Bumerke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Bumerke (dansk: Bomerke) er et kjennetegn som er dannet av forholdsvis enkle linjer eller streker, eventuelt med små bifigurer som stjerner eller prikker. Bumerker har normalt ikke faste farger. Bumerkene skiller seg dermed fra våpenskjold som normalt består av fargede flater. Bumerker blir imidlertid ofte plassert innenfor en skjoldformet innrammng, særlig ved bruk i segl. Det er diskutert om «bumerke» også skal brukes om mer naturalistiske figurer brukt som kjennetegn bl.a. i segl, så som hammer og tang, fugl på kvist m.fl. Bumerke har vær brukt som betegnelse på våpenskjold som ikke tilhører adelspersoner, men slik språkbruk er ikke vanlig idag.

Bumerker er en type grafiske figurer som er kjent i de fleste land og går tilbake i historien så langt det finnes streklignende tegn risset eller skåret inn i et varig materiale. I de eldste formene vil det være usikkerhet ved om tegnene er ment å være kjennetegn for personer eller om de er ment å ha andre funksjoner, særlig som symbolske og magiske tegn eller lignende.

Bumerkenes funksjon som kjennetegn er særlig som

  • identifikasjonsmerke: en bestemt person eller institusjon opptrer og bruker merket (også merker i segl og mynt)
  • signaturmerke ved, eller som, underskrift på dokumenter
  • eiermerke: merke trær, buskap og løsøre for å markere eierforhold
  • «stuemerke» (Bryggen i Bergen) og eiermerke på annen fast eiendom
  • jakt- og fangstmerke på våpen, redskap, dyr, fugl, fisk
  • grensemerke på merkestein eller fjell i eiendomsgrense
  • steinhoggermerke på bygningsstein, bl.a. i Trondheims domkirke
  • håndverkermerke/produsentmerke
  • kontrollmerke og garantimerke som myndighetstegn og godkjenningstegn
  • varemerke og merke i markedsføring
  • opprinnelsesmerke geografisk
  • tømmermerke, skogsmerke, fløtningsmerke

Noen grunnformer for bumerker:

  • runer
  • bokstaver og tall
  • geometriske former (f. eks sirkel, trekant, rombe)
  • stiliserte fysiske ting (f.eks. pil, øks, armbrøst, anker, saks, kvist, tre)
  • internasjonale symboler (f. eks. kristogram, ave maria monogram, hjerte, marekors)

Metoder for å variere grunnformene:

  • Tillegg av streker
  • Fradrag av streker
  • Tillegg eller fradrag av prikker og andre bifigurer utenfor hovedfiguren
  • Sammensetting av to eller flere grunnformer til én figur
  • Endring av retning eller speilvending av figuren
  • Kombinasjoner av metodene

Litteratur

  • Sivert Aarflot: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver», Norsk Landboeblad 1811
  • H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
  • Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
  • Johan Koren Wiberg: Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen, Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935
  • L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
  • K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
  • Hans Krag: «Tømmermerker og bomerker», Heraldisk Tidsskrift 1/53, København 1960
  • Jakob H. Vik: «Bumerke frå Kvam i Hordaland», Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13, Øystese 1962
  • Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen (Landbruksforlaget, 1997)
  • Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) og bearbeidet i Anders Bjønnes m.fl.:Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1620, Oslo 2010
  • Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012
  • Hans Cappelen:"Seglene fra Norges bønder" i Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, Odense 2013, side 59-61. Artikkelen justert i Slekt og data, nr. 4 – 2013, Oslo 2013, side 18-20, nettversjon her [1]
  • Hans Cappelen: "Bumerker i Himmerland" (bokanmeldelse av Himmerlands bomærker), Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 92-93

Utenlandsk

  • C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870
  • H. Spruth: Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960
  • Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
  • Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985
  • Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens
  • Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer