Due

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Due over døpefonten i Moster gamle kirke som symboliserer Den Hellige Ånd
Foto: Nina Aldin Thune

Duen både et symbol i antikken og ofte brukt som kristent symbol i den tidlige kirkekunsten. Duen er blitt sett på som symbol for renhet og fred.

Bruk i kunsten

I Bibelens fortelling om Noahs ark sender Noah ut en due som kommer tilbake med en oljekvist i nebbet som viser at Gud har sluttet fred med menneskene siden flommen er stoppet.

Sitat Duen kom til ham i kveldingen, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at det var blitt mindre vann på jorden. Sitat
1.mos. 8:11

I følge Moseloven var duen ren og ble derfor brukt til offer for renselse etter en barnefødsel. Josef bærer ofte to hvite duer i en kurv i scenen der Jesus blir presentert i Tempelet.

Sitat Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren. De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger. Sitat
Lukas 2:22-24

En due er også ofte på toppen av Josefs stokk for å vise at han var blitt valgt til å bli Jomfru Marias ektemann. Duen ble også sett av faren til Katarina av Siena over hodet hennes mens hun fremførte bønner.

Den hellige ånd

Den viktigste bruken av en due i kristen kunst er som symbol for Den hellige ånd.

I følge Matteus 3, 16, kom Den hellige ånd i form av en due ned over Jesus da han ble døpt.

Sitat Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.» Sitat
Johannes 1:32-34

På grunn av dette ble duen symbol for Den hellige ånd og finnes ofte i forbindelse med tidlige fremstillinger av dåp. Den symboliserer også den kristne sjelen, ikke den menneskelige sjelen i seg selv, men sjelen som Den hellige ånd bor i og da særlig når sjelen har blitt fri fra det fysiske slitet og har gått inn i herligheten. Et peristerium, eller «dåpsdue» ble mye brukt tidligere, og er fremdeles i bruk i ortodoks kristendom som dåpstabernakel. Duen som symbol

Gamle forklaringer

Det finnes også gamle forklaringer på duen som et kristent symbol som referer til den som et symbol på Kristus. Ireneaus sier på 100-tallet at tallet 801 både er summen av den numeriske verdien i ordet «due» på gresk (Ρεριστερα) og summen av verdien av bokstavene alfa og omega som refererer til Kristus. Due med oljeblad i nebbet ble av kirkefedrene sett på som et symbol på på Kristus som kom med frelse til menneskeheten gjennom korset. Denne fortellingen fra Bibelen gjorde også at duen ble et fredssymbol.

Våpenskjold

Due alene eller due med kvist eller blad i nebbet er brukt i mange våpenskjold, særlig for geistlige personer, bl.a. på 1600-1700-tallene for norske prester (mange i Hans Krags bok Norsk heraldisk mønstring). I vår tid har Kypros' riksvåpen en flygende due med kvist i nebbet. Duer i våpenskjold kan også være sittende med vingene sammenslått eller gjengitt på andre måter. En due finnes i mange norske slektsvåpen, bl.a. for slektene Arntzen, Blehr, Due, Fougner, Seip og Sommerfeldt (disse og flere andre i Hans Cappelens bok Norske slektsvåpen). En due kan være figur i skjold (skjoldmerke) - alene eller sammen med andre figurer - og den kan være plassert på issen til hjelmen (hjelmtegn).

Moderne kunst

En særlig kjent due er i Pablo Picassos strektegning av en flygende due med kvist i nebbet. Den finnes gjengitt som fredssymbol på plakater, frimerker m. m.