåret diagonalt, og byggets geometriske klarhet er beslektet med de monumentale byggverkene fra oldtidens Egypt. En gangbro som skjærer gjennom bibliotekets sirkelform i rett linje, gir adkomst fra byens universitet i sør, over en sterkt trafikkert gate til bibliotekets annen etasje, og videre til en åpen plass på bibliotekets sjøside i nord.

Hovedinngangen ligger i et stort sektorformet snitt som skjærer seg inn i sylinderen. Den vender mot en eldre kongressbygning og viser den respekt. Mellom de to bygningene strekker det seg en forplass brolagt med steinplater, og ned i plassgulvet er det senket en stor kule – et planetarium.

Bibliotekets sylindriske hovedform er avkuttet på skrå og skulle normalt gi en ellipseformet takflate, men sylinderen heller i utgangspunktet bort fra vertikallinjen slik at grunnflaten og det skrånende taket danner perfekte sirkler. Bibliotekets skråstilte vegger lener seg mot Middelhavet, og takflaten er også vendt mot nord. En sylinder er en statisk form, men de skråstilte veggene gir biblioteket ‘bevegelse’. Følelsen av bevegelse forsterkes av at takflaten strekker seg fra en høyde på 32 ned til ti meter under plassgulvet.

Sørveggen

Sørveggen er kledd med granittplater som ikke er sagd, men splittet fra store granittblokker. Overflaten er ujevn, men med myke konturer. Inn i blokkene er det hugget skrifttegn fra hele verden. Solens vandring over himmelen og den elektriske belysningen fra vannbassenget skaper et dynamisk skyggespill over symbolene og vekker assosiasjoner til eldgamle egyptiske tempelvegger.

Den mektige bibliotekssalen danner en stor halvsirkel med en diameter på 160 meter. Buen består av betongelementer med åpne vertikale fuger mens den rette veggen er dekket av svarte, polerte steinplater fra Zimbabwe. Gulvet er delt inn i sju terrasser som trapper seg av nedover mot nord.

Oldtidens bibliotek

Inskripsjon angående Tiberius Claudius Balbilus av Roma (død 56 e.Kr.) som bekrefter at Biblioteket i Alexandria eksisterte i en form i det første århundret e.Kr.

Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i antikken. Biblioteket var knyttet til Museion, som antagelig var den største intellektuelle institusjonen i antikken. Museion var et sted for musikk og poesi, inneholdt en filosofisk skole og et bibliotek som i Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter.

Museion skal ha blitt grunnlagt av kong Ptolemaios I, innenfor murene av det kongelige palasset, eller kongelige kvarteret, også kalt Brucheion. Hans etterfølger Ptolemaios satte seg som mål å samle alle verdens bøker og oversette dem til gresk [1].

Det ser ut til å være enighet om at det var langt på vei kontinuerlig intellektuell aktivitet i Alexandria i minst 900 år, fra rundt 300 f.Kr. til 600-tallet e.Kr. Derimot er det usikkert både hvor mange bibliotek som eksisterte i byen i denne perioden, og hvor lenge det store, kongelige biblioteket i Alexandria var av samme omfang som det var i storhetstiden på 200- og 100-tallet f.Kr.

Selv om antikkens store boksamlinger har forsvunnet, kan de ha vært viktige for at kopiene vi i dag har er bevart, men dette er et komplekst spørsmål som historikere som Blum og Canfora gir noe ulike vurderinger av [2]. Alfabetisk ordning av bøker kan spores tilbake til biblioteket i Alexandria og dets første leder Zenodot [3].

I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.

Historisk bakgrunn

Fra Alexandria ble grunnlagt av den makedonske erobreren Alexander den store i 330 f.Kr., ble Alexandria en naturlig møteplass for kulturene i Europa og Asia. Byen utfordret ganske raskt Atens posisjon som kulturelt senter for den samlede hellenistiske verden. Kongehuset i Egypt, det hellenistiske ptolemeerdynastiet, fikk enorme inntekter gjennom statseide monopoler (bl.a. utvinning av naturressurser), eksport, skatter og egypternes tvangsarbeid. Egypt var dessuten stor produsent av papyrus, som bøkene ble skrevet på.

