Chora camii

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°01′52″N 28°56′21″Ø

Chora camii
Kariye mosque Istanbul.jpg
Istanbul
Generelt
Byggeår:  1270–1332
Arkitektur
Periode: Bysantinsk
Kirkerommet
Commons-logo.png
Chora camii bilder på Commons
Vekten.jpg
Chora camii bilder på kunsthistorie


Chora camii
Foto: Nina Aldin Thune

Chora-kirken, Den hellige Frelser i Chora eller Kariye Camii evt Chora camii som den heter på tyrkisk ligger i Istanbuls bydel Edirnekapı er et av de vakreste eksempler på en bysantinsk kirke. De fargerike og glitrende mosaikkene og freskene i palaiologisk renessanse inngår blant de mest betydningsfulle sakralsykluser overhodet. Ordet kariye betyr «på landet»; kirken var bygget utenfor Konstantins bymurer. Camii betyr «moske». I august 2020 ble bygningen omgjort fra museum og til moske etter å ha vært åpen som museum for allmenheten siden etterkrigstiden.

Historie

Choracamii - 194.jpg

Chora-kirken eller "Den Hellige Frelsers kirke utenfor murene" har fått dette navnet fordi den første kirken her lå utenfor bymurene. Men allerede i 413 under keiser Theodosius II kom den innenfor murene og har siden vært et bykloster. Slik var den bare utenfor murene i 80 år og innenfor i 1550 år, men fremdeles heter den likevel ”utenfor murene” eller ”på landet” (Chora = land). Kirken har en lang og innviklet historie. Den har seks dokumenterte bygningsfaser. Et av problemene har vært at den er bygget på ustabil grunn.

Kirken var ukjent til 1860 da den greske arkitekten Pelopidas Kouppas gjorde Vesten oppmerksom på den. Av historien kan nevnes at den ble utsatt for et jordskjelv i 1894 og restaurert i 1898 til keiser Wilhelm IIs besøk. I 1929 begynte restaureringsarbeidet, og den ble nasjonalt monument i 1945. Dette førte til at en ønsket om å sette kirken i skikkelig stand. Oppdraget ble gitt til Thomas Whittmore i 1947, og han arbeidet her til sin død i 1950. Da overtok Paul Underwood, og han arbeidet i kirken til 1958. Underwood har foretatt en systematisk dokumentasjon av kirken og publisert materialet i et 4-binds verk om kirken. Det fjerde bindet er et dokumentarbind hvor de fleste av de ledende forskerne innen bysantinsk kunst har skrevet sitt bidrag. Arbeidet er ført videre av Robert G. Ousterhout i The Architecture of the Kariye Camii in Istanbul 1987. Kirken består idag av hovedkirke, to nartex og parecclesion.

Første fase 4. århundre

Chora-kirken ble opprinnelig bygget tidlig på 4. århundre som en del av et klosterkompleks utenfor bymurene i Konstantinopel reist av Konstantin den store, sør for Det gylne horn. Da Theodosius II bygde sine formidable landmurer i 413–414, ble kirken imidlertid innlemmet i byens forsvar, men beholdt navnet Chora

Andre fase 11. århundre

Størstedelen av bygningsmassen til den nåværende bygningen dateres fra 1077–1081, da Maria Dukaina, adoptivmoren til Alexius I Comnenus, gjenoppbygde Chora-kirken som et innskrevet kors eller quincunx: en populær arkitektonisk stil av tiden. Tidlig på 1100-tallet fikk kirken en delvis kollaps, kanskje på grunn av et jordskjelv.

Tredje fase ny dekor 14. århundre

Kirken ble gjenoppbygd av Isaac Comnenus, Alexius' tredje sønn. Imidlertid var det først etter den tredje byggefasen, to århundrer etter, at kirken slik den står i dag sto ferdig. Den mektige bysantinske statsmannen Theodore Metochites ga kirken mange av sine fine mosaikker og fresker. Theodores imponerende dekorasjon av interiøret ble utført mellom 1315 og 1321. Mosaikkverket er det fineste eksemplet på den paleologiske renessansen. Kunstnerne forblir ukjente. I 1328 ble Theodore sendt i eksil av usurpatoren Andronicus III Palaeologus. Han fikk imidlertid komme tilbake til byen to år senere, og levde de siste to årene av sitt liv som munk i Chora-kirken sin.

