Bruker:Kornelia Remø Klokk/Kladd

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Dette er roterommet til Kornelia. Her kladder jeg og står i. Bare spesialinviterte venner har adgang.



Symbolisme var ein kunstnarbevegelse som oppstod på slutten av 1800-talet og har opphavet sitt i Frankrike. Det var hovedskaleg ein reaksjon mot impresjonismen og realismen.


Opphav

Symbolismen byrja i 1885 og varte til 1910. Den oppstod i Frankrike og var ei viktig retning både innanfor litteratur og kunst. Litteraturen hadde ein stor påverknad på kunsten. Det vart skrevne mange bøker på denne tida som omhandla

Symbolismen hadde som mål å lage ein antirealistisk kunst. Symbolistane var opptekne av det spirituelle, og henta motiva sine frå mytologi og draumar for så å skape eit språk for sjelen. På denne måten fekk bileta ei stemning som er statisk og reflekterer ei stille verd.

Symbolismen ei vidarføring av romantikken.





PER MAGNUS INGEVALD GØRANSON, MALERI OG TEKSTIL UKE 8 18.02 25.02


Per Göransson er ein svensk målar og tekstilkunstnat som er fødd 08. mai 1924 i Sverige. Han er busett i Oslo



Liv og virke

Per Gøransons virke som tekstilkunstnar er nøye kytta saman med kona Eli Marie Johnsen, som òg er tekstilkunstnar. Gjennom fleier år har dei samarbeida om fleire store oppdrag. Dei er sammen om ideutkast, tegning og teknisk utførelse. Oftast er det han som målar kartongane oh ho som utførar veven. Begge har tekstilbakgrunn frå Sverigekor dei har tatt med seg den ukonvensjonelle behandlig av teknikker og materialer frå. Ekteparets fyrste samarbeid ga 1. premie i en konkurranse arrangert av Unge Kunstneres Samfunn i 1964 om tekstil utsmykning av romerike yrkesskole. Teppet "Jordens barn" er vevd i smett-teknikk som viser ein fargestrålende vrimmel av mennesker mellom vekster, hus og stjerner.

I 1962 vant Per Gøranson og Eli Marie Johnsen 1. premie i en åpen konkurranse for alle kunstarter om utsmykking av Stavanger bibliotek. At tekstile kunstverk ble foretrukket fremfor maleri og skulptur, er litt av en begivenhet i moderne tekstilkunst's historie. Utsmykkingen bestod av fire tepper … 12 m2, "Melkeveien", "Syvstjernen", "Jorden" og "Solen". Og de ble vevd i årene 1962-65. Teppene har kosmiske motiv med tekster og utgangspunkt i Jobs bok kap. 38. De ble vevd med dobbeltvev i grov lin med innplukkede tr†der i silke, lin, sølv og gull, som gir veven et gjennomskinnelig, luftig og kjølig preg. Per Gøranson og Eli Marie Johnsen's neste tekstile samarbeid var sceneteppet til Klubben Teater i Hotell Klubben, Tønsberg i 1967-68.

I kontakt med byggets arkitekter Arne Bjønnes og Helge Thams ble kunstnerne tatt med i planleggingen helt fra begynnelsen, og rommet ble bygd opp slik at sceneteppet skulle være det sentrale smykke i rommet. Teppet (5,5x33 m) har bunnstoff i blå acryl med rike applikasjoner i thai-silke, indisk bomull og store plastpaljetter. I 1968 fik Per G›ranson i oppdrag å smykke ut møte- og konferanserommet i Norges vassdrags- og Elektrisitetsvesens bygg i Oslo. Fire tepper av 4 ulike størrelser ble vevd, "Ild" og "Luft/Jord" p† flatvev i kypert (m†ten renning og innslag krysser hverandre på), "Vann" og "Dyrket mark" på oppstadvev i billedvevteknikk. Kunstnerne har tatt utgangspunkt i et urgammelt tema, men har formet det som et skrik, en advarsel til politikere og myndigheter om en varsom behandling av vårt fremtidige livsmiljø.

