Christian Krohg
| Christian Krohg | |
|---|---|
 Portrett av Christian Krohg ca. 1921.
Fotograf ukjent. | |
| Nasjonalitet: | Norsk |
| Felt: | Kunstmaler |
| Utdannelse: | Preußische Akademie der Künste |
| Periode: | Naturalist |
| Kjente verk: | «Kampen for tilværelsen», «Syk pike», «Kampen for tilværelsen» |
| Inspirerte: | Edvard Munch |
| Innkjøpt: | Nasjonalgalleriet |
Christian Krohg (født 13. august 1852 i Vestre Aker, død 16. oktober 1925 i Oslo) var en norsk maler, forfatter og journalist. Krohg var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år. Han fikk stor innflytelse både som maler, skribent og via de posisjoner han inntok i kunstlivet forøvrig. Sitt kunstneriske gjennombrudd hadde han i begynnelsen av 1880-årene med motiver fra Skagen. Han var en av lederskikkelsene i Kristiania-bohemen, og en forkjemper for sosiale reformer i samfunnet og for kunstens frihet. Han var inspirert av realismens ideologer valgte valgte derfor hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, ofte fra dets mørke sider. .Særlig kjent er hans motiver «Syk pike» (1881), hans malerier av prostituerte med hovedverket «Albertine i politilegens venteværelse» (1885-87) og «Kampen for tilværelsen» (maleri) (1889).
Han giftet seg i 1888 med Oda Engelhart, født Lasson (1860–1935). Sammen hadde de da datteren Nana (1885-1974), og fikk i 1889 sønnen Per Krohg (1889–1965). Han oppholdt seg senere i Paris i løpet av 1901–1909, hvor han fra 1902 underviste ved Académie Colarossi.
Christian Krohg var den første professor og direktør ved Statens kunstakademi (1909–25). Gjennom hele sin karriere deltok han aktivt i kunstnernes organisasjonsarbeid. Han var med og etablerte Høstutstillingen, og han var formann i Bildende Kunstneres Styre 1907–1925.
Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.Hans statue, utført av Per Hurum og Asbjørg Borgfelt, ble reist ved krysset Lille Grensen-Karl Johans gate i Oslo i 1960.
Innhold
Liv og virke
Bakgrunn
Slekten Krohg nedstammer fra norske bønder fra skogsbruket Krogen på østsiden av Hemnessjøen i Søndre Høland. Av hans aner er Christian Nilsen (1692), først dragon ved Romerike regiment, senere adjutant for oberst Brockenhuus, så løytnant og som avanserte til oberstløytnant ved Gjerdrumske kompani 1750. Han tok seg da navnet Krohg, giftet seg med Gyri Thorsdatter, enken på gården Nitteberg i Gjerdrum. Krohg-slekten teller en rekke fremstående embetsmenn. Christian Krohg var sønn av jurist , litterat og kongelig fullmektig (publisist) Georg Anton Krohg (1817–73) og danskfødte Sophie Amalie Holst. Georg Anton Krohg deltok i 1848 som frivillig i den dansk-tyske krig. Christians bestefar var statsråd Christian Krohg (1777–1828) som etter sin død ble samlingsmerke for den norske selvstendighetstanken og ble formann i en lovkomite som ble oppnevnt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Tidlige år
Christian og hans fire søstre ble morløse i 1860. Farens søster, Marie Krohg, kom i morens sted og ble en viktig person i Christian Krohgs liv. Han vokste opp blant sine fire søstre, de yngre Stine Marie, Nana og Amalie - og den et par år eldre Helene. Foreldrene lot ham i 1861 begynne på Nissens Latin- og realskole, Christianias mest populære og mest ansette skole, slik at han kunne treffe andre gutter. Han ble likevel gående mye alene. Der ble han imidlertid kjent med en av de andre elevene, Eilif Petersen som var flink å tegne, og de to tegnet mye sammen. Her traff han også Hans Gudes sønn, Ove – og Lyder Brun – som sener ble hans svoger. Han gikk på Nissens skole til han ble student.
