Dolk
| Andreas Dolk | |
|---|---|
 «Vandal»
Foto: Nina Aldin Thune | |
| Fødselsnavn: | Andreas Hamran Færø |
| Fødselsdato: | 1977 |
| Fødselsted: | Oslo |
| Nasjonalitet: | Norsk |
| Felt: | Street Art, Kunst |
| Utdannelse: | Maskin og mekanikk, Os og Communication design, Melbourne |
| Utstilling: | Galleri s.e. Bergen 2013 og 2 i 2016 |
| Innkjøpt: | kulturbyråd Henning Warloe, |
Foto: Tone Bratland Åkra Streetart Bergen
Dolk eller Dolk Lundgren har vært pseudonymet til en writer (graffitiartist) fra Bergen.I 2018 fortalte han hvem han er: Andreas Hamran Færø. Han vil bruke kuntnernavnet Andreas Dolk. Dolk, som startet i 2003, er en av Norges mest anerkjente graffitikunstnere. Han representerer grenen street art. I 2013 holdt han en stor separatutstilling i Galleri S.E. i Bergen der han også stilte ut installasjoner. I 2016 hadde han to utstillinger i Galleri SE Rip on og Rip off der han hadde forlatt gatekunsten og arbeidet med nye uttrykk.
|
Jeg kom i kontakt med noen folk i Melbourne som var i street art-scenen og så hvordan de kuttet en sjablong. Jeg syntes det så vanskelig og kjedelig ut i begynnelsen, men da jeg så den ferdige sjablongen på et hushjørne neste dag, vekket det interessen min. Det tok ikke lang tid etter dette før min første sjablong var på samme vegg. Jeg planla aldri å bli street-artist. Jeg fant mitt uttrykk gjennom sjablonger og friheten til å male hvor jeg ville, hva jeg ville, og når det ville passet meg perfekt. Hva jeg ender opp som, er vanskelig å si. Street Art var i såfall begynnelsen, og gjennom denne kunstformen har jeg oppdaget andre. Jeg satser på å bli mer allsidig og finne mitt ultimate uttrykk. Om det er sjablonger eller malerier, vet jeg ikke ennå. | 
|
| Dolk [1] |
Innhold
Bakgrunn
Dolk, Andreas Hamran Færø er født i Oslo men bor i Bergen. Han bodde noen år i Bodø før han og familien flyttet til Bergen og til Os. Nå bor han på Kalfaret. Han gikk på mekanikerlinjen på Os yrkesskole og har studert communication design (grafisk design) i Melbourne. Han har jobbet på et bakeri, og stått på ski i Alpene.
I 2003 ble han interessert i gatekunst, og den første sjablongen han satt opp var sent samme året på en av Melbournes urbane vegger. Dolks virke som gatekunster har utspunnet seg over mange år, og i løpet av denne perioden anslår han selv å ha arbeidet med 200- 300 ulike sjablongmotiv. Han kaller Bergen sin base, og det dukker med jevne mellomrom opp nye Dolk-sjablonger lokalt i byrommet, men han er også stadig på reise for å markere seg andre steder. Dette gjelder særlig europeiske storbyer, og Paris, Praha, Lisboa, Berlin, Barcelona, København, Malmø, Stockholm og London, i tillegg til Stavanger og Oslo, er alle steder Dolk har besøkt og tilført sitt estetiske bidrag. Målet var i 2004 å markere seg i alle de europeiske landene.[2]
Fremgangsmåte
Før en stensil blir laget gjør Dolk et forarbeide. Han jobber lenge med en idé, lager skisser, skaffer rekvisitter, betaler folk for å stå modell, fotograferer, og så begynner arbeidet med å isolere lag for lag og skjære ut en sjablong i papp med skalpell.
|
|
I gjennomsnitt bruker jeg ti timer på å kutte ut en stencil. Det å designe stencilen tar dobbelt så lang tid som selve skjæringen. På en av mine mest avanserte stenciler brukte jeg en uke. |
|
| Dolk[3] |
Før kunsten havner i «gategalleriet» rekognoserer han for å finne en egnet fasade, og så kommer han tilbake på natten for å male. Går alt som det skal kan jobben være gjort på under et minutt. Neste dag er han tilbake for å ta bilde av verket, gjerne med tilfeldig forbipasserende ved siden av.