Navnet Museion, eller musenes tempel, henspiller på de ni musene, eller skytsgudinnene, som man mente inspirerte til lyrikk, epikk, elegisk diktning (klagesang), tragedie, komedie, mimisk kunst, dans, historieskrivning og astronomi. Det var flere slike lærdomssentra eller museion i den antikke verden, med akademiet i Aten som forbilde og forelegg.

Også i Alexandria hadde Museion akademisk ansatte og studenter. Bygningene inneholdt blant annet forelesningssaler, laboratorier, astronomisk observatorium, spisesaler, boliger og tusenvis av bokruller [4]. I følge Strabo var også Alexander den Stores grav, Soma, nært knyttet sammen med Museion.

Det er sannsynlig at et motiv for opprettelsen av biblioteket var å rettferdiggjøre sitt styre over Egypt, og å vise verden den greske kulturens overlegenhet [5]. Det er sannsynlig at biblioteket også inneholdt sentrale verker i andre kulturer, oversatt til gresk, og at et motiv for dette var at grekerne mente at for å mestre folkeslagene som var erobret, barbarene, måtte de også forstå dem [6]. Først ble bøker fra Egypt og Hellas samlet inn, deretter trålet agenter Lilleasia og Europa for flere.

Hva inneholdt biblioteket

Antatt tegning av interiøret av oldtidens bibliotek i Alexandria.

Ingen fortegnelse er bevart. Men det ble særlig satset på språk og litteratur, inkludert litteraturhistorie. Både eldre og nyere litteratur ble samlet inn, og Blum tror at allerede rundt år 250 f.Kr. var biblioteket forholdsvis godt oppdatert når det gjaldt den greske litteraturen [7].

Ulike papyrusfunn datert til 200-tallet f.Kr. antyder at gresk litteratur var svært utbredt i Egypt [8]. Samtidig oppdaget de trolig at noe av den gamle litteraturen allerede var tapt, for eksempel enkelte drama av Evripedes [9].

Biblioteket inneholdt også mange ruller om vitenskap/naturfilosofi. Et ikke usannsynlig eksempel på nedtegnelsene som fantes i biblioteket er Heraclides av Pontus (ca. 390-310), som mente at jorden roterte rundt sin egen akse. Euklid var muligens en periode leder for matematikkavdedlingen ved Museion, uansett skrev han en svært viktig lærebok i geometri, Elementene. Arkimedes studerte muligens ved Museion og ble trolig uansett lest der. Eratosthenes, som var leder for biblioteket ca. 245-205, beregnet jordens omkrets til 39.250 km, et tall som var det rådende gjennom resten av antikken og middelalderen. Medisinen gjorde betydelige fremskritt i Alexandria, siden grekerne der for en kort periode tillot dissekering av kropper. Det ble skrevet verker om geografi, matematikk, astronomi og medisin [10].

Flere forfattere fra antikken indikerer at biblioteket også inneholdt atskillige skriftruller innen magi [11].

Hvor mange bokruller

Det er enighet om at biblioteket mest trolig var det største i antikken. Både Blum og Hannam mener biblioteket var på sitt største på 200-tallet f.Kr. Hvor mange bokruller er usikkert, kildene anslår fra 40.000 til hele 700.000. Den eldste kilden, skrevet av en aleksandrinsk jøde Aristeas rundt 100 f.Kr., viser at det på denne tiden eksisterte en oppfatning av at biblioteket inneholdt 500.000 bokruller [12].

Det er sannsynlig at selv om biblioteket hadde et svært stort antall skriftruller, var mange av disse kopier eller andre versjoner av samme tekst. En rull inneholdt anslagsvis 10.000-20.000 ord [13]. Mange verker ville dermed bestå av flere bokruller [14].

Det er omdiskuktert om rullene var plassert i egne rom, eller om hyllene var plassert i rom som også var i bruk til annet, de fleste forskere synes å helle mot sistnevnte.

Flere forskere tviler på at biblioteket inneholdt flere hundre tusen bokruller. Blum skriver at selv om mange verk bestod av flere ruller og var i flere kopier, er det vanskelig å forklare hvordan man kommer til så mange som 500.000 ruller [15].

Området hvor det kongelige palasset lå ligger i dag under vann, det er derfor bare gjort begrensede arkeologiske undersøkelser. Men Hannam skriver at det i kildene ikke er omtalt noen bygninger som kunne ha vært store nok til å romme en halv million bokruller, selv ikke om bøkene var plassert i rom som også var i bruk til annet [16].