Utdanning
Christian hørte til det øvre sjikt av elevene, men utmerket seg på den annen side aldri blant de aller beste. Han hadde Christian David Arnesen som lærer I tegning. Tidligere hadde han vært lærer ved Den kongelige tegneskole, og i 1860-årene medlem av Nasjonalgalleriets direksjon. I 1867 begynte Christian på Tegneskolen og sluttet på Nissen to år senere uten å ha tatt eksamen, deretter var han elev av Eckersberg i tre semestre ved hans private malerskole.
Faren var ikke overbevist om sønnens talent og ba ham inntrengende om å ta juridisk embetseksamen. Han valgte å lyde farens formaning, selv om hans ønske var å bli maler. Og lykkes etter en hard kamp å inngå et kompromiss: Han fulgte undervisning på Tegneskolen parallelt med jusstudiene under den forutsetning at han fullførte juridikum. I de fire årene på universitetet tok han seg tid til å reise med båt via Skagen og Fredrikshavn til København. Der stiftet han bekjentskap med Moltkes samling av hollandske malere, Christianborgs slott og Kobberstiksamlingen hvor Rembrandt og Johan Thomas Lundbye gjorde sterkt inntrykk på ham. Han besøkte Thorvaldsens Museum fire ganger og atelierene til J. A. Jerichau og Carl Block.
Christian besøkte jevnlig Eckersbergs malerskole til Eckersbeg døde sommeren 1870. Han hospiterte ved Den kongelige tegneskolen fra februar 1870 til høsten 1871. hans billedsyn var konservativt og hans forbilder var Paul Delaroche, Gustave Doré, Tidemand og Vautier. Han hadde, etter eget utsagn, liten forståelse for fargens betydning.
Faren døde i 1873, og da Christian i 1873 hadde fullført juridikum, kunne han endelig følge sitt kunstnerkall og reiste sammen med Eilif Peterssen til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe, hvor han hadde Hans Gude og Karl Gussow som lærere. Etter et år der fortsatte han høsten 1875 sine studier ved Königliche Akademie der bildenden Künst i Berlin, hvor Gussow hadde overtatt et professorat. I Berlin møtte han blant andre Max Klinger og Georg Brandes, som ga avgjørende impulser for Krohgs utvikling som naturalist.
Billedkunst
I 1876 debuterte han med bildet Et farvel. Sommeren 1879 reiste han første gang til Skagen, hvor han snart ble en av de sentrale i gruppen kjent som Skagenmalerne. Han besøkte siden Skagen 1882–84 og 1888.
Krohg arbeidet i Paris 1881–1882.
Han og ble der kjent med impresjonistene, Edouard Manet og Gustave Courbet.
Her fikk han anledning til å studere sosialrealistisk kunst. Han se folkelivsskildrnger av Jules Breton, Batien-Lepage og Léon Lhermitte og arbeidsbilder fra bymiljø av bla. Henri Gervex og bilder med sosial tendens av Alfred Roll.
De impulsene han mottok fra fransk kunst i denne perioden kom hos Christian Krohg først til uttrykk på det formale plan, på det tekniske plan som fargebruk og overflatebehandling. Først et års tid senere begynte inholdet å endre karakter og få sosial tendens. Han uttrykte i et foredrag i 1886 og senere mer stilspisset i en artikkel 1888, påvirket av Hans Jæger og Emile Zolas teorier, at kunsten skulle tjene livet.
En slik kunst, mente Krogh, måtte være enkel og gripende "saa den griber alle Mennesker, ikke bare nogen faa Fagmand og raffinerte Samlere". Skulle tidens mennesker oppdage sine egne og samfunnets skjevheter måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt". Han fra da av skjerpet sin sosiale tendens både i skrift og maleri.
Albertine
1 1885 stiller Krohg ut tre studier etter levende modeller og som regnes til Albertinesyklusen. Her finner Albertine sin form med nedslått blikk sjal og skaut. Det er Penzierosa (1884), Et forhør (1884) og Et møte (1885). Han utfører portrettstudier av modellen til Albertine. De viser ulike stadier i hennes utvikling fra ung og frisk til moden og resignert.