Anonymitet
Dolk ønsker å være anonym for å slippe mas. Han forklarer hvorfor han holder sin identitet skjult på denne måten:
|
|
Dolk er mitt alias. Jeg vil ikke bli noe kjendis. Jeg holder identiteten skjult. |
|
| Dolk |
|
|
Jeg er ikkje kjendis, det er Dolk som er kjendis. Det er sånn jeg vil ha det, det gjør livet mer avslappet for meg. At folk skal komme og snakke med meg og diskutere - det er jeg ikke interessert i i det hele tatt. |
|
| Dolk |
At han ønsker å verne om sin identitet gjør at han blir interessant som kunstner. Anonymiteten fungerer også som en motvekt til dagens enorme kjendisfokusering.
|
|
Mystikken gjør han som kunstner interessant for folk. Uten mulighet til å knytte bildene man ser opp mot en kunstner må betrakteren kun forholde seg verket |
|
| Linda Myklebust[4] |
Men i 2018 valgte Dolk å stå frem med navn og bilde.
|
|
Som gatekunstner hadde ikke Færø noe valg. Han måtte være anonym, han drev tross alt med noe ulovlig. Som «vanlig» kunstner, er anonymiteten etter hvert blitt mer av en begrensning. – Jeg har vært avhengig av å ha folk som gjør en del ting for meg for å holde meg anonym. Nå kan jeg endelig opprette et selskap i mitt eget navn, for eksempel. I tillegg vil det bli lettere å komme i kontakt med folk som kan være viktige for meg, nå som jeg ikke lenger er anonym, sier Færø, som nå vil bruke kunstnernavnet Andreas Dolk. |
|
| Bergens Tidende, Kjetil K. Ullebø; HAN HAR VÆRT ANONYM I 15 ÅR. FREM TIL NÅ. 19.12 2018 |
|
|
– Jeg kunne melket sjablong-kuen i årevis, tjent mest mulig penger. De fire årene jeg tjente mest, jobbet jeg også enormt mye. Det er ikke viktig for meg å tjene mest, men ved å jobbe så mye, la jeg grunnlaget for at jeg kan jobbe med kunst slik jeg gjør nå. Det viktigste for meg er å kunne uttrykke meg som jeg vil, samtidig som jeg kan leve av det. Være fri. Det er da du har vunnet |
|
| Færø |
Forgjengelige
Verkene er også forgjengelige. En vet aldri når de forsvinner fra gatebildet. En rekke av stensilene som er malt i Bergen har blitt overmalt eller er ødelagt på andre måter.
I «The Last Mona» viser Dolk selv overmalingens logikk han lar så å si Mona Lisa internt i bildet gjøre det andre mennesker ofte gjør med hans kunst i byrommet. Mona Lisa inntar en slags selvutslettende posisjon, som samtidig bare understreker en slags manglende varighet. Verket er på vei mot sin utsletting. Som kommentar til (gate)kunsten og livet er dette riktig godt. Her hjelper det på en måte ikke med noe museum. Kunstens aktualitet er forbigående.
Dette gjør også kunsten interessant og mystisk fordi en aldri vet om den finnes neste gang en besøker den fasaden der verkene er malt.
Utenfor institusjonen
.jpg)
Dolk har malt en stensil på veggen utenfor Stenersens Samling som er en del av Bergen Kunstmuseum med malerier av Munch, J.C Dahl, Tidemand og Gude. På den måten viser han at han ønsker å stå utenfor kunstinstitusjonen.
|
|
Her har du institusjonen, og han er utenfor bokstavlig talt |
|
| Siri Meyer |
|
|
Dette er jo en person som har skapt seg en egen kunstnerisk identitet og et eget kunstnerisk uttrykk gjennom å male rett på betongvegger og gjennom å være altså en helt anonym person. Altså han heter Dolk, men han heter jo noe annet i virkeligheten. Og hva han heter er det ingen som vet |
|
| Siri Meyer |
Om kunsten
Dolk bruker arkitektur for å få frem en helhet i bildene. Verkene blir plassert slik at den urbane arkitekturen blir en del av verket. Han skaper komposisjon på stedet og at han er veldig bevisst på hva han gjør.