Om biblioteketet i Pergamon (biblioteket grunnlagt 196 f.Kr.), som ble regnet som et «konkurrerende» bibliotek til i Alexandria og det nest største i verden, skriver Plutark (45-120) at det inneholdt 200.000 ruller. Men Casson mener at det ut fra ruinene er mer sannsynlig med 30.-60.000 [17]. Også biblioteket i Efesos og Trajans bibliotek i Roma var svært store bibliotek i antikken [18]. Men prestisjen som lå i å ha flest bøker kan ha ført til at tallene ble overdrevet.

Etter hvert fantes det biblioteker også andre steder i Alexandria. Omfanget er imidlertid uklart. Noen mener at det ble etablert et datterbibliotek i Serapis-templet allerede under Ptolemaios III, med kopier av en del av bøkene som fantes i Museion. Andre mener at biblioteket i Serapis-templet ikke ble etablert før på 100-tallet e.Kr., for mer se under.

Bibliotekarene

En annen berømt bygning var Fyrtårnet i Alexandria som også ble ødelagt. Her et bilde som henger i biblioteket

Biblioteker var svært viktige for utforsking av tekster, fordi samme tekst ofte fantes i forskjellige versjoner, antall og kvalitet. Bibliotekets redaktører kopierte, redigerte og korrekturleste.

I Alexandria var bibliotekets redaktører særlig kjent for sitt arbeid med tekstene om Homer. De mest kjente redaktørene hadde også oftest tittelen hovedbibliotekar. Flere av bibliotekarene var kjente vitenskapsmenn med ulik faglig bakgrunn.

En oversikt over lederne for biblioteket som kildene sier noe særlig [19]:

  • Demitrius Phalereus (297-282 f.Kr.)
  • Zenodotus fra Efesos (282-260 f.Kr.)
  • Kallimakhos fra Kyrene (260-240 f.Kr.)
  • Apollonius Rhodius (240-230 f.Kr.)
  • Eratosthenes fra Kyrene (230-195 f.Kr.)
  • Aristofanes fra Østromerriket (195-180 f.Kr.)
  • Apollonius Eidograph (180-160 f.Kr.)
  • Aristarchus fra Samothraki (160-131 f.Kr.)
  • Didymus Chalkenterus (1. århundre f.Kr.)

Nedgangen

Fra ca. 220 begynte den hellenistiske verdens økonomiske og politiske nedgang, samtidig som Romerrikets innflytelse økte.

Fra midten av 100-tallet f.Kr har vi ikke lenger en god oversikt over hvem som var leder for biblioteket [20]. Nedgangen for det store, kongelige biblioteket startet etter alt å dømme med Ptolemaios VIII, som utropte seg selv til farao og utviste alle greske intellektuelle fra Alexandria [21]. Frem til han døde i 116 f.Kr. er det ukjent hvem som benyttet biblioteket. Det er også ukjent hva som skjedde med bokrullene. Antagelig lå biblioteket brakk i flere år.

Det er mulig at deler av samlingen ble ødelagt av brann. Biblioteksbranner var vanlig, og erstatning av håndskrevne manuskripter var svært vanskelig, kostbart og tidkrevende.

Plutark skriver at det kongelige biblioteket brant under Julius Cæsars erobring ved Alexandria år 47 f.Kr. Dette er det imidlertid flere i dag som stiller spørsmål ved. Det er enighet om at noen bøker nær havnen trolig brente opp i kampene. Det er også enighet om at i alle fall deler av palassområdet var intakt etter kampene. Den svært aktive forfatteren Didymus Chalkenteros (63-10 f.Kr.) fortsatte sitt virke også etter dette, og hans store og varierte produksjon kunne ikke vært mulig uten i det minste en del av ressursene fra biblioteket. Noe må imidlertid ha skjedd med biblioteket før Plutarks tid, siden han rundt år 100 kunne hevde at det hadde blitt ødelagt [22].

Plutark nevner videre at Kleopatra år 47 f.Kr. ble forært de 200.000 bøkene i biblioteket i Pergamon, som erstatning for de som gikk tapt. Men Plutark selv kommenterer her at hans kilde ikke er særlig troverdig. Historien viser imidlertid at biblioteket i Alexandria mest trolig ikke hadde sluttet å eksistere [23].