Det finnes et overmalt fotografi, Albertine i politilegens venteværelse, med en prøveoppstilling av modellene, som er prostituerte kvinner fra byens fattigkvarter og med seg selv. Dette bildet viser at Krohg benyttet fotografier som hjelpemiddel i sin kunst. Maleriet Albertine i politilegens venteværelse måler 2x3m, og er et av hans største bilder. Det ble antagelig påbegynt høsten 1885 og fullført i februar 1887. Han benyttet impresjonistiske koloristiske prinsipper som delvis blå skygger og et gult skjær i det kraftigste lyset. Det er beeyttet kraftige fargekontraster i blått-gult og grønt-rødt. Han var selv ikke fornøyd med bildets oppbygging. Senere karakteriserte han det som "teatralsk" fordi "noen av figurene går til side for at man skal se Albertine, og alle sammen er redde for å vende ryggen til publikum".
Hans Jæger kom med strek kritikk av bildet som han mente manglet autentisitet.
Komposisjonen i bildet opptok Krohg i en menneskealder etter at det var utført og malte flere, mindre varianter.
Christian Krohg: Et forhør, 1884.
Christian Krohg: Et møte 1885.
Christian Krohg: Albertine 1884.
Christian Krohg: Albertine i politilegens venteværelse, antagelig malt 1917.
Kampen for tilværelsen
Dette bildet, som ble ferdigstilt i 1889, er derimot autentisk, basert på persomlig iakttgelse og tilstedeværelse. Utdeling av brød til de fattige skjedde i virkeligheten. Brødet ble utdelt fra en bakerbutikk på hjørnet i krysset mellom Skippergaten og Karl Johans gate. Det er grunn til å anta at bildet var påbegynt før det store Albertine-bildet ble stilt ut offentlig. I alt kjenner man 13 forstudier til til hovedbildet som henger i Nasjonalgalleriet. Det er hevdet at forarbeidene i større grad viser kunstneren Christian Krohg, mens det ferdige bildet er mer preget av fokynneren på bekostning av bildets formale verdier. I det store bildet "ligger billeduttrykket like meget i utvendige litterære effekter, gester, ansiktsuttrykk osv. som i virkningsfull formgiving. Budskapet virker for sentimentalt, for entydig. Bildet er i høy grad preget av Krohgs ønske om å male for "den store Hob" (Thue).
I 1890 stilte Krohg ut en ny, stor utgave av Kampen for tilværelsen. Her kan det se ut som om han har tatt hensyn til kritikken. Omgivelsene er redusert og figurgruppen opptar omtrent halvpartene av komposisjonen og dominerer i langt høyere grad enn i tidligere versjoner.
Nye strømninger
Fra midten av 1880-årene og frem til 1910 kommer stilistiske forskjeller i nesten samtidig malte bilder stadig tydligere til uttrykk. Til å begynne med er de to hovedtrekk, det impresjonistiske og det mer stemningsbetonte, hvor det øyeblikkelige avløses av det mer statiske. Formoppløsningen får etterhvert en fastere kontur. De to tendensene griper stadig inn i hverandre.
Mot slutten av 1880-årene blir Krohg mer opptatt av portrettmaleriet, særlig intimportrettet i lite format.
Malerier
Realisme
Christian Krohg: Garnbinderen II, 1879-1880.
Christian Krohg: Kone som skjærer brød, 1879.
Christian Krohg: Trett 1885.
Christian Krohg: Syk pike 1880-1881.jpg
Sjøbilder
Christian Krohg: Bryggen i Lysekil, 1880.
Christian Krohg: Hardt le, 1882.
Christian Krohg: Los ved roret, 1896.
Christian Krohg: Sjøbein 1920-1921.
Kvinner
Christian Krohg: I pausen, 1913.
Christian Krohg: Toalett, 1912-1913.