Det kan dras paralleller mellom denne type gatekunst og offentlig og stedsspesifikk kunst på 1970 og 1980_tallet, postminimalismen som mente at kunsten ikke er adskilt fra livet. Gatekunstnere tar ikke hensyn til kunsthistorien, de drives mest av kulturelle uttrykk.
|
|
Dolk er en poetisk gatekunstner. Han fremmer et visuelt uttrykk som alle kan forholde seg til. Jeg vil kalle kunstformen hans demokratisk fordi den er lett tilgjengelig og forståelig for folk. |
|
| Linda Myklebust[5] |
Verkene blir brukt og tatt bilder av. Disse bildene blir publisert på nett og kommentert. Brukerne skaper nesten nye verk. Dette er kunst som en fritt kan avbilde og bruke da det ikke er noen kunstnerorganisasjoner som skal ivareta kunstnerens rettigheter som ikke tillater at kunsten blir brukt, en demokratisk kunst og en åpen kunstform som folk kan ta til seg på en annen måte enn tradisjonell kunst i gallerier.
Men om kunstformen er åpen, er kunstnerne stort sett stumme som østers og prøver å ivareta sin anonymitet. Hva som skjer med med kunsten etter den er malt bekymrer ikke Dolk seg om:
|
|
Etter at jeg har malt på gaten forventer jeg ikke at bildet blir malt over eller rammet inn. Min jobb er å male bildet, hva som skjer med det driter jeg i. |
|
| Dolk[6] |
London
Dolk er også kjent i London der bildene hans er blitt forvekslet med Banksys. Det ble spekulert i om Dolk kunne være et pseudonym for Banksy da de har en del stilistiske likheter, men dette er blitt avvist.[7]
I Bergen
I Bergen finnes en rekke sjablonger laget av Dolk. Lenge kunne en se en sjablong av ordfører Herman Friele under John Smørsbro, men den ble overmalt av Veivesenet 28 august 2007. Kaffekongen var fremstilt med lue og hendene i «West Side»-posisjon, og ordførerkjedet erstattet av en skikkelig bling-bling-lenke med svært dollartegn. Ordføreren selv var svært smigret over kunstverket. En rekke av stensilene blir etterhvert overmalt eller ødelagt på andre måter, og til slutt finnes bare fotodokumentasjonen tilbake.
Daværende finans- og kulturbyråd Henning Warloe hadde ett av Dolk sine arbeider på kontoret i 11. etasje i Bergen rådhus. Bildet viser Kronprins Haakon med en bursdagskrone i papp fra Burger King. Et av Dolks arbeider er blitt vernet med glass, og han har utført noen utsmykkingsoppgaver.
Utstilling i Dublin
I april 2007 var Dolks bilde «Che» stilt ut i baren «4 Dame Lane» i Dublin, sammen med verk av blant annet Banksy.
Jonathan Lynn, som jobber i baren og er ansvarlig for utstillingen gjennom arrangørgruppen «Anewspace», oppdaget Dolk gjennom nettsiden Pictures on Walls, der det er mulig å bestille avtrykk av kunstnerens verk. Lynn mener Dolk er en utrolig taletfull fyr.
|
|
Verka hans er smarte, og klarar å illustrera ein tanke me alle har hatt i bakhovudet |
|
| Jonathan Lynn om«Che»[8] |
.
Lofoten
En del hus ble malt av Dolk og Pøbel i 2008. Målet til de to var å flytte det urbane kunstutrykket ut i ingemannsland. På fraflyttede hus malte de opp motiver som dekker hele veggen. Samtidig fikk ett og annet hus fått besøk på innsiden… Stort sett spurte de om lov til å gjennomføre dekoren – og de var overrasket over hvor raskt lofotingene har tatt i mot det nye uttrykket.
Konsekvensen av prosjektet var at folk i nærområdet i Lofoten begynte å se på husene på en ny måte. Enkelte prøvde å fotodokumentere alt som ble gjort av disse to i Lofoten, og siden det ikke ligger noen kart med komplett oversikt, var det jungeltelegraf og internett som var hjelpemidlene.
Nye ideer
.jpg)
Etter å ha malt sine kunstverk ulovlig på fasader i Berlin, København, Bergen, Barcelona, Oslo, Lisboa, Stockholm, Praha og Melbourne, jobber han nå med ideer til sin første separatutstilling.
Men først skal han male en gigantisk vegg i Tokyo, Japan.
|
|
Det handler jo om å bryte litt grenser og pushe seg selv, og ta det til det neste level. |
|
| Dolk |
Lovlig kunst
Dolk ønsker å lage lovlig kunst. Han har unngått å bli pågrepet, men vil nå fokusere på lovlig kunst. Han innrømmer at han blir stresset når det fare for å bli tatt på fersken stensiler og sprayflasker. Derfor er han begynt å spørre om tillatelse noe han og Pøbel gjorde i Lofoten.
|
|
Nå har jeg gått mer og mer inn på en mer lovlig måte å jobbe på. Det her hadde vært litt stress å gjøre ulovlig, rett ved siden av hovedveien i Lofoten |
|
| Dolk |
|
|
Det er jo stress i byene og, men jeg har forsåvidt ikke malt siden 20006 på gatene i Bergen. Jeg har stort sett bare malt ute i Europa; i Berlin og andre storbyer: Lisboa, Barcelona, |
|
| Dolk |
Male i natur
Dolk ble lei av fokuset han fikk i byen og begynte å male i natur. Dette begynte med at han og kollegaen Pøbel malte på en rekke nedlagte hus i Lofoten.
|
|
Rett og slett male i natur, som er mitt nye konsept, ikke bare i Lofoten, men male i ingenmannsland der ingen venter å finne «street art» |
|
| Dolk |
Han mener et er mer interessant når en turgåer ser bildet hans på Ulriken eller et annet sted, fordi inntrykket blir et helt annet. Han tror turgåeren kanskje på hvorfor han jeg var der og malte.
Han jobber også med mer provoserende bilder enn dem han har malt på fasader i byer og i naturen. Han finner inspirasjon i drømmer, i filmer, og i ting han observerer rundt seg. Derfor har han alltid med skisseblokk.
|
|
Jeg har litt kritisk sans. Jeg lager på en måte ting som ikke passer på gaten og, som kan være litt for støtende. Jeg jobber mot en utstilling nå som kan være mer i den stilen der som jeg ikke kan male på gaten. |
|
| Dolk |
Bybilde eller kunstgalleri?
På spørsmål om gatekunsten skifter kontekst når den blir lovlig og flyttes fra bybilde til kunstmuseum og om den da mister sin kraft og sitt budskap svarer han:
|
|
Jeg har ingenting imot det, men street art hører hjemme på gaten og kan miste mye av kraften i et galleri. En viktig del av street art er at bildene blir født og dør på gaten. De er utsatt for mange farer; noen kan male over bildet ditt, tagge det, skrive på en snakkeboble, toye deg, vær og vind får det til å eldes. Slik lever bildet et liv i forandring. Jeg har aldri tatt meg nær av at mine egne bilder har blitt utsatt for noen av disse tingene, fordi det er uunngåelig i lengden at de varer evig. Men det er selvfølgelig ikke hyggelig om bildet bare lever en uke. I et galleri faller alle disse elementene vekk, og bildet lever et trygt, langt og sikkert kjedeligere liv. |
|
| Dolk[9] |
- Silketrykk
Utstilling i Bergen 2013
|
|
– Jeg tror at tiden er inne til å si at hvis han ikke allerede er det, kommer Dolk til å bli den mest kjente kunstneren fra Bergen siden Edvard Grieg. Denne utstillingen tror jeg viser Dolk på nye veier, i ferd med å finne et nytt uttrykk. |
|
| Henning Warloe |
Utstillingen skulle markere et ti-års jubileum og vise forskjellieg sider av arbeidet hans. Den hadde en rekke bilder, med nye og kjente motiv på lerret og på nye måter.
I tillegg til bildene hadde utstillingen to installasjoner «Puppy Love» er en videreutvikling av sjablongen med en hund som har seg med Star Wars-roboten R2D2 som har vært på forskjellige steder i «gategalleriet» før. Denne gangen har han brukt en utstoppet ulv. I «Goldrush» ser en moskus ut over lokalet fra toppen av to spillmaskiner mens kronestykkene ligger strødd rundt.
En rekke av bildene viser Dolk som samfunnskritiker der han kommenterer med en undertone av både alvor og ironi. Noen av motivene er sterke og aktuelle.
- Installasjoner
«Goldrush»
Foto: Nina Aldin Thune
Stensilen «Puppy Love» som var i «gategalleriet»
Foto: Nina Aldin Thune
Innstallasjonen «Puppy Love»
Foto: Nina Aldin Thune
Innstallasjonen «Puppy Love»
Foto: Nina Aldin Thune
- Stensiler på lerret
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Dolk har brukt kjente sjablonger på en ny måte med å la dem bli selve kunstverket i lett bearbeidet form. Det gir en interessant transparant virkning, og skyggen av motivet i åpningene i sjablongen blir en del av bildet.
- Gamle motiv på en ny måte
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Tre bilder viser hvordan en stensils liv på gaten kan være og hvordan den kan bli endret over tid. Første bildet viser en stensil, fargelegging av den og hvordan den kan bli etter en tid i gategalleriet. De tre bildene kan oppfattes som en kommentar til forskjellen mellom å male på gaten og å vise bilder i et kunstgalleri.
- Utvikling
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
- Andre motiv
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Dolk endrer uttrykk
I 2016 hadde Dolk to utstillinger Rip On og Rip off på Galleri SE i Bergen. Begge utstillingene hadde kunstverk med helt forskjellig uttrykk.
Rip on /rip off er et utrykk som brukes om en smuglermetode på flyplasser, der smuglere planter narkotika på intetanende medpassasjerer før sikkerhetskontrollen og så plukker den opp igjen på andre siden. Dermed slipper smugleren selv unna scannere, narkohunder og kontrollørers behanskede hender.
Dolk kalte utstillingen nettopp dette fordi han likte ideen om at han smugler inn sine egne arbeider inn på sin egen utstilling.
Rip on hadde store og kostbare aluminiumsplater (over 2m x 2m), som var blitt bøyd til å immitere det klassiske lerret, for deretter å bli overflatebehandlet med en blank sort aluminiumslakk. Prikken over i’en på håndtverket var hvordan DOLK vandaliserete verket ved å lage en relativt brutal ripe midt over overflaten med bruk av… en nøkkel.
Verkene var i tillegg håndlaget av profesjonelle bilmekanikere, så ingenting var masseprodusert, noe som gjorde dem kanskje til og med enda mer lukrativ enn et kjøretøy.
|
|
Nøkler, ja. Jeg føler at det er noe interessant ved at den samme nøkkelen som skraper opp billakk også åpner en ny kunstverden for meg. Nøkkelen følger meg også videre. Den neste store greien jeg gjør skal hete «Low key |
|
| Dolk |
- Rip on
Rip Off viser p hvordan belysningen ’treffer’ lerretene og stiftene, og hvordan dette får verkene til å skinne mot oss. Dette skaper et variert og levende uttrykk. Bildene var laget ved å stifte papir på lerret først, deretter for å rive det av og gjenta det samme med ett hundre tusen stifter. Stiftingen var også utført på en måte som skapte. dybde, kombinert med en farget grunning, enten grønn, rosa, rød, sort eller hvit.
|
|
– Rip off delen består av masse kjente bilder, som jeg har stiftet opp og revet ned. Her er jeg både opprører og autoritet, ved at jeg setter opp mitt anarkistiske budskap på en vegg og blir sensurert. Likevel fortsetter jeg. Denne dansen mellom opprører og autoritet blir et felles utrykk. Det blir som et landskap av sensur |
|
| Dolk |
- Rio off
|
|
Mitt liv er min kunst og uten kunst er jeg ingenting. Jeg angrer ikke noe på at jeg har valgt kunsten fremfor alt annet. Ingenting jeg har gjort har vært enkelt, og jeg har aldri gått tilskudd eller offentlig støtte, heller har jeg ikke søkt om slik støtte. Denne mentaliteten har vært en integrert del av min kunstneriske praksis. |
|
| Dolk |
|
|
«Jeg følte ikke lenger et ønske om å jobbe med stensilkunsten. Den delen av livet mitt er på vent. Alle ville sjablonger, bortsett fra meg. Jeg hadde vokst fra dem. Jeg følte også at mine ideer ikke lenger var noe eget, mitt, og fant det stadig mer vanskelig å uttrykke i nye verk. |
|
| Dolk |
Noen kjente arbeider
«Che» fra 2007 som fremstiller en sigarrøykende Che Guevara som stolt peker på sin egen t-skjorte med det ikoniske portrettet fra 1960 tatt av Alberto Korda av Che Guevara.
Verket «Spray» er en vri på det ikoniske bildet tatt av Eddie Adams fra Vietnamkrigen hvor general Nguyễn Ngọc Loan henretter Vietcong krigsfangen Nguyễn Văn Lém ved å skyte ham i hodet. Dolk har i sitt verk byttet ut hodet med en blomst og pistolen med en sprayflaske. I Bergen ble «Spray» vernet av Bergen kommune i 2009 ved å ramme det inn i beskyttende plast.[18] Denne stensilen kunne sees fra flere steder over hele byen, men i dag er det kun den vernede utgaven igjen.
Verket «Burger King» fra 2006 er laget i tre utgaver hvor både Prince Charles, kong Harald og kronprins Haakon fremstilles med en bursdagskrone i papp fra Burger King. Tidligere finans- og kulturbyråd Henning Warloe hadde dette orginalarbeidet av Kronprins Haakon på kontoret sitt i Bergen rådhus. Bildet viste Kronprins Haakon med en bursdagskrone i papp fra Burger King.
Verket «Friele» fra 2007 fremstiller Bergens tidligere ordfører Herman Friele i hip-hop positur med lue og ordførersmykket erstattet med en «bling-bling»-lenke med digert dollartegn. «Kunstneren fremstiller meg på en sprelsk måte, synes jeg. Spennende,» sa Herman Friele om stensilen.[
Prosjektet «Ghetto Spedalsk» fra 2008 var et samarbeid mellom Dolk og Pøbel hvor målet var å flytte det urbane kunstuttrykket ut i ingenmannsland. De malte heldekkende stensiler på veggene til ca. 20 fraflyttede hus i Lofoten. Prosjektet fikk stor internasjonal oppmerksomhet i flere ulike land.
I 2010 laget Dolk tre kunstverk til det da nyåpnede Halden fengsel, verkene dekker veggene i luftegården.[10] I 2010 fikk Dolk og Pøbel pryde både Jernbanestasjonene på Oslo S og Trondheim S. med ulike verk fra sin karriere[11]
I 2011 holdt han er separatutstilling i Oslo.[12] som inneholdt 10 nye stensiler.
2011 var Dolk en av flere kunstnere som fikk dekorere veggene på Norges Handelshøyskole som en del av prosjektet «......CAPITALISM?».[13]
Bilder tatt i «gategalleriet» i Bergen
«Grenade lovers»
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Love hurts
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
«Pappa»
Foto: Nina Aldin Thune
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
«The Last Madonna»
Foto: Nina Aldin Thune
.jpg)
.jpg)
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Foto: Nina Aldin Thune
Tidslinje
- 2003 - Lager sitt første gatekunstverk i Melbourne Australia der han har studert grafisk design
- 2003 - Det dukker opp Dolk-bilder i Bergen
- 2005 - Kollektivutstillingen «Unge spor (s)» på USF-Verftet i Bergen
- 2006 - Invitert til Banksys «Santa´s Art» i London
- 2007 - Bildet av Harman Friele under John Smørsbro blir overmalt av vegvesenet
- 2007 - Lager «Che»
- 2007 - Lager verk til Fysak i Bergen
- 2008 - Prosjektet »Ghetto Spedalsk» i Lofoten sammen med Pøbel
- 2009 - Et Dolkverk i Strømgaten sprayet på en komunal bygning blr rammet inn
- 2010 - Blir kåret til Bergens beste gatekunstner av Bergens Tidende
- 2010 - Er representert på samtidsutstillingen «BGO Vol. 1« i regi av Kunstmuseene i Bergen (KODE)
- 2010 - Lager tre verk til luftegården i nye Halden fengsel
- 2010 - Lager verk til Kvarteret i Bergen
- 2011 - Holder separatutstilling på OSL Contemporary
- 2011 - Deltar i NHHs «Captialism»-prosjekt
- 2012 - Tre verk er med på samtidskunstauksjonen «Contemporary av Blomqvist i Oslo «Balaclava Girl», «Girl With Teddy» og «Grenade Lovers»
- 2013 - Verk på USF Verftet
- 2013 - Utstilling i Galleri SE Bergen
- 2013 - Bergen kommune bevilger penger for å bevare 10 kunstverk i Bergen
- 2016 - Rip on i Galleri SE Bergen
- 2016 - Rip off i Galleri SE Bergen
- 2018 - Dolk står frem med navn Andreas Hamran Færø og bilde
Andre bilder
Foto: Annelogue
Foto: Cathrine Idsøe
Foto: Cathrine Idsøe
Foto: Cathrine Idsøe
Foto: Cathrine Idsøe
Foto: Morten Hammer
Foto: John Erling Blad
Foto: Justis- og politidepartementet
Utstillinger, festivaler og prosjekter
- 2004, «Dolk vs. Strøk», Tilsammans, Bergen, Norge.
- 2005, «Unge(s) spor», USF Verftet, Bergen, Norge.
- 2006, «Santa's Ghetto», 15 Oxford Street, London, England.
- 2006, «Nuart Festival», Stavanger, Norge.
- 2007, «Difusor», Barcelona, Spania.
- 2007, «Nuart Festival», Stavanger, Norge.
- 2008, «The Cans Festival», London, England.
- 2008, «Urban Affairs: Streetart and Urban Art Exhibition», Berlin, Tyskland.
- 2008, «Nuart Festival», Stavanger, Norge.
- 2008, «Graffle 2», Bristol, England.
- 2008, «Saints & Sinners», Soho, England.
- 2008, «Ghetto Spedalsk», Lofoten, Norway.
- 2009, «Fame Festival», Grottaglie, Italia.
- 2010, «BGO1», Bergen, Norge.
- 2010, «Kaviar Factory», Henningsvær, Norge.
- 2010, «Nuart Festival», Stavanger, Norge.
- 2010, «Brooklynite Gallery», New York, USA.
- 2011, «Outside In: International Urban Art Exhibition», Stavanger, Norge.
- 2011, «OSL Contemporary», Oslo, Norge.
- 2012, «.......CAPITALISM?», Norges Handelshøyskole, Bergen, Norge.
- 2012, «Nuart Festival», Stavanger, Norge.