Inntil Konstantinopels fall

På slutten av 1200- og begynnelsen av 1300-tallet var klosteret hjemmet til lærde Maximus Planudes, som var ansvarlig for restaurering og gjeninnføring av Ptolemaios geografi til bysantinerne og til slutt til renessansens Italia. Under den siste beleiringen av Konstantinopel i 1453 ble Ikonet til Theotokos Hodegetria, ansett som beskytter av byen, brakt til Chora for å hjelpe forsvarerne mot angrepene fra osmannerne.

Kariye Camii moske ca 1500-1945

Rundt femti år etter byens fall for osmannerne beordret Atık Ali Pasha, storvisiren av Sultan Bayezid II, Chora-kirken til å bli omgjort til en moske - Kariye Camii. Ordet Kariye stammer fra det greske navnet Chora. På grunn av forbudet mot ikoniske bilder i islam ble mosaikker og freskomalerier dekket bak et lag av gips. Dette og hyppige jordskjelv i regionen har tatt toll på kunstverket.

Museum, resaurering 1945-2020

I 1945 ble bygningen utpekt til et museum av den tyrkiske regjeringen. I 1948 kom amerikanerne Thomas Whittemore og Paul A. Underwood, fra Byzantine Institute of America og Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies, sponset et restaureringsprogram. Fra den tiden opphørte bygningen å være en fungerende moske. I 1958 ble det åpnet for publikum som et museum - Kariye Müzesi.

Rekonvertering til Moske 2020

I 2005 anla Association of Permanent Foundations and Service to Historical Artefacts and Environment et søksmål for å utfordre statusen til Chora-kirken som museum. I november 2019 beordret det tyrkiske statsrådet, Tyrkias høyeste forvaltningsdomstol, at det skulle omgjøres til en moske. I august 2020 endret statusen seg til en moske.

Tiltaket for å konvertere Chora-kirken til en moske ble mye fordømt av gresk-ortodokse og protestantiske kristne i Tyrkia. Dette forårsaket en kraftig irettesettelse fra Tyrkia.

Bygningshistorie

Choracamii - 002.jpg
  • Klosteret skal være stiftet av keiser Justinian. Det finnes noen strukturer spesielt i korområdet som kan dateres til Justinian.
  • På 840-tallet ble det utført restaureringer av Michael Syncellus, klosterets abbed.
  • Maria Ducaena foretok utbedringer i årene 1077–1081.
  • På 1200-tallet trengtes større utbedringer og nybygging. Dette ble foretatt av Isaac Comnenus. Firesøylesystemet ble erstattet av massive pilarer pga. ustabil grunn.
  • Der var et stort jordskjelv i 1296. Kirken ble deretter opprustet av Theodore Metochites (1270–1332). Det ble foretatt lite nykonstruksjon i skipet, men de to nartex ble bygget av Metocites.
  • Kirken ble omgjort til moske 1495–1511. En mihrab ble tilført og tårnet fjernet og erstattet av en minaret.

Bygningen

Kirkerommet
Esonarthex, det innerste nartex
Parecclesion

Chora-kirken er en sentralkirke i likhet med de fleste bysantinske kirker og består derfor av et kirkeskip (naos ) med en sentral kuppel over. Bygningen har seks kupler: to over esonarthex, en over parecclesion og tre over naos.

Skipet

Skipet i kirken er 14,92m x 9,88m og kuppelen 7,45m i diameter. Formen på skipet er fra 1100-tallet og dekorasjonen fra det 13. århundre. Det består av en halvsirkelformet apside flankert av to mindre kapeller med mindre kuppeler. En stor kuppel støttet av fire pilarer reiser seg over hovedskipet.

I hovedskipet er bevart mosaikk av Den Hellige Jomfru med barnet til høyre, Kristus til venstre og over den midterste døren Marias innsovning. Dette er det eneste av de tolv festikonene som er bevart. I kuppelen har Kristus Pantokrator eller Allherskeren overvåket menigheten, mens en Deesis- fremstilling (Maria og Johannes Døperen som forbedere) antagelig har vært plassert i apsis bak koret. Skipet er kledt med marmorplater.

