Bronsealder

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Bronsealder er et begrep som betegner en periode i en verdensdel, region, land, eller kultur, hvor materialet bronse er det grunnleggende materiale i redskaper, våpen og smykker.

Begrepet bronsealder har derfor sammenheng med områdets teknologiske utviklingsnivå og opptrer derfor i ulike tidsrom i ulike områder, regioner osv. Den opptrer i Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) fra ca. 3 500 f. Kr., sprer seg til Hellas rundt 3200 f. Kr. , til Øst-Europa 2500 f. Kr., Vest-Europa 2200 f. Kr. , Kina 2000 f. Kr., og til Skandinavia 1800 f. Kr.

I Norge blir bronsealderen avløst av jernalderen omkring 500 f. Kr. Vi regner at den varer ut vikingtiden til 1066. Deretter blir andre forhold viktigere for å betegne tidsepokene.

Bronse er en metallegering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn og er svært hard. Den var svært kostbar. Derfor var fortsatt en mengde steinredskaper i bruk helt fram til romersk jernalder (fra Kr f. til 400 e.Kr).