Christian Krohg. Modell binder strømpebåndet, 1914.
Christian Krohg. Søleskvetten 1913.
Forfatterskap
Han skrev den naturalistiske romanen Albertine (roman) (1886) som handler om prostitusjon på slutten av 1800-tallet. Denne boken vakte stor oppsikt og ble beslaglagt av politiet allerede dagen etter utgivelsen.
Han skriver Albertine etter en av hans modellers beretning om en venninnes triste skjebne og hvordan en høyere politembetsmann i Kristiania misbrukte sin stilling. Det kan imidlertid ha vært flere inspirasjonskilder til Albertine. Han møtte i Max Klinger i Berlin 1881. Klinger holdt da på med en raderingssyklus Ein Leben som utkom i 1884 og som var tilegnet Georg Brandes. Den tar i de 15 raderingen opp prostiuertes liv og skjebne. Albertines har flere sterke likhetstrekk med denne syklusen.
- Hos Bernine, novelle i det danske tidsskriftet Ny Jord i tidsskriftets første bind, 1888.
- En Duel, 1888.
- Lodser, 1890.
- Kunstnere, 2 bd., de to siste med egne tegninger, 1891–1892.
- I smaa Dagsrejser til og fra Paris. Inntrykk fra reiser og fremmed kunst, 1897.
- Paa Bicykle og Jernbane, 1899.
- Tolv af vore Samtidige En del av hans beste intervjuer, 1895.
- Egte Bergensere, 1905.
- Omkring Mjøsa, 1909.
- Dissonantser, en samling 8 nyere og eldre noveller, hans kanskje mest personlige litterærer arbeid, 1906.
- Kampen for Tilværelsen Et fyldig utvalg av hans litterære arbeider i 4 bind, 1920–1921, 3. utg. 1989.
Journalist
Christian Krohg var en glimrende skribent og en foregangsmann i norsk journalistikk. Hans intervjuer dannet skole. Han var også deltager i dagens debatt (Thue 226).
Christian Krohg var tilnyttet Politiken 1893 - 1894.
Han var fast journalist i avisen Verdens Gang 1890–1910.
Arbeidet for Tidens tegn til 1914.
Historie
- 1852. Christian Krogh blir født 13. august.
- 1860. Hans mor dør.
- 1861. Christian begynner, noen måneder etter morens død, på Nissens latin- og realskole.
- 1867. Christian begynner på Tegneskolen.
- 1869. Han slutter på Nissen uten å ha tatt eksamen og begynner på juridikum ved universitetet.
- 1870. Sommeren. Eckersbeg dør. Christian hospiterer ved Den kongelige tegneskolen.
- 1871. Han slutter som hospitant på Tegneskolen.
- 1873. Faren dør. Christian fullfører juridikum. Reiser til Die Grossherzoglich Badische Kunst-Schule i Karlsruhe sammen med Eilif Peterssen. I Tyskland er det tyske, realistiske maleriet allerede i utvikling. Han deler bolig med Fritz Thaulow, som han kjente fra før.
- 1874. Midten av februar. Christian begynner hos Karl Gussow, som er ansett som en stor kolorist. Fra begynnelsen av august til midten av september oppholder han seg i Rothenburg sammen med Eilif Petersen og Olav Rusti.
- 1875. Høst. Etter uoverensstemmelser med Gude reiser Christian til Berlin og fortsetter sine studier ved Königliche Akademie der bildenden Künst . Han stiller ut En landstryker (antagelig identisk med Italiensk modell) i Christiania kunstforening.
- 1876. Debuterer med bildet Et farvel, et av hans første betydelige bilder. Han søker, og mottar Det Schӓfferske legat på 400 kr.
- 1877. Han mottar 400 kr av Statens reisestipend. Maler Jo, herr løytnant som stilles ut i Christiania Kunstforening og kjøpes inn av foreningen. Han flytter sammen med Max Klinger i Hohenzollerstrasse 9.
- 1878. Vinteren. Han møter Georg Brandes. Maler portrett av ham og som regnes blant hans betydelig bilder.
- 1879. Vender tilbake til Christiania. Thaulow overtaler ham til å reise til Skagen hvor han slutter seg til skagenmalerne. Han maler Kone som skjærer brød, Barbord litt, Garnbinderen, bilder som regnes som hans endelige gjennombrudd.
- 1880. Høsten. Hans første sosiale skildringer.
- 1881. Maleriet Syk pike. Malerskole for damer kommer i stand om vinteren eller våren med Krohg som lærer og med Signe Gundersen og helene Scheel som de første elever. Krogh og Thaulow deltar på kunstnermøte i Gӧteborg. Der møter Krohg den danske maleren Peder Severin Krøyer for første gang.
- 1881 - 1882. Opphold i Paris.
- 1882. Opphold i Grez-zur-Loing i april - juni. Kunstnerne i Christiania arrangerer sin egen høstutstilling.
- 1882 – 1884. Opphold på Skagen. Maleriet Barbord litt blir antatt på Paris-salonen.
- 1883. Sovende mor (også kalt Familiesøvn) blir malt. Opphold i Paris April - mai. Skagenopphold i juni.
- 1884. Oda Engelhart blir elev ved Krohgs malerskole i januar. Kunstnerne i Christiania arrangerer sin egen høstutstilling. Fra da av får kunstnerne sin egen, statsstøttede kunstutstilling, Statens høstutstilling.
- 1885. Bor fem måneder i Belgia fra april. Han får en datter Nana med Oda Lasson. Starter malerskole sammen med Erik Werenskjold og Hans Heyerdahl. Den er i virksomhet frem til vinteren 1886 - 1887.
- 1885-1886. Maleri Det syke barn.
- 1986. Han holder foredraget Om den den bildende kunst som ledd i kulturbevegelsen, starter bohembevegelsens tidsskrift Impresjonisten sammen med Hans Jæger og er redaktør for de fire første numrene. Han skriver den naturalistiske romanen Albertine '‘. Romanen beslaglegges av politiet allerede dagen etter utgivelsen. Albertine-bildet stilles ut. Opphold i Paris mai - juni. Fremfører sin forsvarstale i Høyesterett 19. oktober.
- 1885-1887. Maleri Politilegens venteværelse.
- 1888. Han skriver novellen Hos Bernine. Bor i København januar - juni avbrutt av en reise til Paris i mai. Opphold på Skagen fra august. Gifter seg med Oda Engelhart, født Lasson i Kristiania.
- 1889. Maleri Kampen for tilværelsen. Han får sønnen Per. Tilbringer sommeren i Åsgårdstrand.
- 1889 - 1890. Bor i København oktober - mai. Kort opphold i Frankrike. Bronsemedalje på Verdensutstillingen i Paris. Til Kristiania i juni, sommeren og en del av høsten i Grimstad.
- 1890. Journalist i verdens gang.
- 1891. Formann i Bildende kunstneres forening.
- 1892. Vinner av konkurransen om Leif Eriksson oppdager Amerika. Underviser på Harriet Backers malerskole. dette varer noen år.
- 1893 - 1894. Opphold i København oktober- mai, Berlin februar - april, Paris april - mai, København, Rügen juli - oktober, København oktober - august, Skagen, antagelig for siste gang, i mars. Retur til Kristiania i august og slår seg ned for en tid ned i Hvidsten. Medarbeider i Politiken 1893 - 1894 og i Verdens gang 1893 - 1910.
- 1896. Opphold i Lofoten mai - juni.
- 1897. Studiereise til Holland og Paris i juni. Opphold i Dieppe. Resten av sommeren opphold i Hvidsten, Dieppe i november.
- 1898. Reise til Spania i april, sommeren i Fountainebleau, tilbake til kristiania i august hvor han bor de tre neste årene.
- 1900. Christian Krohg slås til ridder av St. Olavs Orden. Opphold på Tandem, Ringsaker.