I begynnelsen av 1972 vant Per G›ranson og Eli Marie Johnsen igjen en 1.ÿpremie, denne gang i konkurransen om utsmykningen i Lindk”ping Stift- og Landsbibliotek i Sverige. Et 6.2 x 1 m, høyt rektangulært murrelieff er kombinert med to vevnader, formet som alfa og omega. Murfeltet danner en fordypning i veggen, og er dekorert med bokstaver og alfabetiske symboler skrapet og risset inn i våt sement. Feltet har en geometrisk inndeling med en variert overflate i gråtoner. De to store bokstavene er vevd i ull og sisal i blånyanser. Alfa er dekoret med bokstaver og skrifttegn i rødt og hvitt, og er ellers oppdelt slik at a og v-former dominerer. Omegategnet har inntegnede noter og C-nøkkel på den hvite midtbunnen. Et slags motto kan spores i de innvevde ordene PAX, VINO, BR?D og AMORE.

I Kunstnerforbundet i 1974 utstilte Per Gøranson billedvev og akvarell. Per Gøranson har vevd siden 1954, men først i 1974 stilte han ut billedtepper han hadde utført alene. P† utstillingen hadde han tre billedtepper, det største, "Kalender", var langstrakt og hadde tolv "månedsbilleder", tolv små motiv med i varierende farger hendt fast til bunnstykket som blad på en kalender. Teppet dokumenterer at Per Gøranson behersker billedvevteknikken i like høy grad som sin kone, og viser dette fruktbare samarbeid er tuftet på likeverdighet på alle punkter. Per Gøranson har i tillegg til tekstiarbeidene arbeidet med maleri, særlig akvareller i et abstrahert, naturalistisk formspråk. Sammen med Fritz Roed har han laget betongskulptur i kjempeformat, som kan brukes som scene, til boligomr†det Ryd, utenfor Link”ping (1973).

Utdanning

  • Svennebrev som maler 1944
  • Konstfackskola, Stockholm 1946-50
  • Statens kunstak., fresco-kl. u. P. Krogh, Oslo 1958-59
  • Kunstakademiet, Stockholm 1971


Separatutstillinger

  • Unge Kunstneres Samfunn, Oslo 1962
  • Oslo kunstforening, Oslo 1965
  • Konstforum, Norrk”ping 1971
  • Galleri Per, Oslo 1968
  • Galleri Heland, Stockholm 1972
  • Kunstnerforbundet, Oslo 1974
  • Kommunala Konsthallen Wadk”ping, ™rebro 1975
  • Kommunala Konsthallen, Link”ping 1976
  • Bryne Kunstforening, Bryne 1977
  • Kunstnerforbundet, Oslo 1979


Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo 1979
  • Østlandutstillingen, Oslo 1979 og 1980
  • Unge Kunstneres Samfunn, Vårutstillingen, Oslo Fl.g
  • Unge Kunstneres Samfunn, div. utst. inn- og utl. 1960-


Offentlige innkjøp

  • ™sterg”tland Landstings Konstsamlinger
  • Link”pings Kommunes Konstsamlinger
  • Stockholm Landstings Konstsamlinger
  • S”dert„ljes Konsthall
  • Nasjonalgalleriet
  • Bryne faste galleriI


Utsmykninger

  • Forsamlingshjemmet (fresco) Vist, Sverige 1957
  • Gamlebyen skole (tempera), Oslo
  • Romerike yrkesskole (vev, samarb. E. M. J.) 1961
  • Stavanger Bibliotek (dobbeltvev, samarb. E. M. J.), Stavanger 1962-65
  • Kirketak (olje p† tre ca 400 m2), Vist Sverige 1963-65
  • Klubben Teater (sceneteppe samarb. E. M. J.), Tønsberg 1968
  • Miljøskulptur, Ryd (samarb. F. R›ed) Linkøping 1973
  • SLFN (billedvev, samarb. E.M.J) 1976
  • Tiurleken skole, Roms†s samarb. E. M. J.), Oslo 1979-80