Nartex

Utenfor kirkeskipets inngang var det bygget to nartex, dvs. tversgående skip – et indre nærmest kirkeskipet og et ytre foran dette. Det er det ytre vi først kommer til – dernest det indre – før vi ankommer selve kirkeskipet. I det ytre nartex møter vi først dedikasjonsmosaikkene til Frelseren Kristus og hans mor, jomfru Maria. Så følger offertoriet med Theodore Metochites, som bygget kirken, idet han overleverer den til Kristus. På begge sider er to fortellende scener plassert – én som omhandler Jesu barndom og én med hans undergjerninger. Og i tillegg forskjellige martyrer og helgener i mosaikk. Marias barndomshistorie er fortalt i det indre nartex. I den østre kuppelen her er Jesu forfedre fremstilt.

Esonarthex, det innerste nartex er 17,95m x 3.50m. Det har fire hvelv skilt med pilasterstriper. Hvelvene har forskjellig størrelse og er asymmetrisk plassert. Der er et lite hvelv i sentralaksen, 2 hvelv i nord og et enkelt større hvelv i sør. Det nordre og søndre hvelv har kuppler. I sentralaksen fører en dør i vest inn til exonartex og en inn til skipet. En annen dør i øst litt til nord fører inn til skipet. I en lunett over denne finner vi Kristus og Theodore Metochites som kneler og presenterer en modell av kirken. På hver side av døren finner vi Peter og Paulus. På den andre siden er det store Deesis motivet fra det 12. århundre med Isaac Comnenus til venstre ved siden av Maria og nonnen Melani eller Maria Palaeologina til høyre.

Det nordre hvelvet er nesten kvadratisk og toppet av en kuppel med pendentiver. De tre første hvelvene er fylt med Marias liv. Disse er basert på Jakobs protoevangelium. I kuplene er der bilder av Maria og Kristus i medaljonger omgitt av figurer fra det gamle og det nye testamentet.Den søndre del av Esonartex viser Kristus liv og mirakler en syklus som er påbegynt i exonartex.

Parecclesion

Ved siden av kirkeskipet til høyre ligger Parecclesion, en sidebygning eller et kapell som ble bygget som gravkammer for grunnleggeren og hans familie. Her er mosaikkene byttet ut til fordel for fresker. Maleriene i absiden viser Jesu nedstigning til dødsriket, Anastasis. I midten av taket er Dommedag avbildet, og i den sentrale kuppelen, Maria flankert av engler. På veggene er det satt inn gammel-testamentlige scener – som den brennende tornebusken – som peker frem mot Maria. Ellers finner vi også her en rekke helgener.

Mosaikk

Choracamii - 196.jpg

Mosaikkprogrammet er meget detaljert og kan inndeles i syv grupper som til dels er flettet i hverandre på en måte som kan virke litt uoversiktelig:

  1. Dedikasjons- og andaktspaneler i ytre og indre narthex
  2. Kristi ættetavle i to kupler i indre narthex;
  3. Marias barndom i indre narthex;
  4. Kristi barndom i lunetter i ytre narthex;
  5. Kristi gjerninger i ytre og indre narthex;
  6. Helgenportretter
  7. Noe bevarte dekor i naos (skipet).

Tapt er Pantekrator i kuppelen i skipet.



Exonarthex

Exonarthex (eller ytre narthex) er den første delen av kirken man kommer inn i. Det er en tverrgående korridor, 4 m bred og 23 m lang, som delvis er åpen på sin østlige lengde inn i den parallelle esonarthex. Den sørlige enden av exonarthex åpner seg gjennom esonarthex og danner et vestlig ante-kammer til parecclesion. Mosaikkene som dekorerer exonarthex inkluderer:

  • Josefs drøm og reise til Betlehem;
  • Registrering for beskatning;
  • Fødselsdag, Kristi fødsel;
  • De vise menns reise;
  • Forespørsel om kong Herodes;
  • Flukten til Egypt;
  • To fresker av massakrene bestilt av kong Herodes;
  • Mødre som sørger for barna sine;
  • Flukt av Elizabeth, mor til Johannes døperen;
  • Josef drømte, den hellige families retur fra Egypt til Nasaret;
  • Kristus førte til Jerusalem for påsken;
  • Johannes døper som vitner om Kristus;
  • Mirakel;
  • Tre mirakler til.
  • Jesus Kristus;
  • Jomfru og engler ber.