- 1901 – 1909. Til Paris i juni. Innledningen til et 7 år langt Frankrike-opphold, avbrutt av turer til Kristiania og sommeropphold i Drøbak. Driver et års tid privat malerskole i Rue Notre Dame des Champs. Gullmedalje på den internasjonale utstillingen i München.
- 1902. Fast lærer ved Académie Colarossi i 7 år fremover.
- 1905. Høsten. oppholder seg tre måneder i Bergen.
- 1907. Formann i Bildende Kunstneres Styre (til sin død i 1925).
- 1909. Forlater Frankrike for godt. Christian Krohg blir den første professor og direktør ved Statens kunstakademi (til like før sin død i 1925). Kunstanmelder i Tidens Tegn frem til 1916. Kommandør av St. Olavs Orden.
- 1910. Han slutter som journalist i Verdens Gang på grunn av bedret økonomi.
- 1913. Gullmedalje på den internasjonale utstillingen München. Første sommeropphold på Brekkestø.
- 1914. Flytter i eget hus i Halvdan Svartes gate i Kristiania.
- 1915. Sølvmedalje på San fransisco-utstillingen.
- 1920. Kampen for Tilværelsen i fire bind utkommer. Kjøper landstedet Bjelkeviken.
- 1925. Christian Krogh slutter søm direktør for Kunstakademiet i mai. Dør i Oslo 16, oktober.
Betydning
Christian Krohg var en av de førende skikkelser i den norske naturalismen, som er førende i norsk kunst i denne perioden. Krohg var en av de sentrale skagenmalerne, og gjennom sine opphold på Skagen fikk han betydning for Anna Ancher og Michael Ancher. Hans bøker og bilder bidro sterkt til at offentlig prostitusjon ble opphevet i 1887.
Utstillinger
Separatutstillinger
- 1885. Fritzners Pavillon, Kristiania
- 1892. Abels Kunsthandel
- 1889. Kristiania
- 1897. Blomqvist, Kristiania
- 1898. Blomqvist, Kristiania
- 1899. Blomqvist, Kristiania
- 1900. Konstnärshuset, Stockholm
- 1900. Wangs Kunsthandel, Kristiania
- 1902. Wangs Kunsthandel, Kristiania
- 1904. Christiania Kunstforening
- 1906. Christiania Kunstforening
- 1908. Blomqvist, Kristiania
- 1909. Blomqvist, Kristiania
- 1910. Blomqvist, Kristiania
- 1911. Christiania Kunstforening
- 1914. Kunstnerforbundet, Kristiania
- 1914. Hultbergs Konsthandel, Stockholm
- 1914. Valand, Göteborg
- 1914. Chr. Larsen, København
- 1915. Christiania Kunstforening
- 1916. Gummesons Konsthandel, Stockholm
- 1916. Stavanger Kunstforening
- 1916. Larvik Kunstforening
- 1916. Skien Kunstforening
- 1916. Sandefjord Kunstforening
- 1916. Drammen Kunstforening
- 1920. Kunstnerforbundet, Kristiania
- 1920. Kunstforeningen i København
- 1921. Stavanger kunstforeninger
- 1922. Kunstnerforbundet, Kristiania
- 1923. Christiania Kunstforening
- 1923. Kungliga Akademien för de fria konsterna, Stockholm
- 19K. Blomqvist, Kristiania
- 1930. Kunstnernes Hus, Oslo
- 1952. Kunstnernes Hus, Oslo (minneutst.)
- 1954. Bergen Kunstforening (minneutst.)
- 1954. Kungliga Akademien för de fria konsterna, Stockholm (minneutst.)
- 1962. Riksgalleriet (vandreutst.)
