Byggeskikk

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Ensartet byggeskikk gir enhet, variasjon og harmoni på tross av forskjeller i størrelse og farge. Bjørsvik i Lindås ved Osterfjorden, Hordaland.
Foto: Frode Inge Helland
Ulike takformer, proprosjoner og dekor skaper et urolig bilde på tross av enhet i materialbruk og størrelse. Ramsøy i Hjeltefjorden, Askøy i Hordaland.
Foto: Frode Inge Helland

Byggeskikk er et begrep som omfatter måter å bygge hus på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand, innen et visst område, en region, en nasjon eller en kultur. Med denne betegnelsen forstås gjerne at denne byggemåten over en viss tid har vært så utbredt at den har satt et visst visuelt preg på bygningsmiljøet. Byggeskikken har gjerne rot i tradisjon som igjen er betinget av klima, ressurstilgang, økonomi, levemåte, behov for forsvar, fremmedkulturell påvirkning og forestillinger som overtro og religion. Byggeskikken kan være kontinental, nasjonal, regional og lokal - fra de store trekk, hovedpreg og ned til de enkelte bygningsdetaljer og dekor.

Begrepet

Byggeskikksbegrepet som kulturhistorisk fagterm er i utgangspunktet deskriptivt og verdinøytralt, men kan både i fagmiljører og i folks dagligtale også brukes normativt, og det tillegges da en betydning parallell til ordet «folkeskikk».

Hver landsdel og hver enkelt bygd utviklet særegne byggeskikker da kontakten med omverdenen var liten. dette førte til at den lokale byggeskikken kunne være uforandret opp gjennom århundrene. En var avhengig av inspirasjon utenfra for at dette skulle endres. Først på 1700-tallet begynte reisevirksomhet og handel å få så stort omfang at det fikk betydelige følger for den lokale byggeskikken.

Byggeskikken kan også, i motsetning til å være knyttet til et avgrenset område, være knyttet til en ideologi, eller en bevegelse. Eksempel på dette kan være hus tilhørende Steinerbevegelsen, hvor rette linjer i størst mulig grad unngås med den begrunnelse at naturen ikke har rette linjer.

Byggeskikk eller arkitektur

Grenseoppgangen mellom byggeskikk og arkitektur er upresis og omstridt. Det er vanlig å betrakte byggeskikker som folkelige, tradisjonsbundne og kollektive vaner eller mønstre for utforming av bebyggelse, mens arkitektur er akademisk og vanligvis tilstreber innovasjon og individuelle løsninger. De to begrepene kan oppfattes som motsetninger, samtidig som det finnes store «gråsoner» mellom dem. Begrepet byggeskikk er tatt opp i alle nordiske språk, og dette gjør det mulig å beskrive folkelig bebyggelse uten å bruke ordet «arkitektur» sammen med kvalifiserende tillegg. De fleste andre språk mangler presise begreper med samme meningsinnhold og må som f.eks. engelsk ty til sammensetninger som vernacular architecture, folk architecture eller traditional architecture. På norsk forekommer også oversettelsen «folkearkitektur» som et synonym til byggeskikk.

Forskning

Eilert Sundt

Den første forsker innen temaet byggeskikk i Norge var Eilert Sundt. Hans bok fra 1862, Om Bygnings-skikken paa Landet i Norge, var lenge utgangspunkt for nesten all forskning om dette temaet. På lange reiser rundt om i Norge la Sundt merke til hvordan hver landsdel og hver enkelt bygd hadde sine egne skikker for hvordan hus skulle bygges. Han fant forskjellige hustyper og satte navn på dem. Han definerte byggeskikk som en slags uskrevne regler som medlemmene av et kulturfellesskap forholder seg til og som er noenlunde stabile over tid.

Priser

Hvert år utdeles byggeskikkpriser til nye byggverk som har tatt opp i seg lokal tradisjon og preg. Den mest kjente er Statens byggeskikkpris. Prisene impliserer en normativ definisjon av byggeskikksbegrepet, og de blir vanligvis tildelt arkitekter som skaper arkitektur.

Eksterne lenker