Esonarthex

Esonarthex (eller indre narthex) ligner på exonarthex, og løper parallelt med den. I likhet med exonarthex er esonarthex 4 m bredt, men det er litt kortere, 18 m langt. Dens sentrale, østlige dør åpner seg inn i naos, mens en annen dør, ved den sørlige enden av esonarthex, åpner inn i pareklesjonens rektangulære forkammer. I den nordlige enden fører en dør fra esonarthex til en bred vest-øst korridor som går langs nordsiden av naos og inn i protesen. Esonarthex har to kupler. Den mindre er over inngangen til den nordlige korridoren; den større er midt mellom inngangene inn i naos og pareclession.

  • Tronet Kristus med Theodore Metochites som presenterte en modell av sin kirke;
  • St. Peter;
  • St. Paul;
  • Deesis, Kristus og Jomfru Maria (uten Johannes Døperen) med to givere nedenfor;
  • Genealogi of Christ;
  • Kristi religiøse og edle forfedre.

Mosaikkene i de første tre hvelvene i det indre narteks gir en redegjørelse for Jomfruens liv og foreldrene hennes.

Mariasyklusen

Annas bebudelse
Foto: Nina Aldin Thune
2015 Chora camii 362.jpg
Hvelv som viser Marias liv
Foto: Nina Aldin Thune

Mariasyklusen har inneholdt 20 scener. Av dem er 19 bevart. Fortellingen følger nøye Jakobs protoevangelium som er en fortelling om Jomfru Marias liv.

  1. I den første scenen blir ikke Joakims offer mottatt. Øverstepresten Zacharias reiser hånden i en gest for å avslå. Resten av scenen i den nordvestre pendentiven er gått tapt. Den kan ha vist Joakim og Anna bærende offeret som ble avslått fordi de ikke hadde noen barn.
  2. Den andre scenen er noe fragmentarisk i lunetten i nordveggen og forestiller trolig Joakim og Anna som vender hjem. Bare en tjenestepike som ser ut av døråpningen er bevart.
  3. Joakim i ørkenen i den sørøstre pendentiven viser en skamfull mann som er på vei ut i ørkenen for å be.
  4. Den neste scenen viser Annas bebudelse og finnes i en lunett i østveggen. Den venstre delen av scenen er tapt. Den høyre viser engelen som forkynner for Anna at hennes bønner om et barn er blitt hørt.
  5. Neste scene viser møtet mellom Joakim og Anna og finnes i østre mellomrom mellom første og andre bue. Anna forteller Joakim som er kommet tilbake fra ørkenen om møte med engelen.
  6. Marias fødsel finnes i den østre lunetten i den andre buen.
  7. Den neste scenen viser Marias første syv skritt. Hun tok dem da hun bare var seks måneder gammel.
  8. Maria blir velsignet av prestene,
  9. Maria blir båret av foreldrene - de to påfugler i pendentivene representerer renhet.
  10. Så følger Jomfru Marias fremstilling i Tempelet. Som treåring ble Maria gitt til tempelet hvor hun var til hun var 12 år.
  11. Maria mottar brød fra en engel. Mens hun var i tempelet ble hun matet av engler.
  12. Instruering av Maria i tempelet. Den sentrale figuren i scenen er blitt ødelagt.
  13. Maria mottar purpurgarn. Prestene har bestemt at pikene skal veve et nytt teppe til tempelet. Den kongelige fargen purpur blir gitt til Maria.
  14. Da tiden kommer for at Maria skal gifte seg, kaller Sakkarias, øverstepresten, sammen enkemennene og plasserer deres staver foran alteret og ber om at et tegn skal vise hvem han skal gi henne til.
  15. Maria fremstilles for Josef fordi det ut fra hans stav vokste grønne skudd. Josef tar Maria til sitt hus. De er iferd med å forlate tempelet. Den unge er en av Josefs sønner med en tidligere kone.
  16. Marias bebudelse ved brønnen.
  17. Josef forlater Maria og kommer tilbake. Josef måtte være borte i seks måneder, og da han kommer tilbake er Maria gravid og han er sint inntil han får beskjed i en drøm i den første scenen i neste syklus.