- 1977. Lillehammer Bys Malerisamling, Hedmarksmuseet, Hamar
- 1977. Waldemarsudde, Stockholm
- 1982. Trondhjems kunstforening
- 1984. Seljord Kunstforening
- 1987. Nasjonalgalleriet
- 1988 Schæffergården, København
- 1993. Modums Blaafarveværk
- 1996. Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo
Gruppeutstillinger
- 1940. Fem mestere fra 80-årene, Oslo Kunstforening
Norske kollektivutstilllinger
- 1882. Høstutstillingen
- 1883. Høstutstillingen
- 1884. Høstutstillingen
- 1885. Høstutstillingen
- 1886. Høstutstillingen
- 1887. Høstutstillingen
- 1889. Høstutstillingen
- 1892. Høstutstillingen
- 1894. Høstutstillingen
- 1895. Høstutstillingen
- 1897. Høstutstillingen
- 1898 (vår). Høstutstillingen
- 1900. Høstutstillingen
- 1907. Høstutstillingen
- 1908. Høstutstillingen
- 1909. Høstutstillingen
- 1910. Høstutstillingen
- 1911. Høstutstillingen
- 1912 Høstutstillingen
- 1913. Høstutstillingen
- 1914. Høstutstillingen
- 1914. Jubileumsutstillingen, Frogner, Kristiania
- 1915. Høstutstillingen
- 1916. Høstutstillingen
- 1917. Høstutstillingen
- 1918. Høstutstillingen
- 1919. Høstutstillingen
- 1920. Høstutstillingen
- 1923. Høstutstillingen
- 1924. Høstutstillingen
- 1911. Kunstnernes Hus, Oslo
- 1911. Christiania/Oslo Kunstforenings jubileumsutstillinger
- 1931. Kunstnerforbundets jubileumsutstillinger, Oslo
- 1932. Høstutstillingen gjennom de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo
- 1936. Kunstnernes Hus, Oslo
- 1936. Christiania/Oslo Kunstforenings jubileumsutstillinger
- 1961. Kunstnernes Hus, Oslo
- 1961. Christiania/Oslo Kunstforenings jubileumsutstillinger
- 1961. Kunstnerforbundets jubileumsutstillinger, Oslo
- 1964. Jubileumsutstillingen 1814-1964, Nasjonalgalleriet
- 1964. 150 år norsk malerkunst, Riksgalleriet (vandreutst.)
- 1974—1975. Impresjonismen 100 år, Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, Bærum
- 1976. Norsk malerkunst fra 1800-årene, Riksgalleriet (vand¬reutst.)
- 1977. Høstutstillingens jubi¬leumsutstilling
- 1980. Skagen-malerne, Riksgalleriet (vandreutst.)
- 1984. Kunstakademiets professorer gjennom 75 år, Nasjonal¬galleriet
- 1986. Kunstnernes Hus, Oslo
- 1986. Christiania/Oslo Kunstforenings jubileumsutstillinger
- 1986. Kunstnerforbundets jubileumsutstillinger, Oslo
Utenlandske kollektivutstillinger
- 1881. Nordisk utstilling, Göteborg
- 1882. Salonen, Paris
- 1883. Nordisk utstilling, Charlottenborg, København
- 1884. Nordisk utstilling
- 1885. Verdensutstillingen i Antwerpen
- 1888. Nordisk utstilling Charlottenborg, København
- 1889. Verdensutstillingen i Paris
- 1889. Nordiske og franske impresjonister, Kunstforeningen i København
- 1890. Glaspalast-Ausstellung, München
- 1890. Charlottenborg, København
- 1891. Glaspalast-Ausstellung, München
- 1891. Nordisk utstilling, Göteborg
- 1891. Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin
- 1893. Verdensutstillingen i Chicago
- 1893. Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin
- 1895. Charlottenborg, København
- 1896. Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin
- 1900. Verdensutstillingen i Paris
- 1901. Ausstellung der Secession, Wien
- 1901. Internationale Kunst-Ausstellung,
- 1902. Nordisk utstilling
- 1904. Internationale Kunst-Ausstellung, Düsseldorf
- 1904. Norska konstnärers arbeten, Kungliga Akademien för de fria konsterna, Stockholm