Men papyrusruller hadde begrenset varighet. Selv om de ble oppbevart i bygninger av stein, gjorde klimaet i Alexandria at de vanskelig tålte mer enn et par hundre år [24]. Skulle innholdet i alle rullene fra 200-tallet f.Kr. bevares, krevde det et omfattende kopieringsarbeid, som ikke er nevnt i kildene. Det finnes heller ikke omtaler av et stort, eksisterende bibliotek senere enn før Kristus [25].

Alexandria var for øvrig preget av tronstridigheter frem til år 30 f.Kr., da Egypt ble romersk provins.

Da geografen Strabo besøkte Alexandria på 20-tallet f.Kr., virker det som at han i sin skildring tok forbehold om beskrivelser fra 200-tallet f.Kr. av omfanget av biblioteket virkelig kunne være sanne [26], samtidig som han i sine arbeider benyttet ressurser i Museion og dermed var kjent med omfanget av biblioteket på hans egen tid.

Det er dermed ingen støtte i kilder til at biblioteket hadde i nærheten av samme omfang som noen hundre år før, selv om Museion fortsatt var et senter i Alexandria. Fra omtrent denne tiden finner vi matematikeren og ingeniøren Heron av Alexandria (ca.10-ca.75).

116-126 e.Kr. oppstod det i Alexandria borgerkrig mellom grekere og jøder (jøder var den eneste folkegruppen som ikke var assimilert). Under den påfølgende gjenoppbyggingen grunnla keiser Hadrian et nytt bibliotek i Caesareum, et tempel dedikert keiser Augustus. Noen år etter dette finner vi ved Museion astronomen og matematikeren Klaudios Ptolemaios (som beskrev verdensbildet som skulle råde til Kopernikus og Kepler), og medisineren Galenos.

Men tidlig på 200-tallet ble byen angrepet og plyndret av keiser Caracalla, alle keiserlige bidrag til Museion ble stanset, og alle utlendinger ble forvist fra lærestedet [27]. I 269 erklærte den syriske byen Palmyra krig, opprøret ble på 270-tallet knust av keiser Aurelian, men deler av palassområdet ble ødelagt, og det er sannsynlig at i alle fall deler av boksamlinger som eventuelt var på palassområdet gikk tapt i kampene [28]. I 298 plyndret keiser Diokletian byen, det er sannsynlig at det praktfulle palasset fra grekernes storhetstid igjen var utsatt.

Selv om det ikke er mulig å oppgi en klar dato for når biblioteket var borte, er historikerne ganske samstemte om at det meste av det som må ha vært igjen av det store biblioteket, var borte før år 300 [29].

Biblioteket ved Serapis-templet

Det er uenighet om når biblioteket ved Serapis-templet, eller Serapeion, ble etablert. Selve templet ble bygget av Ptolemaios III og var lagt til det høyeste sted i byen. Serapis var en gud oppfunnet av ptolemeerne for å skape en allianse mellom gresk og egyptisk religion [30].

Strabo skriver rundt år 20 f.Kr. at templet da var i dårlig stand [31]. Kilder skriver også om brann i Serapis på 100-tallet e.Kr.

År 172 ble templet gjenoppbygd til et av de flotteste byggene i Alexandria, og blir i en kilde sammenlignet med en av de flotteste bygningene i Roma [32]. Hannam mener at det trolig først var etter denne gjenoppbyggingen at det var noe større bibliotek i Serpais [33].

En gang på 300-tallet ser det ut som at et muligens nytt lærested med navnet Museion var blitt etablert et annet sted i Alexandria enn på palassområdet Brucheion, men i kildene er det kun opplysninger om hvem som var medlemmer, det er ingen sikre opplysninger om sted eller andre sider ved institusjonen [34]. Noen tror at dette nye stedet var Serapis.

I 391 provoserte biskop Theophilus hedenske fraksjoner ved å ødelegge templer og avsløre knepene som ble brukte for å lure folk til å tro at gudene talte gjennom de hule tempelstatuene [35]. Dette førte til at flere nyplatonske professorer gjorde opprør og forskanset seg i Serapis. Etter at keiseren hadde gitt dem fritt leide, ble murene rundt ødelagt slik at templet ikke lenger kunne brukes som festning.