- 2013, to verk på USF Verftet, Bergen Norge
- 2013, «Wildlife» Galleri S . E, Bergen. Norge
- 2016, «Rip on» og «Rip off» Galleri S . E, Bergen. Norge
Referanser
- ↑ Fine Art: «Et anonymt intervju med DOLK»
- ↑ Myklebust, Linda:Gatas tekstur. Dolks relasjonelle billedunivers side 15
- ↑ Graffiti. no
- ↑ Gatekunst blir masteroppgave
- ↑ Gatekunst blir masteroppgave
- ↑ Mot veggen
- ↑ The giant org
- ↑ Bergensk gatekunst stor i Europa
- ↑ Fine Art: «Et anonymt intervju med DOLK»
- ↑ Ba.no - Med «Dolk» i ryggen Publisert: 08.04.2010.
- ↑ NRK.no - DOLK og PØBEL på stasjonen Publisert: 28.04.2010.
- ↑ OSL contemporary artists
- ↑ Bt.no - Dolk pryder NHH Publisert: 01.09.2011.
Litteratur
- Aamundsen, Martin Berdahl, Horvei, Øivin (red); Street art Norway, Oslo 2010, ISBN 978-82-997687-9-5
- Aamundsen, Martin Berdahl, Horvei, Øivin (red); Street art Norway Vol. 2, Oslo 2012 ISBN 978-82-930531-2-5
- Myklebust, Linda: Gatas tekstur. Dolks relasjonelle billedunivers pdf Masteroppgave i Kunsthistorie. UiB 2008
- Bergens Tidende, Kjetil K. Ullebø; HAN HAR VÆRT ANONYM I 15 ÅR. FREM TIL NÅ 19.12 2018 (betalingsmur)
Eksterne lenker
- Hjemmeside
- Fine Art: «Et anonymt intervju med DOLK»
- Dolk gjør det skarpt i London Nrk
- The giant org
- Graffiti. no[1]
- Studvest
- Bergensk gatekunst stor i Europa[2]
- Bergens Tidende: «Jeg savner å bare være meg»
- BT.no: Vegvesenet ødela Friele-grafittien
- BT.no: - Graffiti fungerer ikke i galleri
- Gatekunst på byrådskontoret[3]
- Dolk gjør det skarpt i London
- Graffitikupp for bergensk musikkmiljø
- Dolk Lundgren stencils
- Gatekunst blir masteroppgave [4]
- Gatekunsthistorikeren[5]
- Bergens tidende: Solgte for 200.000 på noen timer[6]
- Bergens Tidende: Gatens parlament 12.07.08[7]
- Aftenposten:«Jeg digger tanken på street art i ingenmannsland»
- Dolk flickr
- Dolk pool på flickr
- NRK: «Urban kunst midt i ødemarka »
- Tv2 «Norsk gatekunstner med soloutstilling i London»
- BA: «Med Dolk i ryggen»
- NRK: «Dolk og Pøbel på stasjonen
- Pig, 2010 Objektnummer 38739-23
- Tv2 «Anonymitet er gull»
- Flickr:brooklynitegallery's photostream
- Bomblog: Art Image for the People
- Bergens Tidende: «Bergens beste gatekunst»
- Bergens Tidende: «Dolk vil bli «stueren»»
- Tv2 «Kunsteliten lar seg Dolk(e) med skitten street-art» besøkt 3. september 2011
- OUTSIDE IN Katalog 2011
- OSL contemporary artists
- BA: «Derfor valgte ikke DOLK Bergen»
- Bergens Tidende: «Dolk pryder NHH
- Bergens Tidende: «Dolk selger så det suser
- BA: «Solgte for mer enn én million på to minutter»
- Dolkblog
- Bergens Tidende: «Splitter ny Dolk til USF Verftet»
- NRK: «Tar for alvor steget inn i kunstgalleria»]
- Bergens Tidende: «- Den beste følelsen er å komme seg helskinnet hjem. Det er da man kan nyte å ha malt noe ulovlig»
- Bergen kommune: «Bevarer Dolk-arbeider i Bergen sentrum »
- Bergens Tidende: «Her er DNBs hemmelige Dolk»
- Dolk i Lofoten