- 1906. Den norske utstilling, Charlottenborg, København
- 1907. Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin
- 1907. Biennalen, Venezia
- 1908. Charlottenborg, København
- 1909. Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin
- 1910. Charlottenborg, København
- 1911. Esposizione internationale di Roma
- 1913. Glaspalast-Ausstellung, München
- 1913. Modern Norwegian Artists, Brighton
- 1912. Exhibition of contemporary Scandinavian Art, New
York
- 1914. Esposizione internazionale, Venezia
- 1914. Carnegie Institute, Pittsburgh
- 1915. Oldham Corporation Art Gall., Liverpool
- 1915. Den norske utstilling, Charlottenborg, København
- 1915. Panama-Pacific International Exhibition, San Francisco
- 1915. Den norske utstilling, Göteborgs Konstförening, Valand
- 1928. Exhibition of Norwegian Art, The Royal Society of British Artists Galleries, London
- 1929. Ausstellung nordischer Kunst, Kunsthalle, Kiel
- 1929. Den internasjonale utstilling, Barcelona
- 1931. Secession norwegische Kunst, Wien
- 1950. Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag og Brüssel
- 1957. Charlottenborg gennem 100 år, København
- 1958. Skagen-malerne, Konsthallen, Göteborg og Skagens Museum
- 1964. 150 Jahre norwegische Malerei, Kunsthalle, Kiel
- 1965. Painters of the North, Gallery of Modern Art, New York
- 1965. Skandinavisk kunstutstilling, Aarhus Kunstmuseum
- 1968. Höjdpunkter i norsk konst, Nationalmuseum, Stock¬holm
- 1979. The Art of Norway, Madison, Minneapolis og Seattle
- 1979. Norskt måleri, Konstmuseet i Ateneum, Helsinki
- 1982. Northern Light, Washington, New York og Minneapo¬lis
- 1985 1880-årene i nordisk maleri, Oslo, Stockholm, Helsingfors og København
Bibliografier
- Krohg, Christian. Kampen for tilværelsen. Opprinnelig utgitt: København, 1920–1921 i 4 bind. Sist gjenutgitt: 1989; ISBN 82-90900-00-7
- Krohg, Christian. Å fylle sin sjel med tidens tanke : artikler og portretter. Gyldendal, 1988
- Krohg, Chr. Omkring Mjøsa : Interviewer og Skisser. Hamar, 1909
- Krohg, Christian. Dissonantser. Gyldendal , 1906
- Krohg, Christian. Egte bergensere. Bergen, 1905
- Krohg, Christian. Paa bicykle og jernbane. Kristiania, [1899?]
- Krohg, Christian. I smaa Dagsreiser til og fra Paris. Aschehoug, 1897
- Krohg, Christian. 12 af vore samtidige. Kristiania, 1895. (Om Laura Gundersen, Thorvald Lammers, Christian Glaserud, Sigurd Ibsen, Sigbjørn Obstfelder, August Lindberg, Erika Nissen, Johan Bøgh, Ludvig Meyer, Størmer, Henrik Olai Olsen, O. Thommesen)
- Krohg, Christian. Kunstnere. Kristiania : Abels Kunstforlag , [1891–1892] – 2 b.
Litteratur
- Christian Krohg. Nasjonalgalleriet, 1987. (utstillingskatalog) ISBN 82-990576-6-3
- Thue, Oscar. Christian Krohg. Aschehoug, 1997. ISBN 82-03-22103-3
- Thue, Oscar. Christian Krohgs portretter. Gyldendal, 1971. ISBN 82-05-00239-8 / ISBN 82-05-00240-1
- Lange, Marit. Krohg for barn. Oslo, 2001 ISBN 82-7921-010-5
- Mørstad, Erik. Christian Kroghs kunstteori i 1880-årene I: Kunst og kultur, nr 2 (1991)
- Mørstad, Erik. Bryllup og ekteskap som tema i Christian Krohgs malerier I: Kunst og kultur, nr 4 (1992)
- Thue, Oscar. Christian Krohgs illustrasjoner til Terje Vigen I: Kunst og kultur , nr 1 (1991)
- Sjåstad, Øystein. Fra Paris til Kristiania. Labyrinth Press / Lillehammer Kunstmuseum, 2012