Stipendier

  • Italiensk statstipendium 1958-59


Studiereiser

  • Div. studiereiser i Italia i tidsrommet 1947-78
  • Div. studiereiser i Mexico, Guatemala, Spania 1967
  • Div. studiereiser i Tyskland, Frankrike


Stillinger, medlemsskap, hverv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem Landsforeningen Norske Malere
  • Konstn„rernas Riksorganisasjon, Sverige


Priser, premier, utmerkelser

  • 1. premie (sm. m. E.M.J.) open konk. Romerike Yrkessk. 1961
  • 1. premie (sm. m. E.M.J.) open konk. Stav. bibliotek 1962
  • Premiert utk. (sm. m. E.M.J.) til Oslo-skuler
  • 1. premie (sm. m. E.M.J.) †pen konk. Link”ping bibliotek 1972
  • Delt 1. premie (sm. m. E.M.J.) †pen konk. SLFN 1976
  • Premiert utkast i open skulekonkurranse 1976







Kåre Haram var ein norsk kunstner (født 1911 - død 1992). Han var ein utprega kolorist. I starten var han ein figurativ målar, men etter kvart gjekk han over til det non-figurative. Bileta var då prega av store, kraftige penselstrøk og sterke fargar. Naturen har alltid vore Harams største inspirasjonskjelde. Kunsten hans gir uttrykk for det han sjøl har opplevd og sett, gjengjeven som visjoner av fagar og form kor livet til fargane sett følelsane i sving.

Liv og virke

Kåre Haram er født og oppvokst på Haramsøya yst mot havet, nord for Ålesund. Han viste tidleg interesse for teikning og fargar og tok tidleg til å måle. Landskapet som han har vokse opp med har spelt ei stor rolle i kunsten hans; det vide havet, den høge himmel og uendelege horistonar har tydleg gjort ein kraftig innverknad på livet hans.

I 1930-åra var han med på ei amatørutstilling i Ålesund. Han blei lagt merke til, og han fekk svært god omtale frå Sunnmørspostens kunstanmelder Olav Haltemark. Då han var 27 år reiste Kåre Haram til Oslo. Hit hadde han med seg nokre teikningar som han viste til Per Krogh, som var teiknelærar ved Handverk- og Kunstindustriskolen. Krogh viste stor begeistring for arbeida og sende han direkte til tredje frihandsklasse. Etter eit par veke vart han henvist til Kunstakademiet, med grunnlaget at han ikkje hadde noko meir å lære ved teiknelinja. Opphaldet til Haram på Kunstakademiet vart avbrutt av krigen kort tid etter. Han tok då kortare teoretiske opplæringar før han vede tilbake til Sunnmøre. Oslo og kunstnarlivet passa han ikkje. Han trivst betre i omgivelsane han voks opp i, og busette seg dermed i Ålesund.

I 1975 vart han tildelt kunstnarprisen i Ålesund.

Kåre Haram var ein kritisk kunstnar, og det skulle mykje til før han var nøgd med arbeida sine. Han var ikkje blant dei mest flittige utstillerane, men deltok likevel i ein del utstillingar. I 1981 hadde han ei større utstilling på Aalesund Kunstforening.

Etter ei utstilling i Oslo i 1991 uttalte Aftenpostens anmelder at no måtte nyare, norsk kunsthistorie skrivast om.

Han døydde i 1992 etter eit lengre sjukeleie etter eit fall på flyterminalen i Hagesund lufthavn då han var på veg til ein separatutstilling han skulle opne i Haugesunds Kunstforening.


Utdanning

  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, aftenskolen Oslo 1942-46
  • Konstfackskolan Stockholm 1947-51
  • Konstskolan Umeå, grafikkurs Umeå 1979