Bybranner i Bergen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk


Bergen har hatt mange branner opp gjennom historien siden Olav Kyrre grunnla den i 1070.

Ulike branner sortert etter dato

1170/71

Den første bybrannen i Bergen er nevnt i skriftlige kilder. Omfanget av den er ikke kjent, men arkeologiske utgravninger på Bryggen i Bergen bekrefter at den har funnet sted.

1198

Baglerne satte fyr på byen under kamper med birkebeinere.

1248

det brøt ut brann i gården Straumen 11. juni. Bygningen lå midt på bryggen og tørrvær gjorde at brannen spredte seg hurtig i begge retninger. Mariakirken i Bergen og minst ni andre kirker brant da omtrent hele byen gikk opp i ild. Sverresborg ble antent av gnistregnet. Bygningene på Holmen og noen få gårder i Vågsbunnene ble reddet.

1332

Ifølge Islandske analer ble Bergen rammet av en bybrann.

1393

Sjørøvere satte fyr på byen.

1413

Brannen 29. oktober begynte i engelskmennenes gård og spredte set til Øvrestretet. Brannen strkte seg langs hele stretet ut til Apostelkirken på Bergenhus, men en vet ikke og Bryggen ble skadet. Apostelkirken, Mariakirken, Peterskirken, Steinkirken (Columbakirken), Martinskirken, Halvardskirken og trolig også korskirken ble skadet.

1429

Sjørøvere satte fyr på byen.

1476

En brann som la Bryggen i aske. Den startet hos en full kjøpmann i gården Vetrliden.

1489

Den første kjente brann på Strandsiden, men tidspunktet er ikke kjent.

1527

Nok en gang var det berusede personer, denne gangen i Gullskoggården.

1561

Brannen oppstod etter at en jente skulle varme seg mat.

1582

Vågsbunnen og Strandsiden brant. Det var en ung og beruset prest som hadde kastet et brennende lys etter tjenestepiken sin.

1589

Brann på Strandsiden. Vågen var frosset, så folk kunne sette sine verdisaker ut på isen.

1623

Tyskerne på Bryggen tok inn mange husløse etter brannen.

1640

Storbrann etter at to gutter drev med pistolskyting og skøt ild i noe never.

1660

Området fra Murallmenningen til Nykirken, helt opp til Klosteret brente 18 jun. Nykirken ble reddet, men det tok fyr i kirketaket. Brannen oppstod i Altonagården da en mann kokte tjære i skorsteinen.

1675

Brann hos en baker på Øvregaten bak Bredsgården 29. juli gjorde at 104 bygninger ble ødelagt.

1686

Et gjenglemt lys forårsaket brannen.

1702

Den aller største bybrannen i Bergens historie legger 7/8 av byen i aske. Brannen startet 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann og kom ut av kontroll. Den spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til Holbergsallmenningen på Strandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12-13 timer. Blant annet Ludvig Holbergs familie tapte mange penger på brannen. Petter Dass beskrev brannen slik: "Om morgenen var du som svanen saa hvid om aftenen sorter’ end ravne". Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor allmenningene ble utvidet, nye anlagt og krav om at alle hus langs allmenninger og hovedgater skulle bygges i mur.

1751

Storbrann i Vågsbunnen, men denne spres ikke videre på grunn av allmenningene rundt.

1756

Storbrann på Strandsiden ødelegger 1 500 bygninger fra Torget til Nordnes. Etter dette ble Tollbodallmenningen anlagt.

1771

Ny storbrann på Strandsiden mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen.

1780

40 hus brenner ned i Strangehagen på Verftet. En gatevekter mistenkes og dømmes for brannstiftelse.

1795

50 bygninger mellom Nykirkesmuget og Holbergsallmenningen på Strandsiden går tapt i brann.

1800

Nykirken og 23 omliggende bygninger herjes av brann. Nykirken gjenreises med innsamlede midler.

1830

Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner. Byen innfører da en egen bygningslov.

1855

182 bygninger brenner ned mellom Torget og Lille Lungegårdsvannet. En ny reguleringsplan anlegger blant annet Byparken, Olav Kyrres gate og Christies gate.

