Margrethe av Antiokia

Margrethe av Antiokia

Apostelen Johannes og Margrethe av Antiokia
Dåpsnavn:	Margareta
	Antiokia
Død:	halshugget 305 Antiokia

Helligkåret:	Kort tid etter sin død
Anerkjent:	Den katolske kirke
Festdag:	20. juli (vest), 17. juli (øst)
Se også:	Ekstern biografi
Vernehelgen:	graviditet, fødsel, død, nyre, flyktning, bønder
I kunsten:	med kam, bok, drage.

Altertavle Grip
Foto: Froden Inge Helland

Margrethe av Antiokia, St. Margrethe eller Sankta Margareta (-305) er en av De fjorten nødhjelpere. Det finnes ingen historiske bevis for at hun har levd. men hun skal ha lidd matyrdøden under keiser Diokletian.

Liv

Margrethe skal ha blitt (født i Antiokia i Syria, i dag i Antakya i Tyrkia, død samme sted 305) er en helgen. Hun er også kjent som Margareta av Antiokia og var jomfru og martyr. Hun mistet tidlig sin mor. Faren var hedningepresten Aedesius som så med liten velvilje på en kristentro hun, uten hans vitende, hadde opparbeidet seg hos en fostermor. Hun avviste bryllupsforslaget fra Olybrius og ble på grunn av dette torturert (fakkel og kam). Flere mirakler er omtalt som å bli slukt av satan i drage-skikkelse før hun til slutt ble halshogget.

En kirke ble bygget over hennes grav, og hun nevnes først av Rabanus Maurus rundt år 800. Korsfarerne bragte hennes navn vestover, og relikviene ble flyttet rundt i Italia i 908 og 1145. Hun er også nevnt i Den gyldne legende.

Feiring

Hun feires av Den katolske kirke, og er en av De fjorten nødhjelpere. Hun er en av de som viste seg for Jeanne d'Arc i hennes visjoner. I Den anglikanske kirke feires hun den 20. juli; i England ble hennes kult formelt avskaffet i 1969, men er fremdeles latent intakt og over 250 kirker er viet henne. I Norge er blant annet Alstahaug kirke viet St. Margareta, og hun er også opphavet til den kirkelige minnedagen Marit Vassause. I Torpo stavkirke finnes en baldakin med fremstillinger fra hennes liv.

Den ortodokse kirke kaller henne Marina og feirer 17. juli. Hun er også assosiert med St. Pelagia som er lingvistisk det samme som Marina, og skal ha vært kalt Margarito. En ikke-verifisert legende har henne som en transformasjon av den klassiske Afrodite.

Legenden

Margareta ble født rundt 275 i Antiokia i Pisidia som datter av den hedenske presten Aedisius. Etter at hennes mor døde tidlig, oppdro en amme henne i hemmelighet som kristen. Da hun var femten år, bekjente hun sin tro for faren, og da hun nektet å omvende seg, ble hun sendt ut av byen. Men hun fikk ly hos sin barnepike og her gikk hun og gjette sauene.

En dag red den romerske byprefekten Olybrius forbi, og da han så den vakre jomfruen, fikk han lyst på henne og ville han henne som frille eller kone. Men det nektet hun fordi hun hadde viet sitt liv til sin himmelske brudgom Jesus Kristus. Da anga han henne til myndighetene som kristen. Da hun nektet å ofre til avgudene, ble hun torturert og kastet i fengsel. Hun ble pisket, og med jernkammer ble kjøttet revet av kroppen hennes.

I fengselet kom en ildsprutende drage og ville sluke henne, men da hun slo korsets tegn over den, forsvant den. Etter en overlevering slukte dragen henne virkelig, men hun hadde et kors i hånden som vokste til et tre og slik sprengte utysket innenfra. En annen variant sier at korset irriterte dragen slik i halsen at den ble tvunget til å spytte henne ut igjen (hun er skytshelgen for barnefødsler).

Da Margareta neste dag igjen ble ført for prefekten, så han til sin forbløffelse at hun var like hel, enda vakrere enn før. Da hun igjen sa at hun aldri ville tilbe døde avguder, ble hun brent med fakler og kastet i et fat med kaldt vann. Alle var forbløffet over at en så sart jomfru kunne holde ut alle plagene. Plutselig skalv jorden, og jomfruen steg uskadd opp fra fatet. Da folket så dette underet, lot mange seg kristne, men de ble halshogd.

Bøddelen fryktet at flere ville omvende seg, så han tok henne raskt med til retterstedet, hvor hun skulle drepes med sverd. Her ba hun om en kort frist, knelte og ba for sine forfølgere og for de som ville feire hennes minne og anrope hennes navn i sin nød, spesielt mødre. Så bød hun modig nakken frem og ble halshogd. En vennlig enke i Antiokia gravla hennes legeme.

Bildene er hentet fra Kunsthistorisk billeddatabase UiO