Opplysningstidens tolkninger som hos Gibbon, som etablerte forestillingen om at kristne ødela biblioteket på dette tidspunktet, stemmer ikke med kildene. F. eks. skriver den samtidige nyplatonske historikeren Eunapios, som ellers ikke la mye imellom i sin omtale av kristne, ingenting om at bokruller skulle være ødelagt [36].

Ødelagt av araberne?

En av de mest kjente historiene om det store biblioteket i Alexandria er at det ble ødelagt av araberne i 642. Hannam skriver at det er sjelden at dette blir forsvart av historikere i dag [37].

Det moderne biblioteket i Alexandria

Selv om Alexandria lenge hadde hatt et universitetsbibliotek, så var det ikke like berømt som det gamle. Helt fra 1960-årene har man derfor ønsket seg et nytt studiesenter med bibliotek. I 1990-årene begynte man å bygge, i nærheten av stedet hvor det berømte biblioteket lå, og i 2003 åpnet man det nye og svært moderne biblioteket.

Dette var mulig takket være donasjoner fra andre store biblioteks samlinger, både fra Amerika og Europa. Det nye biblioteket mottok også støtte fra blant annet UNESCO, og mottok økonomisk støtte og gamle manuskripter fra den arabiske verden, som også ønsket å få på plass et seriøst, internasjonalt studiesenter i Midtøsten.

Referanser

  1. Davidsen, Bjørn Are (2010): Da jorden ble flat, s. 47
  2. Mens Blum (1991) virker mer positiv til betydningen av de store bibliotekene (s. 104), virker Canfora (1989): The vanished library å legge større vekt på de mindre boksamlingene, som i klostre og manuskripter i privat eie (s. 197).
  3. Men bare sortert etter første bokstav.
  4. Davidsen (2010), s. 47
  5. Blum, Rudolf (1991): Kallimachos. The Alexandrian library and the origins of bibliography., s. 97-98
  6. Blum (1991), s. 103
  7. Blum (1991), s. 103
  8. Blum (1991), s. 96
  9. Blum (1991), s. 103
  10. Blum (1991), s. 97
  11. Blum (1991), s. 102
  12. Blum (1991), s. 119
  13. Hannam, James: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria» James Hannam har studier i fysikk og historie fra universitetene i Oxford og London, og har PhD innen vitenskapshistorie fra universitetet i Cambridge.
  14. F. eks. Homers Illiaden inneholder i engelsk oversettelse mer enn 150.000 ord. Mens Platons Symposion trolig fylte en rull.
  15. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  16. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria» Hannam tar utgangspunkt i en bokrull 10 cm i diameter og 50 cm bred. Minimum plassbehov vil da være tilsvarende et rom som er fem meter høyt og 30 meter x 30 meter i grunnflate. Hannam skriver at dette absolutt ville ha vært mulig for aleksandrinerne å bygge, men at slike store bygninger ikke er nevnt i kildene.
  17. 60.000 dersom også lesesalen inneholdt bøker, se Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  18. For et forslag til omfanget av antikkens største bibliotek, se Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  19. To kilder oppgir litt ulike navn og årstall, for en mer fullstendig oversikt se Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  20. Davidsen (2010), s. 47-49
  21. Davidsen (2010), s. 47-49
  22. Davidsen (2010), s. 47-49
  23. Plutark skriver at det var den romerske generalen Markus Antonius som gav Kleopatra bøkene. Men Plutark gjør i sammenhengen det klart at han videreformidler historier han selv ikke regner som sanne, i Hannams oversettelse: «Calvisius, however, was looked upon as the inventor of most of these stories», se Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria». Muligens fungerte historien som bakvaskelse av generalen, som var kjent for å være uvitende når det gjaldt litteratur, se Canfora: The vanished library, s. 72.
  24. Davidsen (2010), s. 47-49
  25. Davidsen (2010), s. 47-49
  26. Davidsen (2010), s. 47-49
  27. Davidsen (2010), s. 51
  28. Davidsen (2010), s. 51
  29. Davidsen (2010), s. 51
  30. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  31. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  32. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  33. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»
  34. Watts, Edward (2006): City and school in late antique Athens and Alexandria, s. 150.
  35. Se sitat av Theodoret i Mike Flynn's Journal «When Hypatia Was a Little Girl»
  36. Davidsen (2010), s. 54
  37. Hannam: «The Foundation and Loss of the Royal and Serapeum Libraries of Alexandria»

Litteratur

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Biblioteket i Alexandria.