1901

De gamle sjøbodene av tre mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner ned, og erstattes av forretningsgårder oppført i mur. C. Sundts gate anlegges.

1916

Brannen 15. januar 1916 brøt ut i Berstads sjøgård ved Murallmenningen. Den spredte seg raskt sørover, og la hele området fra Vågen til Engen, og fra Murallmenning til Rådhuset i aske. Brannen brøt ut kl. 17.15 og varte hele natten. 380 bygninger, med 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer, 288 lagerrom gikk tapt. Brannen rammet 3 aviser, 4 hoteller, 6 forsikringsselskaper og 2 skoler, og ca. 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Rundt 2700 mennesker ble husløse. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om regulering av brannstrøket, og bybildet ble sterkt forandret. Smørsallmenningen forsvant, det samme gjorde en rekke andre gater og smug. Strandgaten ble rettet ut og utvidet, og nye gater ble anlagt, som Christian Michelsens gate.

Fra bybrannen i 1916 er det bevart filmopptak som bl.a. er utgitt på DVD.

1925

“Langfredagsbrannen” 10. april brøt ut i Tonninggården på Strandsiden, og det meste av bebyggelsen på nedsiden av Strandgaten mellom Nykirkeallmenningen og Tollbodallmenningen ble ødelagt. I alt ble 20 familier husløse. Lite ble gjenreist før krigen.

1930

Den 16. mai oppsto det brann i noen boder på Nøstet, og brannen bredte seg østover til kvartalene rundt Skottegaten. 60 bygninger gikk tapt og 188 familier ble husløse. Reguleringsplanen ønsket å rasere store deler av den gamle trebebyggelsen langs Nøstegaten og Skottegaten. Dette ble bare delvis gjennomført, og det meste ble beholdt som før. I brannområdet kom det opp en del funksjonalistiske bygninger.

1940

Et bombenedslag natt til 15. juni i Nagelgården like ved Tollboden førte til en brann som ødela en rekke gårder på Nordnes. Det brant både i Sparres gate, Nordnesgaten, Nagelgaten og Tollbodallmenning. 108 hus og sjøboder ble ødelagt. I etterkant ble det utlyst en reguleringskonkurranse, men ingenting ble gjort under krigen

1944

Eksplosjonen på Vågen: Tidlig om morgenen den 20. april eksploderte det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» ved Festningskaien. I tillegg til de mange skadene eksplosjonen gjorde over store deler av sentrym, oppsto det også en rekke branner som ødela et stort område i Dreggen, samt store deler av den gamle bebyggelsen mellom Nykirkeallmenning og Tollbodallmenningen på Nordnes.

Det ble også påført store skader på Bergenhus festning.

Personskadene var dessuten store. Omtrent 100 mennesker omkom, mens mange tusen ble skadet. 29. oktober samme år brøt det ut brann etter bombeeksplosjoner på Nøstet, og en rekke hus i Baneveien, Komediebakken og omkringliggende smug ble ødelagt, deriblant Det gamle Teater. 42 mennesker omkom. I 1946 ble det utarbeidet en reguleringsplan for østre Nordnes, i 1948 for vestre Nordnes og Nøstet. Den vedtatte planen tok sikte på å rive det meste av den gamle bebyggelsen, men ble aldri gjennomført i sin helhet. Det nedbrente området ble gjenreist i 1950- og 60-årene.

1955

Mandag 4. juli brøt det ut brann i Søstergården på Bryggen. De fem nordligste gårdene ble totalskadet. Brannen førte til store diskusjoner om hva som skulle skje med området. Til slutt ble det vedtatt å bevare den gjenstående delen av Bryggen, og bygge ut brannområdet. Dette førte til nye diskusjoner om hva som skulle bygges der. I 1970-årene ble det til slutt bestemt å bygge et hotell på tomten, der de gamle fasadene mot Vågen ble bygget opp igjen. De arkeologiske utgravningene førte til en rekke interessante funn som ga ny viten om Bergens historie. I 1976 ble Bryggens Museum åpnet i nordre del av branntomten.

Eksterne lenker