Naos

Mariasinnsovning.jpg

De sentrale dørene i esonarthex fører inn i kirkens hovedskip, naos. Den største kuppelen i kirken (7.7 m diameter) er over sentrum av naos. To mindre kupler flankerer den beskjedne apsisen: den nordlige kuppelen er over prothesis, som er knyttet ved kort passasje til bema; den sørlige kuppelen er over diaconicon, som nås via parecclesion.

  • Koimesis, Marias innsovning før hun steg opp til himmelen. Jesus holder et spedbarn, symbol på Marias sjel
  • Jesus Kristus;
  • Theodokos, Jomfru Maria med barn.


Parecclesion

Mariakuppel i begravelseskapellet (parecclesion).
Foto: Nina Aldin Thune
Oppstandelsen i parecclesion.
Foto: Nina Aldin Thune
Dommedag i parecclesion.
Foto: Nina Aldin Thune

Til høyre for esonarthex åpner dører inn i sidekapellet, eller parecclesion. Parecclesion ble brukt som et likhuset for familiebegravelser og minnesmerker. Den nest største kuppelen (4.5 m diameter) i kirken pryder midten av taket på parecclesion. En liten gang forbinder parecclesion direkte inn i naos, og utenfor denne passasjen kan du finne et lite oratorium og et lagerrom.

Da Theodore Metochites tidlig på 1400-tallet (1315 – 21) restaurerte kirken, ble Parecclesion føyet til i et sidekapell med en utrolig vakker og interessant freskoutsmykning. Freskene er meget godt bevart, bortsett fra noen enkeltfigurer som er forsvunnet og noen småskader i de større komposisjonene. Chorakirken er en av de sakrale bygningene i Istanbul som har mesteparten av sine opprinnelige dekorasjoner intakt.

Freskene er utført umiddelbart etter at mosaikkene i de to nartexene var fullført, bortsett fra dekoren av gravene som er kommet til senere. Man kan se overgangen fra mosaikk til freske i den 7. arkaden i det ytre nartex. Videre kan man ved å sammenligne stilen på mosaikken og freskene slutte at de er utført av det samme verkstedet. Når det gjelder innholdet i komposisjonene er mosaikken av fortellende art, mens freskene i parekklesion forholder seg til liturgien. Det er en klar sammenheng mellom prefigurasjonene i freskene og tekstene som leses ved de kirkelige høytider, spesielt de som er forbundet med Jomfru Maria.

Billedprogrammet i Parecclesion er delt i en øvre og nedre sone. Den nedre omfatter bare enkeltfigurer: seks kirkefedre i den halvsirkelformede apsiden, Maria med Jesusbarnet i arkadebuens nedre del, videre en rekke av martyrer og helgener rundt veggene. I apsidens øvre del har vi Anastasis, i arkadens øvre bue finner vi Enkens sønn i Nain og Jairus’ datter som begge blir vekket til live igjen. Dommedag dekker hvelvet over travéen i øst, mens travéen i vest, som er dekket av en kuppel, er viet jomfru Maria. En rekke portretter, gravmonumenter og gammeltestamentlige prefigurasjoner har også funnet sin plass i parekklesion.


Litteratur

  • Demus, Otto. The Style of the Kariye Djami and Its Place in the Development of Palaelogan Art i The Kariye Djami, Studies in the Art of the Kariye Djami and Its Intellectual Background volume 4 ed. Underwood, Paul Bollingen series LXX / Princeton University Press 1975
  • Lafontaine-Dosogne, Jaqueline. Iconography of the Cycle of the Life of the Virgin. i The Kariye Djami Studies in the Art of the Kariye Djami and Its Intellectual Background volume 4 ed. Underwood, Paul Bollingen series LXX / Princeton University Press 1975
  • Ousterhout, Robert G. The Architecture of the Kariye Camii in Istanbul, Dumbarton Oakes Studies Twenty- Five 1987
  • Ousterhout, Robert G. The Kariye Camii: An Introduction

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Chora camii.

Commons

Commons har multimedia
for Chora camii.